Torsdag 6. januar 2011
Splitter «Gaza-legene»
Mann mot mann: Under Gaza-krigen opererte de skadde skulder ved skulder. Nå står Mads Gilbert og Erik Fosse på hver sin side i debatten om lokalsykehus.

To av de mest profilerte legene i Norge, Mads Gilbert og Erik Fosse, står på hver sin side i striden om de norske lokalsykehusenes framtid. Legene er kjent for sitt sterke engasjement, og er ikke minst kjent som «Gaza-legene», etter sitt arbeid på Gazastripen under krigen i 2009.


Erik Fosse, til daglig leder for intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus, ønsker økt sentralisering. Mads Gilbert, leder for akuttmedisinsk avdeling ved universitetssykehuset i Nord-Norge, vil satse tyngre på lokalsykehusene.


- Hvis vi hardhendt sentraliserer akuttfunksjonene, legger vi til systemforsinkelser i behandlingen som er helt uakseptable og unødvendige. Tida er en så viktig faktor at hvert minutt forsinkelse øker dødelighet og organskader, sier Gilbert til Klassekampen.


Diametralt motsatt syn


Gilbert mener at den teknologiske utviklingen dermed styrker, ikke svekker, argumentene for lokalsykehusene.


Erik Fosse gir uttrykk for et diametralt motsatt syn. I et intervju med Klassekampen i fjor sier han at den teknologiske utviklingen i helsevesenet kan sammenliknes med overgangen fra håndverksproduksjon til industriproduksjon.


Den avanserte helseteknologien krever etter hans syn en stadig mer kompleks organisering, med stadig mer spesialisert arbeidskraft.


- Vi er blitt mer og mer teknologiavhengige, og det gjør at vi må organisere oss på en mer komplisert måte. Set betyr sentralisering, sa Fosse til Klassekampen.


Gilbert er uenig.


- Jeg har respekt for Eriks synspunkter, men han mangler en forståelse for de akuttmedisinske utfordringene utenfor de store byene. Kunsten her er nettopp å finne balansepunktet mellom kravene de tidskritiske akuttilstandene stiller, og mulighetene høyteknologien gir. Denne debatten har vært altfor vulgær hittil. Sammenholder man tidskravene og Norges geografi kommer man ikke utenom god akuttberedskap på lokalsykehusene.


Motvirker tidstyver


Nøkkelspørsmålet i kampen om lokalsykehusene er hvor det skal være akuttfunksjoner og fødselstilbud. Ifølge Gilbert er det nettopp det å ha akuttfunksjonene spredt i mange lokalsykehus som er nøkkelen for framtida.


- Det handler om å få ned alle forsinkende ledd, «tidstyvene» som tar liv, sier han.


Han viser til at både ved hjerteinfarkt og hjerneslag er tida avgjørende. Det er et optimalt «90-minuttersvindu», der pasientene bør få den første behandlingen. Ved skader og traumer er tida enda knappere. Han mener det mest fornuftige er å ha et utbygd nett av lokalsykehus som kan sørge for den umiddelbare stabiliseringen og diagnostiseringen, og at man deretter formidler pasientene videre for sentralisert, avansert behandling på større sykehus.


- Dette samspillet er det helt naturlig å styrke, ikke svekke. Det er å slå inn åpne dører når man sier at avansert kirurgi skal sentraliseres. Det er alle enige om. Lokalsykehusenes fagfolk er ikke dumme og de driver ikke avansert hjerne- og kreftkirurgi lokalt.


Spesialisering


En god modell for samarbeid mellom lokalt og sentralt mener Gilbert finnes på Røros sykehus. Der har de fått desentralisert planlagte ortopediske inngrep fra St. Olav. Dermed sikres sykehuset på Røros ro rundt de lokale funksjonene, St. Olav avlastes, og Rørossykehuset får bedre akuttberedskap.


- Det er en vinn-vinn-situasjon, og burde blitt gjort i alle helseforetak, sier Gilbert.


Den viktigste skyteskiven for Gilberts kritikk av organiseringen av helsevesenet er de sentrale politiske myndighetene.


- De har totalt latt være å løse den helsepolitiske oppgaven det er å lage en nasjonal sykehusplan. Det trengs større politisk ansvar i å si hvem som skal gjøre hva, og hvordan vi skal organiseres. I dag varierer det fra helseforetak til helseforetak, sier han.


- Dette har også en samfunnsmessig dimensjon. Lokalsykehusene har betydelig økonomisk betydning som hjørnesteinsbedrifter.


- Dette kaller Fosse å blande distriktspolitikk og medisin. Han sier at «sykehusene blir et gissel for distriktspolitikken». Har han et poeng?


- Hvis det var slik at lokalsykehusene drepte pasientene var det det, men det stemmer selvsagt ikke. Tvert om. Ta for eksempel sykehusinfeksjoner, den 4. største dødsårsaken i vesten, som er et mye større problem ved store sykehus enn små lokalsykehus. Det samme gjelder multiresistente bakterier. Jeg vil be de som sier det går dårlig ved lokalsykehusene komme med robust dokumentasjon. Vi som er for lokalsykehus er like opptatt av kvalitet og fagmedisinsk argumentasjon som alle andre. Vi er ikke romantikere.


Været begrenser


Et argument som ofte brukes, sist av SV-er og lege Olav Gunnar Ballo, er at vi har et mye bedre transportsystem nå enn da nettverket av lokalsykehus ble bygd opp. Heller ikke her er Gilbert enig.


- Rikshospitalfolkene tror at man alltid kan fly folk til et sentralisert sykehus. Slik er det ikke her i nord. Vi har en fantastisk luftambulanse i Norge, men den er avhengig av værforhold. Jeg skal ha helikoptervakt neste uke, og vi må vinterstid ofte kansellere akutturer på grunn av værforhold. Da spiller lokalsykehusene en vital rolle.


- Er det ikke en forskjell på Nord-Norge og situasjonen på Østlandet eller i Midt-Norge her?


- Nei, dette gjelder for eksempel Vestlandet og dalførene på Østlandet også.


Flere nyanser


- Denne debatten splitter både venstresida og legestanden, noe uenigheten mellom deg og Fosse illustrerer. Skjønner du at det kan være vanskelig for oss lekfolk, eller politikerne å vite hva som er riktig?


- Vi må nyansere og detaljere debatten, men først og fremst rydde i begrepene, og oppgavefordelingen. Moderne medisin gir oss unike muligheter for et planlagt og konstruktivt samspill mellom de store og små sykehusene. Vi kan snu problemstillingen og systematisk å flytte enkle medisinske oppgaver som visse kirurgiske ”kalde” inngrep fra de store sykehusene til lokalsykehusene, og slik frigjøre kapasitet og avlaste de store, samtidig som vi bygger kompetanse og beredskap lokalt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.39
Mandag 12. november 2018
IKKE RØR! Stjørdal kommune har for mange barnehager, men på tross av støtte fra et enstemmig bystyre får de ikke lov å kutte antall plasser hos private. Nå drøfter Stortinget lovendring.
Lørdag 10. november 2018
DYRT: Zerokonferansen omtaler seg selv som Norges viktigste møteplass for alle som er opptatt av klima. Men hvis vanlige folk skal med, må prisen ned, sier Natur og Ungdom.
Fredag 9. november 2018
FALL: Gapet mellom nivået på den statlige bostøtten og boutgifter i storbyene har økt dramatisk, viser ny rapport. Byene får en ekstraregning på flere hundre millioner.
Torsdag 8. november 2018
FRAFALL: Ungdom som faller ut av videregående fanges opp for seint, sier Jan Bøhler.
Torsdag 8. november 2018
KLAR MELDING: Leder for FNs klimapanel Hoesung Lee vil nødig fremstå alarmistisk. Men forskningen er entydig: Vi har dårlig tid, sier han.
Onsdag 7. november 2018
SAMLING: Ap, Sp og SV har reint fleirtal i Klassekampens novembermåling. Etter å ha blitt vraka av KrF er Jonas Gahr Støre klar for å samkøyre med dei raudgrøne.
Tirsdag 6. november 2018
KOSTBART: Jakten på de tapte Terra-pengene har gitt store inntekter til advokatene som det siste tiåret har jobbet med saken.
Mandag 5. november 2018
STRID: Når abortloven nå er på forhandlingsbordet, vil Senterpartiet fremme forslag om å fjerne den omstridte retten til tvillingabort. Ap går for fort i vranglås, mener Kjersti Toppe.
Lørdag 3. november 2018
DELT: Sentrale partifolk tror det kan ta tid å samle fløyene i KrF etter partiets skjebnelandsmøte på Gardermoen i går.
Fredag 2. november 2018
NEI: Dersom KrFs høyrefløy vinner fram på dagens skjebnemøte, forsvinner sentrum i norsk politikk, advarer Anne Enger.