Fredag 12. november 2010
Kulturen blør i Europa
Flere europeiske land kutter

Under andre verdenskrig foreslo britenes finansminister å kutte i statlig støtte til kunst for å finansiere krigsinnsatsen. Det fikk Winston Churchill til å svare: «Hva skal vi da slåss for?». Den holdningen er på vikende front i dagens regjering. Nylig vedtok britene å kutte sine kulturbudsjetter med hele 24 prosent. Og over hele Europa er bildet det samme.


I oktober offentliggjorde nederlandske Sica, et senter for internasjonal kultur som sorterer under landets undervisnings- og kulturdepartement, en rapport som slår fast at «et Damoklessverd truer europeisk kultur - i noen land henger den i en veldig tynn tråd».


Ifølge den pessimistiske rapporten er kultursektoren særlig hardt rammet i land som Belgia, Nederland, Kroatia, Latvia, Litauen, Portugal og Storbritannia. Men også i Hellas, Tyskland og Italia skjærer politikerne til beinet.


- Jeg kan ikke husket at det noensinne er kuttet så hardhendt på kulturfeltet, sier Jørn Langsted, professor og forsker i kulturpolitikk ved Århus Universitet.


Vil vise handlekraft


Langsted mener de drastiske nedskjæringene avslører en «dypt deprimerende» kunst- og kulturforståelse blant europeiske politikere.


- Dette illustrerer at det kulturpolitiske området blir betraktet som kremen på kaka, noe det offentlige kan befatte seg med i gode tider, men som i nedgangstider ofte anses som mindre viktig, sier han.


Samtidig bør man ikke undervurdere symbolverdien av å la kulturen få unngjelde når en økonomi skal gjenreises, påpeker professor Uffe Østergaard ved Handelshøyskolen i København.


- Det er en billig måte å vise handlekraft på som jo ikke har så mye å si for budsjettene som helhet. Derimot får man ofret et kjøttstykke på flertalls­populismens alter. Jeg er sikker på at Geert Wilders’ forslag om å fjerne støtten til symfoniorkestrene ville fått kjempestort flertall i en eventuell folkeavstemning i Nederland. Grusomt, synes jeg, men jeg er jo en elitist, sier Østergård.


Også Jørn Langsted ser på kuttene som symbolpolitikk, siden de ikke gir særlig stor inntjening i regnskapet som helhet.


- Kulturbudsjettene står for mindre enn én prosent av brutto nasjonalproduktet i hvert land, så i den store sammenhengen monner dette lite. Men man får skåret et billig poeng på å være hardhendt mot kulturen, sier han.


Ifølge leder ved det danske Center for Kulturpolitiske Studier, Dorte Skot-Hansen, viser nedskjæringene at demokratiene i Europa ikke har lykkes med den overordnede oppgaven å gjøre kunsten demokratisk og tilgjengelig for folk flest. Det bør være en tankevekker, mener hun:


- Hvis vi ønsker å være innovative og kreative og hevde oss i konkurransen på verdensbasis, er kunst- og kultursektoren et kjerneområde å satse på. Den er et idéverksted som skaper nye ideer og verdier for samfunnet som helhet, sier Skot-Hansen.


Hun advarer samtidig mot at kuttene vil ha langt større konsekvenser for samfunnet enn den kortsiktige økonomiske gevinsten.


Frankrike mot strømmen


I Frankrike går politikerne motsatt vei. 30. september kunngjorde kulturminister Frédéric Mitterrand at departementet i 2001 øker sine budsjetter med 2,7 prosent: «Selv om de fleste velger å gjøre til dels betydelige kutt i sine kulturbudsjetter, prioriterer Frankrike annerledes. Kulturtilbudet er avgjørende for hvor attraktivt landet vårt er og for vår økonomiske utvikling,» uttalte Mitterrand.


Økningen innebærer blant annet at mange byggeprosjekter i kultursektoren blir gjenopptatt neste år. Samtidig kuttes det også i både den regionale kunststøtten (til Fonds Regional d’Art Contemporain) og til statens filmfond (Centre National du Cinema).


Likevel er Frankrike et eksempel til etterfølgelse, ved at kulturområdet får den statusen den bør ha i ethvert moderne samfunn, mener kulturforsker Jørn Langsted.


- Det langsomme dryppet, det at vi gjennom våre museer bevarer kulturarven, gjør den levende og relevant for en ny tid, det at det lages ny kunst som kan utfordre oss - sånt er viktig for et samfunn. Både økonomisk og for at vi som mennesker skal trives.


Mer enn krem


Ifølge Langsted har kunst- og kulturfeltet en stor oppgave foran seg i å få satt områdets viktighet på dagsordenen i samfunnsdebatten.


- Nedskjæringene gjør det tydelig at man i Europa ikke har en sterk og solid nok forståelse for hvorfor kunst- og kulturpolitikk faktisk finnes. Politikerne signaliserer at kultur og kunst er luksus, et fettlag som kan skjæres vekk i nedgangstider. De sier ingenting om at kunst har en grunnleggende meningsskapende funksjon i moderne samfunn. Derfor må området bli mer synlig. Det er det for så vidt allerede, for ellers ville ikke politikerne ha noe å tjene på symbolpolitikken sin. Oppgaven er snarere å synliggjøre hvor nødvendig sektoren er, sier forskeren, som sier han særlig er sjokkert over de omfattende kuttene britene nå gjør.


Men ifølge Uffe Østergård er Storbritannia et eksempel på et land der en breiere argumentasjon for kuttene nettopp er på plass.


- I resten av Europa kutter politikerne mest der symbolverdien er stor, for eksempel på kulturområdet, mens de ikke er villige til å gå løs på statlige overføringer. Hvis de hadde sett nærmere på utgiftene til pensjoner, ville det virkelig monne, men det tør de ikke. I Storbritannia synes jeg det vises større handlekraft - der skal hele overføringsøkonomien endres. Og da kan man si at dersom alle må spare, må også kulturen ta sin del, sier Østergård.


© Information


Oversatt av Cato Fossum

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.38
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.