Tirsdag 5. oktober 2010
Frykter ny krig
UROLIG: - Israel har et stort behov for revansj. Det er bare et spørsmål om tid før det blir krig igjen. Og den krigen kommer til å stå mellom Israel og Libanon, spår bokaktuelle Odd Karsten Tveit.

- En jeg kjenner sa at «den som tror han skjønner Libanon er ikke skikkelig briefet». Det er en god oppsummering, sier Odd Karsten Tveit.


NRK-journalisten beskriver landet han selv har prøvd å forstå siden 1978 som et slitt, orientalsk teppe, der mønsteret er skjult av skitt og blod.


- Jeg har forsøkt å vaske og støvsuge vekk noe av skitten, for å kunne tyde mønsteret i dette mangfoldige teppet, sier han poetisk om boka han har jobbet med de siste tre årene.


For om det er vanskelig, så mener han likevel at det er svært viktig å forsøke å forstå Libanon. Fordi man da også vil forstå mer av Midtøsten.


- Det er så mange av mønstrene i Midtøsten som er tydeligere der, og det som skjer i Libanon kan få store konsekvenser for utviklingen i resten av Midtøsten.


Frykter storkrig


Boka «Libanon farvel - Israels første nederlag» skildrer utviklingen i Libanon fra krigsdagene i 1982 til Israel forlater landet i 2000, presset ut av et stadig sterkere Hizbollah.


Nå frykter Tveit at det hardt prøvete landet kommer til å blø i nok en krig.


- Det er bare et spørsmål om tid før det kommer en ny krig i området, og den kommer til å stå mellom Israel og Libanon. Muligens vil også Syria, Iran og USA være med, spår han, og peker på at Israel aldri har kommet over at de tapte for Hizbollah, både i 2000 og i 2006, sier han.


- Tel Aviv har et stort behov for revansj. Det kommer en ny krig, og den kommer til å bli mye mer alvorlig, blodig og dødelig enn krigen i 2006. Signalene er klare, spår han dystert, og minner om Libanons rolle som laboratorium for utprøving av nye våpen.


Har funnet nye fakta


Tveit var NRKs korrespondent i Midtøsten under Israels invasjon i Libanon i 1982, og en av de første vestlige journalistene som kom inn i flyktningleirene Sabra og Shatila etter massakrene der.


Beretningen fra Tveit som gikk mellom likhaugene og måtte ta pause for å kaste opp mellom setningene sjokkerte NRK-seere landet rundt.


- Selv om jeg var tett på mange av hendelsene når det skjedde, så er det mange fakta som ikke har vært mulig å få fram før nå, så mange år etterpå, sier han.


- Jeg har fått mange dokumenter, både fra FN og privatpersoner. Og jeg har fått snakke med agenter, både i Mossad og CIA, som nå er pensjonert og derfor snakker åpnere om hva som faktisk skjedde.


En av de nye historiene han har gravd fram handler om at Sverige i 1988 betalte løsepenger for to gisler i Libanon. Historien har vakt oppsikt også i vårt naboland, og kommer nok til å rulle å gå også i norske medier framover.


Betalte uten norsk aksept


Det var i februar 1988 at svenske Jan Stening og norske William Jørgensen ble kidnappet. Begge var ansatt i FNs hjelpeorganisasjon for palestinere, UNRWA.


- Det jeg har funnet ut er at kidnappingen først kom på tale fordi noen palestinere i UNRWAs transportavdeling ville hindre avsløring av korrupsjon. Så fikk en gruppe palestinere som var i unåde hos Yassir Arafat nyss i planene, og blandet seg inn. Også den palestinske utbryteren Abu Nidal og hans gruppe var innblandet. Det hele kom ut av kontroll.


Etter flere uker tok kidnapperne kontakt med den svenske ambassaden i Damaskus og krevde løsepenger. Kidnappingshistorien endte med at Sverige betalte fem millioner svenske kroner. Da gislene ble satt fri sa svenske myndigheter at det skyldtes «stille diplomati».


Den norske regjeringen ble ikke informert om at det var betalt løsepenger for de to.


- Jeg har spurt Gro Harlem Brundtland, som var statsminister den gangen, og Thorvald Stoltenberg, som var utenriksminister, om de visste at Sverige hadde betalt løsepenger. Det avkreftet de. Jeg sjekket dette også med andre og fant ut at den norske regjeringen faktisk ikke hadde noen anelse om løsepengene, sier Tveit.


Økte kidnappingsfaren


Tveit mener at det at Sverige betalte løsepenger nærmest var et klarsignal til nye kidnappinger av skandinavere.


Det skjedde også en kidnapping like etterpå, av en ansatt i den norske hjelpeorganisasjonen Norwac, legen Jan Cools. Han ble kidnappet av Abu Nidal-gruppa.


- Men Cools var belgisk statsborger, og belgierne nektet å betale.


Cools satt fanget i et år, og slapp fri etter press fra Libya.


- Libya var utsatt for handelsboikott etter Lockerbie-affæren. Libyerne betalte Abu Nidal løsepenger for Cools, og brukte dette til å få opphevet handelsboikotten fra Belgia. Seinere var situasjonen annerledes, og det skjedde ikke flere kidnappinger av skandinavere.


Tveit forteller også historien om den norske bataljonssjefen Hagrup Haukland i FN-styrken, som hjalp to libanesiske fanger som rømte fra et israelskkontrollert fengsel i Sør-Libanon i 1992.


- De tok en sjanse, men alternativet ville vært at de to kunne blitt tatt tilbake til ny tortur, eller drept, sier Tveit.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.37
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.