Tirsdag 28. september 2010
Byr Chávez motstand
Valg: President Hugo Chávez vant valget, men har mistet det grunnlovsstyrende flertallet i nasjonalforsamlingen.

Opposisjonsfronten Mesa de la Unidad Democrática (Demokratisk enhet, MUD) var tidlig ut med å spre «resultater» bare seks timer etter at stemmelokalene stengte - stikk i strid med valgreglene om at ingen går ut med uverifiserte tall før den nasjonale valgkommisjonen (CNE) har vært på lufta. Dette er en taktikk opposisjonen har brukt før for deretter å så tvil ved resultatet når det har vist seg dårligere.


Ledetallet nå er angivelig 52 prosent til opposisjonen, langt bedre enn hva den kanskje mest ansette meningsmåleren IVAD (Venezuelas instituttet for dataanalyse) har spådd.


Ikke to tredeler


CNE-resultatene forelå ikke da Klassekampen gikk i trykken og alt fortsatt var konsentrert om at Partido Socialista Unido de Venezuela (PSUV), det forente sosialistpartiet til president Hugo Chávez ikke hadde fått to tredels flertall: 110 av 165 plasser i nasjonalforsamlingen i Caracas.


CNE oppgir at valgdeltakelsen var på 66,45 prosent. Her kan det ligge svar på hvorfor PSUV ikke ser ut til å ha nådd to tredels flertall. Ved valget var det registrert 17.772.768 velgere, vel 610.000 flere enn ved forrige valg og over 7,5 millioner flere enn ved det første Chávez-valget i 1999 etter at han ble president i 1998. og den største velgerøkniningen og utbyggingen av demokratiet i landets historie.


Da Klassekampen gikk i trykken hadde MUD fått 59 representanter, PSUV 95 og Partido para Todos (PPT), et tidligere støtteparti til Chávez, to mandat.


- Framtida til den sosialistiske revolusjonen står på spill, sa Chávez da han avla sin stemme i 23 de Enero, et hardt prøvet slumkvarter i Caracas, lenge plaget av volden og kriminaliteten som opposisjonen har lagt mest vekt på under valgkampen.


Mulig dekretstyre


Chávez har en opposisjonstom nasjonalforsamling fram til den nye trer i kraft i januar. Han kan benytte seg av en vanlig prosedyre i venezuelansk politikk: å få nasjonalforsamlingens godkjenning for å innføre dekretstyret ut parlamentsperioden.


Chávez har benyttet seg av muligheten ved to anledninger. I desember 2001 for å gjennomføre 49 lover, blant annet jordreform, og i 2007 for å få fortgang i vedtatte reformer for dermed å unngå byråkratisk saksbehandling.


De 49 lovene fra 2001 var med å trigge halvannendøgnskuppet mot Chávez i april 2002.


Hyppig metoder


De to tyngste opposisjonspartiene, maktmonopolkameratene gjennom 40 år fram til Chávez ble valgt til president i 1998, kristeligdemokratiske Copei og sosialdemokratiske Acción Demcrática (AD), har begge benyttet seg av muligheten med dekretstyre; Blant andre AD-presidentene Jaime Lusinchi (1983-88) i juni 1984 og Carlos Andrés Pérez, nestleder i Sosialistinternasjonalen«Caracazo» i 1989.


Dekretstyre krever tre femdels flertall: 99 mandat.


En annen mulighet er at Chávez fortsetter å bruke folkeavstemninger ved betydelige grunnlovsendringer, noe opposisjonen trolig vil gjøre alt for å forhindre.


Søndag ba Chávez nasjonalforsamlingen om å styrke det grunnlovsmessige mandatet. bare 20 prosent har blitt oppfylt, sa presidenten.


USAs høyre


Dersom Chávez går til det skrittet er det for å vinne tid ettersom han trenger dekning i den sittende nasjonalforsamlingen.


Regjeringen vet nå at Washington igjen har fått støttespillere i nasjonalforsamlingen, blant dem María Corina Machado, talskvinne for opposisjonsfronten Súmate, som samlet inn underskriftene til tilbakekallingsvalg mot Chávez i 2004. Chávez vant folkeavstemningen med god margin.


Verken Chávez eller noen av hans ministre har blitt mottatt av administrasjonene i Det hvite hus. 31. mai 2005 var Machado til personlig mottakelse hos president George W. Bush i Det hvite hus som dessuten inviterte til offisiell pressekonferanse på plenen.


Súmate er den største mottakeren av politisk bistand fra Washington, både gjennom National Endowment for Democracy (NED) og USAids Office for Transition Initiatives (OTI).


Machado som tilhører det sterkt høyreorienterte partiet Primero Justicia, var raskt ute med å skrive under på Carmona-dekretet 12. april 2002 der den kuppinnsatte Pedro Carmona, leder for industriforbundet, med et pennestrøk oppløste alle landets demokratiske institusjoner.


Chávez-tilhengere ser Machado som legemliggjøringen av ordtaket «¡Qien paga manda!» (Den som betaler, bestemmer).


Presidentvalg 2012


Med et solid flertall mot seg, kommer opposisjonen trolig å samle seg om to oppgaver: Å holde fronten sammen og å innrette all politikk mot presidentvalget i 2012.


MUD står samlet om én oppgave: å bli kvitt Chávez i håp om at det vil kappe hodet av den bolivarske revolusjonen. Fronten hviler på Copei, AD og flere nyere høyrepartier, men har fått tilsig fra sentrum/venstre-partier som Movimiento al Socialism (MAS), Causa Radicál (R), Por la Democrácia Social (Podemos) og det tidligere pro-albanske Partido Bandera Roja (Røde fane), et miniparti som støttet opposisjonskandidaten Manuel Rosales ved presidentvalget i 2006.


MUD har også støtte av Movimiento 2D som ble ledet av Miguel Henrique Otero, eier og redaktør av avisa El Nacional.


Samarbeidet i nasjonalforsamlingen vil være avgjørende om MUD vil klare å holde sammen fram mot presidentvalget, lyder den gjengse vurderingen fra politiske analytikere. Kampen om hvem som skal stille mot Chávez, kan lett føre til bitter internstrid, ifølge Reuters.


- Det kommer til å bli et fiendtlig parlament, det skal være visst. Nå må vi bevare den enheten vi ha oppnådd, sa Guillermo Miguelena, generalsekretær for AD i Caracas, til Reuters.


Opposisjonen vil bli fulgt nøye, blant annet fordi deler av den har snakket varmt om Brasils president Lula da Silvas fattigdomsbekjempelse gjennom markedsliberalisme kontra Chávez’ «sosialisme for det 21. århundre».


- Dette kan bli en reell opposisjon i landet, men den er ikke der ennå, sa Nicmer Evans, statsviter og chavista, til Reuters før valget.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.37
Lørdag 14. desember 2019
KNUST: Da Labour støttet en omkamp om brexit, advarte partimedlemmet David Mallon om at Labour kom til å tape neste valg. – Det var fullt mulig å forutse dette, sier Mallon.
Fredag 13. desember 2019
GRØNN: En ny klimalov binder framtidige danske regjeringer, krever kutt hjemme og i alle sektorer. Nå stålsetter venstresida seg på kampen om hvordan målene skal nås.
Torsdag 12. desember 2019
D-DAG: En ny, radikal bevegelse brakte Jeremy Corbyn til topps i britiske Labour. I dagens valg står de overfor sin hittil største prøve.
Onsdag 11. desember 2019
NØTT: Hvorfor har overklassegutten Boris Johnson mer appell blant britiske arbeidere enn sosialisten Jeremy Corbyn? Den konservative kandidaten Carolyn Webster er overbevist om hva svaret er.
Tirsdag 10. desember 2019
SKILLEVEI: En svak stat, etniske konflikter og forholdet til nabolandet Eritrea setter fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali på prøve.
Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.