Mandag 2. august 2010
- Bransjen holder igjen
Alt er lagt til rette for at salget av norske e-bøker kan begynne. Men de store forlagene, som eier distribusjonskanalen, venter på momsfritak.

Det har allerede rukket å bli big business ute i den store verden: da Apple lanserte sin iPad i april, var iBooks, Apples egen e-bokhandel, en av de store nyhetene. Også nettgiganten Amazon har markert seg i e-bokmarkedet gjennom flere år: selskapets e-bokleser Kindle kommer i stadig mer raffinerte utgaver, og har de siste to årene vært Amazons mest solgte vare. Den internasjonale utviklingen viser tydelig at publikum er klare for å lese bøker på nye måter.


Likevel er det knapt mulig å få tak i e-bøker på norsk. Det på tross av at de store forlagenes egen plattform for distribusjon av e-bøker er klar, og bare venter på å fylles med innhold. Lanseringen skulle ifølge Bok og Samfunn funnet sted i mars, med 1000 boktitler. Men usikkerhet rundt momsspørsmål gjør at det fremdeles er en lite tilfredsstillende melding som møter de som venter på å laste ned norske e-bøker til lesebrettene sine: «Om ikke så lenge vil norsk bokbransje starte salg av e-bøker. Akkurat når er ennå uvisst,» står det på Den norske bokdatabasens hjemmesider.


Meldingen har ligget der siden mars.


- Vår løsning er klar, sier Mona Nummedal.


Hos Digital distribusjonssentral, en del av Den norske bokdatabasen, sitter hun og venter.


- Vi kan starte opp med distribuering av norske e-bøker på kort varsel, sier hun.


For systemet er ferdig og testet. Kun små praktiske ting rundt oppstarten gjenstår.


- Bransjen holder igjen, forklarer hun.


Bokdatabasen distribusjonsløsning er i dag den eneste som finnes spesifikt for norske e-bøker. Bokdatabasen er eid av de tre største forlagene, CappelenDamm, Gyldendal og Aschehoug. Også Sentraldistribusjon, Forlagssentralen og de største aktørene innen bokhandlerbransjen er med på eiersiden.


Selskapet Elittera, som var 30 prosent eid av Cappelen Damm, fastholdt lenge at de ville være en alternativ kanal. Men i februar overtok CappelenDamm Elitteras løsning Digitalbok.no, og for noen uker siden gikk Elittera konkurs.


Heller ikke Forleggerforeningen kan si noe sikkert om når e-boksalget vil komme i gang.


- Norske forlag avventer lanseringen av e-boka. Vi venter på en avklaring i momsspørsmålet, sier administrerende direktør i Forleggerforeningen Per Christian Opsahl.


I april ble det klart at flertallet i finanskomiteen ikke går inn for at momsfritaket som gjelder for trykte bøker skal inkludere e-bøker. Flertallet besto av regjeringspartiene, mens representantene fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti gikk inn for nullmoms på e-bøker. I begrunnelsen heter det at regjeringspartiene er skeptiske til forslag som vil «uthule merverdiavgiften», og at de ikke tror momsfritak vil løse bokbransjens utfordringer knyttet til teknologiske nyvinninger.


- Neste mulighet for å få noen utvikling i denne saken er forslaget til statsbudsjett for 2011 som kommer i oktober, sier Opsahl.


- Har dere fått noen signaler om hva som kommer der?


- Nei. Det er en vanskelig politisk sak. Regjeringen mener momsfritaket ikke gjelder for elektronisk innhold, mens vi mener fritaket gjelder for litteratur - da er det rart at litteratur som distribueres elektronisk ikke er fritatt, sier han.


- Så dere vil ikke lansere e-bøker før dere får momsfritak?


- Det får hver enkelt aktør vurdere for seg. Men det er grunnleggende forskjell på å selge e-bøker uten moms til forbrukerne og å selge dem med 25 prosent moms. Særlig når du ser hva e-bøkene koster internasjonalt, sier han.


Slik han ser det vil den norske e-boka ha en sjanse om det ikke tar altfor lang tid før de kommer i gang med salg.


- Jeg tror den norske e-boka vil finne sin plass når den kommer. Norske lesere ønsker seg norske e-bøker. De kan skaffe seg e-bøker på engelsk allerede nå, og det ser jeg ikke på som noen ulempe. Men vi må passe på så ikke publikum venner seg til at e-bøker bare finnes på engelsk. Det er begrenset vernetid før forlagene må komme med noe, sier han.


- Mindre forlag som Kagge og Juritzen har snakket om å selge direkte via Amazon. Hva tenker du om det?


- De er fri til å gjøre som de ønsker. Jeg tror en norsk løsning vil være samlende og gi den norske e-boka en sjanse til å lykkes. Jeg har tro på at en portal hvor de fleste norske e-bøkene er samlet vil være et konkurransefortrinn, sier han.


- Hvorfor trenger vi en egen norsk løsning?


- Det er bedre måte å sikre at forfattere og forlag får økonomisk uttelling. Jeg tror det er en stor fordel at den norske bokbransjen eier sine egne systemer, sier han.


Det er også svaret fra Bokdatabasen.


- Hvorfor trenger vi et eget norsk system for dette?


- Uten en norsk løsning blir forlagene prisgitt betingelsene de internasjonale aktørene setter, og det ønsker de ikke, sier Numedal.


Det betyr ikke at ikke norske forlag kan velge å gå til Amazon hvis de heller vil det.


- Forlagene kan bruke oss og andre samtidig. Det er ikke noe i veien for å tilby e-bøkene gjennom iBooks eller Amazon samtidig, sier hun.


Hun mener det er minst én stor fordel ved å velge den norske løsningen.


- Bøkene våre kan lastes ned til alle typer lesebrett. Vi vil at kundene skal kunne velge selv hvordan de leser e-bøkene, sier hun.


Amazons bøker kunne tidligere bare leses på nettgigantens eget lesebrett Kindle. Nå kan de også leses via iPad og Android, men bare ved å laste ned Amazons egen applikasjon. Den norske løsningen vil altså gjøre det mulig å laste e-bøkene ned til alle de ulike lesebrettene som finnes.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.36
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.
Lørdag 7. september 2019
Flere forlag satser på hjemmesnekret journalistikk om sine egne utgivelser. Uten tydelig merking kan dette være et brudd på markedsførings­loven, advarer advokat.
Fredag 6. september 2019
NRK benekter at valgeksperimentet på Lillestrøm ble gjort for underholdningens skyld. Men som forskning er prosjektet helt verdiløst, mener samfunns­vitere.