Mandag 12. juli 2010
- Eliten tar for lite plass
Norske intellektuelle må ta tilbake retten til å føre diskusjoner ikke alle kan forstå, mener tidsskriftredaktør og ­sosiolog Cathrine Holst.

Norsk kulturelite vil heller bygge hytter og pusse opp bade­rom enn å skrive tidsskriftartikler. Dét bekymrer sosiolog og tidsskriftredaktør Cathrine Holst. I sin aller første lederartikkel i Nytt Norsk Tidsskrift, som hun overtok denne våren etter Rune Slagstad, skriver hun, med henvisning til Helene Aarseths artikkel om den norske utdanningsmiddelklassens «gjør-det-selv-orientering»: «Når de får seg en frihelg, bruker de den til å bære stein eller male lister - framfor for eksempel å skrive en ekstra tidsskrift­artikkel. Som NNT-redaktør er jeg faktisk litt bekymret.»


- En intellektuell kultur skapes ikke av seg selv, og det må særlig akademikerne ta et større ansvar for, mener Holst, som i lederen også skriver at «det er en helt anstendig sak å redigere et organ for «eliten»». Dette handler ikke bare om at eliten skal «få lov til» å holde seg med en virksomhet ikke alle kan ta del i - styreformen vår er demokratisk, men i realiteten sterkt ekspertise­basert. Som samfunnskritiker må man evne å kikke den ekspertisen i kortene, og det krever kunnskap, mener Holst.


- At visse grupper kan ha sine egne blader, og at det er greit, er noe alle er enige om. Vi har ytringsfrihet, og alle står fritt til å lage sine menighetsblader. Derfor handler ikke dette bare om at den intellektuelle eliten skal ha lov til å eksistere. Jeg mener at folk som virkelig kan noe og som har tenkt gjennom det de snakker om, bør ta mer plass, sier hun til Klassekampen.


- Du skriver i lederen i NNT at folk er tjent med å holde seg med en elite?


- Ja. I samme nummer skriver for eksempel filosofen Olav Gjelsvik en artikkel hvor han kritiserer sosial­økonomien for ikke å gjøre oss i stand til å takle klimakrisen. For å skjønne hva han mener, må man kunne en del om filosofi og økonomi. Alle kan ikke forstå denne artikkelen, i hvert fall ikke med en gang. Likevel er det avgjørende at den typen diskusjoner blir ført utenfor de lukkede rom. Vi kan ikke overlate økonomikritikken til sosial­økonomene i styringsapparatet. Men uinformert økonomikritikk hjelper heller ikke. Debatten om rettsliggjøring er et eksempel på det samme. Når store beslutninger skal tas, er det viktig at alt er på bordet, også nyanser ikke alle forstår seg på umiddelbart. Det finnes flere ting å mene om rettsliggjøring enn at man er «for» eller «mot».


- Hvordan definerer du en intellektuell?


- Det er en som er kritisk, og ikke bare tar imot det overleverte. En intellektuell har en viss kontemplativ og diskuterende holdning, og er vite­begjærlig.


En intellektuell kan være en akademiker, men trenger ikke å være det, mener Holst.


- For noen er det å være professor som et hvilket som helst yrke. Om akademia fremmer eller hemmer intellektuell orientering er en viktig diskusjon. Høyere utdanning skal forberede for yrkeslivet. Men et universitet bør også fremme en intellektuell orientering. Den akademiske kulturen gjør det på sitt beste. På sitt verste skaper den etter­plaprere som behersker en viss sjargong, og det er det.


- Men hvorfor skal den intellektuelle eliten ha sitt eget fora?


- Jeg ønsker å lage tidsskrift for tenkende mennesker. Et slikt tidsskrift er ikke for alle. Alle mennesker har et potensial, men mange verken kan eller vil tenke noe særlig. Årsakene til dette er mange, men det er et faktum. Dessuten er det slik at noen tekster krever forkunnskaper ikke minst av akademisk art.


Men det retoriske klimaet vi lever i, gjør at det ikke er enkelt å tilstrebe å virke som intellektuell, tror Holst.


- Jeg mener at det går an å ha politisk og moralsk likhet, men likevel vedkjenne seg at noen vet mer enn andre, sier hun, og fortsetter:


- Jeg fylles nesten av forakt når folk kommer tilbake fra utlandet og «uroes» over dumme lille Norge og hvor mye lavere nivå det er på alt her. Og så drar de på hytta, eller på konferanse i en eller annen metropol. Det er ikke særlig imponerende. Men det er et faktum at det egalitære kan ha en pervers effekt. Hvis man er altfor opptatt av å ikke ha noe skille mellom «vanlige folk» og «eliten», at alle skal være «like» og «vanlige» kan det stå i veien for opplysning og avklaring. Det kjennes godt å føle seg populær og omsluttet, men kritikeren kan ikke alltid holde seg inne med «folk flest».


Problemet oppstår når kultur­eliten, i sin iver etter folke­lighet, lar seg absorbere av privatlivet og hverdagen, og ikke tar intellektuelt ansvar. Holst innrømmer at hun er bekymret.


- Bildet Helene Aarseth gir av norsk utdanningsmiddelklasse er ikke bare oppløftende synes jeg. Likestilling og sosial likhet er bra, og det ligger mye mening i samværet med familie og venner. Men var det ikke noe mer? Dette viser også betydningen av en velfungerende offentlighet: den må være slik at dette sjiktet synes det er interessant å delta der.


Det at Norge er lite og offentligheten relativt egalitær, har sine gode sider - blant ­annet at man lett kommer til orde.


- Ulempen er at nesten hvem som helst slipper til over spalter i store aviser, samme hvor useriøse de er. Dette støyer for dem som har noe ordentlig å melde. Det er definitivt ikke bra for nivået på diskusjonen, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.36
Tirsdag 23. oktober 2018
Å motta saklig kritikk inngår i jobben min som journalist. Men det som skjedde våren 2018, var noe helt annet. Å utsettes for en mobb er ufyselig. Å utsettes for hat er forferdelig. Å mobbes av ukjente mennesker som...
Tirsdag 23. oktober 2018
Svenske medier har ikke vært selvkritiske nok etter sine «ekstreme» metoo-saker, sier SVT-sjef.
Mandag 22. oktober 2018
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.