Mandag 12. juli 2010
- Eliten tar for lite plass
Norske intellektuelle må ta tilbake retten til å føre diskusjoner ikke alle kan forstå, mener tidsskriftredaktør og ­sosiolog Cathrine Holst.

Norsk kulturelite vil heller bygge hytter og pusse opp bade­rom enn å skrive tidsskriftartikler. Dét bekymrer sosiolog og tidsskriftredaktør Cathrine Holst. I sin aller første lederartikkel i Nytt Norsk Tidsskrift, som hun overtok denne våren etter Rune Slagstad, skriver hun, med henvisning til Helene Aarseths artikkel om den norske utdanningsmiddelklassens «gjør-det-selv-orientering»: «Når de får seg en frihelg, bruker de den til å bære stein eller male lister - framfor for eksempel å skrive en ekstra tidsskrift­artikkel. Som NNT-redaktør er jeg faktisk litt bekymret.»


- En intellektuell kultur skapes ikke av seg selv, og det må særlig akademikerne ta et større ansvar for, mener Holst, som i lederen også skriver at «det er en helt anstendig sak å redigere et organ for «eliten»». Dette handler ikke bare om at eliten skal «få lov til» å holde seg med en virksomhet ikke alle kan ta del i - styreformen vår er demokratisk, men i realiteten sterkt ekspertise­basert. Som samfunnskritiker må man evne å kikke den ekspertisen i kortene, og det krever kunnskap, mener Holst.


- At visse grupper kan ha sine egne blader, og at det er greit, er noe alle er enige om. Vi har ytringsfrihet, og alle står fritt til å lage sine menighetsblader. Derfor handler ikke dette bare om at den intellektuelle eliten skal ha lov til å eksistere. Jeg mener at folk som virkelig kan noe og som har tenkt gjennom det de snakker om, bør ta mer plass, sier hun til Klassekampen.


- Du skriver i lederen i NNT at folk er tjent med å holde seg med en elite?


- Ja. I samme nummer skriver for eksempel filosofen Olav Gjelsvik en artikkel hvor han kritiserer sosial­økonomien for ikke å gjøre oss i stand til å takle klimakrisen. For å skjønne hva han mener, må man kunne en del om filosofi og økonomi. Alle kan ikke forstå denne artikkelen, i hvert fall ikke med en gang. Likevel er det avgjørende at den typen diskusjoner blir ført utenfor de lukkede rom. Vi kan ikke overlate økonomikritikken til sosial­økonomene i styringsapparatet. Men uinformert økonomikritikk hjelper heller ikke. Debatten om rettsliggjøring er et eksempel på det samme. Når store beslutninger skal tas, er det viktig at alt er på bordet, også nyanser ikke alle forstår seg på umiddelbart. Det finnes flere ting å mene om rettsliggjøring enn at man er «for» eller «mot».


- Hvordan definerer du en intellektuell?


- Det er en som er kritisk, og ikke bare tar imot det overleverte. En intellektuell har en viss kontemplativ og diskuterende holdning, og er vite­begjærlig.


En intellektuell kan være en akademiker, men trenger ikke å være det, mener Holst.


- For noen er det å være professor som et hvilket som helst yrke. Om akademia fremmer eller hemmer intellektuell orientering er en viktig diskusjon. Høyere utdanning skal forberede for yrkeslivet. Men et universitet bør også fremme en intellektuell orientering. Den akademiske kulturen gjør det på sitt beste. På sitt verste skaper den etter­plaprere som behersker en viss sjargong, og det er det.


- Men hvorfor skal den intellektuelle eliten ha sitt eget fora?


- Jeg ønsker å lage tidsskrift for tenkende mennesker. Et slikt tidsskrift er ikke for alle. Alle mennesker har et potensial, men mange verken kan eller vil tenke noe særlig. Årsakene til dette er mange, men det er et faktum. Dessuten er det slik at noen tekster krever forkunnskaper ikke minst av akademisk art.


Men det retoriske klimaet vi lever i, gjør at det ikke er enkelt å tilstrebe å virke som intellektuell, tror Holst.


- Jeg mener at det går an å ha politisk og moralsk likhet, men likevel vedkjenne seg at noen vet mer enn andre, sier hun, og fortsetter:


- Jeg fylles nesten av forakt når folk kommer tilbake fra utlandet og «uroes» over dumme lille Norge og hvor mye lavere nivå det er på alt her. Og så drar de på hytta, eller på konferanse i en eller annen metropol. Det er ikke særlig imponerende. Men det er et faktum at det egalitære kan ha en pervers effekt. Hvis man er altfor opptatt av å ikke ha noe skille mellom «vanlige folk» og «eliten», at alle skal være «like» og «vanlige» kan det stå i veien for opplysning og avklaring. Det kjennes godt å føle seg populær og omsluttet, men kritikeren kan ikke alltid holde seg inne med «folk flest».


Problemet oppstår når kultur­eliten, i sin iver etter folke­lighet, lar seg absorbere av privatlivet og hverdagen, og ikke tar intellektuelt ansvar. Holst innrømmer at hun er bekymret.


- Bildet Helene Aarseth gir av norsk utdanningsmiddelklasse er ikke bare oppløftende synes jeg. Likestilling og sosial likhet er bra, og det ligger mye mening i samværet med familie og venner. Men var det ikke noe mer? Dette viser også betydningen av en velfungerende offentlighet: den må være slik at dette sjiktet synes det er interessant å delta der.


Det at Norge er lite og offentligheten relativt egalitær, har sine gode sider - blant ­annet at man lett kommer til orde.


- Ulempen er at nesten hvem som helst slipper til over spalter i store aviser, samme hvor useriøse de er. Dette støyer for dem som har noe ordentlig å melde. Det er definitivt ikke bra for nivået på diskusjonen, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.36
Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.