Fredag 9. juli 2010
Kobler asyl med terror
KONTROLL: Tre personer ble i går pågrepet av PST for terrorplanlegging. Jens Stoltenberg tror innstrammingene i asylpolitikken har vært med på å senke terrorfaren.

- Når det komme færre asylsøkere, er det lettere å ha oversikt, lettere å følge med og lettere å slå ned på de som har uærlige hensikter, enten det er kriminalitet eller terror. Det er en av flere grunner til at det er en fordel at vi har strammet inn i asylpolitikken, sa statsminister Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i går.


I går ble det kjent at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har pågrepet tre menn mistenkt for å planlegge terroraksjoner. Ifølge PST skal saken ha internasjonale forgreininger, og de tre skal ha tilknytning til al-Qaida.


Politiets sikkerhetstjeneste skal ha kjent til de tre lenge, og understreker at pågripelsene ikke får noen konsekvenser for trusselvurderingen i Norge.


- Denne saken må vurderes for seg, og vi må være forsiktig med å generalisere på bakgrunn av disse arrestasjonene. Det generelle trusselbildet i Norge er ikke vesentlig endret på grunn av denne pågripelsen, sier PST-sjef Janne Kristiansen.


En drøy time etter PSTs pressekonferanse ble pressen igjen samlet for en redegjørelse fra justisminister Knut Storberget og statsminister Jens Stoltenberg.


- Å bekjempe terror er viktig for regjeringen. Vi setter ytringsfriheten høyt og man må tåle ulike meninger i et fellesskap. Men vi har ingen toleranse for at mennesker ønsker å bruke vold og terror for å nå sine mål. Terror skaper utrygghet og frykt, sier statsministeren.


Både han og justisministeren skal ha kjent til PSTs etterforsking lenge, og den norske sikkerhetstjenesten skal ha samarbeidet tett med etterretningen i både USA og England. De var opptatt av å understreke at sikkerhetssituasjonen i Norge fortsatt er god.


- Norge er fortsatt et av de tryggeste landene i verden, og dagens arrestasjoner endrer ikke det. Vi har imidlertid ingen garanti. Trusselbildet kan endres raskt, og derfor er det viktig å drive forebygging i form av et sterkt politi og en sterk sikkerhetstjeneste, sier Storberget.


De to ministrene var forsiktige med å kommentere innholdet i den konkrete saken, men var tydeligere på at regjeringen hadde tatt grep for å redusere terrortrusselen, blant annet gjennom asylpolitikken.


- Vi har skjerpet innsatsen overfor dem som kommer, og dette er en grunn til at vi har redusert antall asylsøkere. Men vi skal fortsatt svare overfor internasjonale konvensjoner, og sørge for å sikre asylinstituttet, sier Stoltenberg.


Statsministeren understreker at det ikke er grunnlag for å dømme en hel gruppe på bakgrunn av enkeltpersoner.


- Dette er kriminelle handlinger med enkeltpersoner som ansvarlige. Det er alltid galt å dømme en hel gruppe på et slikt grunnlag. Vi skal vise respekt for mangfold og ulike meninger, men nulltoleranse for kriminalitet, vold og terror. Derfor har regjeringen tatt grep som gjør at politiet kan slå hardere ned på dette, sier han.


På spørsmål om innstrammingene i asylpolitikken var begrunnet av økt terrorfare, svarte statsministeren slik:


- Det er flere grunner til at vi har strammet inn i asylpolitikken. Det ene er at vi vil verne om asylinstituttet. For å hjelpe dem som trenger hjelp, er vi nødt til å si nei til dem som ikke trenger det. Det andre er at vi vil ha bedre samarbeid og nye rutiner mellom PST og UDI, med en strengere utvelgelse av hvem som får komme her som kvoteflyktninger. Det er åpenbart gjort med den begrunnelse å bekjempe terrorisme, sier Stoltenberg.


Jon Ole Martinsen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) reagerer sterkt på statsministerens kobling mellom asylpolitikken og terrortrusselen.


- Det er nesten bare trist. Igjen stempler man en utsatt gruppe, og tillegger de hensikter de absolutt færreste har. Tvert imot har de fleste nettopp flyttet fra terror.


Martinsen tror tvert imot en human asylpolitikk kan være med på å senke terrorfaren.


- Er det noe som er med på å øke terrorfaren, er det hvis man fører en politikk som medfører at mennesker som har et reelt beskyttelsesbehov blir levende år etter år i ingenmannsland. Disse blir lette ofre for den type ekstreme islamistbevegelser eller terrorgrupperinger det her er snakk om, sier han.


Martinsen påpeker at ingen av de tre siktede er i Norge fordi de er asylsøkere.


- En av dem er norsk statsborger, en annen er her på humanitært grunnlag. Den tredje søkte asyl, fikk avslag, og kom så hit på gjenforening. Det viser hvor far out dette er, sier han.


- Men har ikke Stoltenberg rett i at færre asylsøkere også fører til bedre kontroll og dermed kan forebygge terror?


- Jo da, selvfølgelig. Desto færre mennesker vi slipper inn, desto lettere blir det. Hadde vi stengt grensene for alle, ville vi hatt kjempekontroll. Det samme gjelder for eksempel i forhold til overvåking. Men det er ikke den type samfunn vi ønsker oss, sier Martinsen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.36
Lørdag 19. oktober 2019
TATT: To år etter snokeskandelen i ­Agder er Nav-ansattes personvern fortsatt ikke bra nok. Datatilsynet slakter praksisen, og Nav lover å skjerpe seg.
Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.