Onsdag 26. mai 2010
Avmystifiserer Knausgård
- Det er på tide med en Knausgård-avfortrylling, sier Eivind Tjønneland som i en fersk pamflett trekker fram «Min kamp»-svakheter som kritikerne burde ha sett.

- Kritikernes angrep på Jan Kjærstads kritikk av den unisone mottakelsen av «Min Kamp 1» var én ting, men rarere var det at litteraturvitere som Jørgen Lorentzen og Arne Melberg sa at de ikke hadde ord for å forklare verket, sier litteraturviter Eivind Tjønneland om bakgrunnen for pamfletten «Knausgård-koden» som lanseres i dag.


I forordet skriver Tjønneland følgende: «Kritikken har latt seg forføre av Knausgårds ideologiproduksjon. (…) Det trengs en avfortrylling (‘Entsauberung’) av Knausgård som setter motsigelsene på begrep.»


- Derfor har jeg skrevet det jeg kaller et ideologikritisk essay der jeg prøver å få på plass noen begreper og argumentasjon som ikke har fått plass i kritikken og omtalen av «Min kamp»-bøkene, sier Tjønneland til Klassekampen.


Gir Kjærstad rett


Men det er ikke bare kritikere og litteraturvitere som har vært positive til Knausgårds prosjekt; bøkene har solgt svært bra og har blitt hyppig diskutert blant veldig mange lesere.


- Hvorfor har vi lesere falt for bøkene?


- I tillegg til sladreeffekten, så sørger Knausgårds helgardering gjennom selvmotsigende ideologier for å få leseren på kroken. Han er på en gang stormannsgal og mediesky, han vil både skjule seg og fortelle alt, og han sier aldri sin mening, samtidig som han går mye lenger når han drikker. Denne tvetydigheten er som et sjekketriks, sier Tjønneland.


- Dessuten har bøkene en umiddelbar gjenkjennelse som drar leserne inn i stoffet. Knausgård beskriver ting som vi alle har et forhold til; skole, oppvekst, foreldrerolle, første forelskelser og så videre. Lett gjenkjennelige ting som gjør at leserne forholdsvis enkelt ser for seg hvordan man selv har opplevd disse tingene. Sånn sett leverer leserne selv betydelige bidrag i prosessen.


- Så Knausgård har gjort det lett for seg selv i disse partiene …?


- Det viktige spørsmålet bør i hvert fall være om Knausgård får til en gjenkjennelse på det indre plan. Hvilken innsikt får vi gjennom disse beskrivelsene? Her mener jeg det butter for Knausgård. Slik jeg ser det, så går ikke Knausgårds karakter gjennom noen form for indre utvikling. Det er ingen erkjennelse å hente utenom en gammel løsning på nye problemer: Den despotiske faren forklarer alt.


- Men er ikke det i seg selv en slags erkjennelse?


- Jo, men det er ikke nødvendigvis noe tegn på litterær kvalitet. Og derfor mener jeg at Kjærstad har rett i at det lukter møllkuler av Knausgårds tankegods i disse bøkene, og at kritikerne burde drøftet dét mer, sier Tjønneland som hevder at Knausgård-koden går ut på at mangelen på erkjennelse avhjelpes ved at forfatteren hiver på romantiske virkemidler som magi og følelser.


Manglende diskusjon


Tjønneland mener også det er rart at ikke kritikerne har gått mer inn i Knausgårds forhold til det selvbiografiske.


- Dette er en litterær trend som ikke akkurat er ny og som har blitt behørig behandlet i faglig sammenheng. Christopher Lasch ga ut «Den narsissistiske kultur» i 1979 og tematiserte der at forfattere ikke klarer å bære fram egne fiksjoner, men i stedet prøver å viske ut skillet mellom fiksjon og virkelighet. Og paradoksalt blir det når professor Arne Melberg, som er den i Norge som faktisk har skrevet om selvframstilling i litteraturen, ender opp med å ikke ha språk for sitt møte med «Min Kamp».


- Hvordan burde kritikerne ha behandlet det selvbiografiske?


- En inngang er dokumentarromanens ulempe med at forfatteren ikke skildrer personer grundig nok fordi de faktisk finnes i virkeligheten, på den måten blir de ikke litterære figurer. I «Min kamp» merkes det ved at det omtrent kun er forfatteren selv man har bilde av, Knausgårds mor og kone er det for eksempel ikke lett å se for seg i det hele tatt. Et annet problem er at slike prosjekt nødvendigvis må ende som fiksjon fordi selvsensuren sitter i kroppen vår.


- Betyr det at det dokumentariske kun kan eksistere dersom forfatteren sitter på råteipen av det som har skjedd?


- Ikke engang da unngår forfatteren fiksjonen. Man må jo velge ut og redigere, og da har man fjernet seg fra dokumentaren. Dette sier jo også Knausgård selv i bøkene sine; hukommelsen er en lunefull størrelse.


Postmoderne problem


I essayet skriver Tjønneland at litteraturvitenskapen har problemer med Knausgårds bøker fordi postmoderne tanker om autonomiestetikk og dekonstruksjon har gjort at man har gitt blaffen i litteratursosiologi: «Om boka stemmer med virkeligheten eller egen erfaring, om vi kjenner oss igjen, har også vært et sentralt kriterium for å bedømme litteratur helt siden Aristoteles. Dette er ikke et rent litterært kriterium, vi bedømmer ut fra vår livsverden og ikke bare fra estetiske kriterier.»


- I mottakelsen av Knausgård synes jeg det har vært påtakelig at postmoderne tanker har stått i veien for en fullgod lesning, sier Tjønneland.


- Gjelder dette kun disse bøkene eller sier det noe mer generelt om dagens litteraturvitenskap?


- Det har jeg ikke undersøkt nøye nok til å si noe om. Men det mottakelsen av «Min kamp» viser, er at litteraturvitenskapen bør ha kontakt med og møte andre fag.


- Hvordan tror du denne pamfletten vil bli mottatt?


- Her er ikke mange grove karakteristikker, så jeg håper på en fruktbar debatt. Det er jo et imponerende prosjekt Knausgård har gitt seg i kast med, og i motsetning til kritikerne, så har jeg hatt brukbart med tid på denne foreløpige oppsummeringen. Uansett er ikke det siste ordet sagt om dette verket.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.35
Onsdag 8. april 2020
At besøkstallet ved Nordnorsk kunstmuseum falt i fjor, henger sammen med at tallene hadde økt kraftig i foregående år, hevder den sparkede direktøren Jérémie McGowan.
Tirsdag 7. april 2020
På grunn av korona­krisa har Forsvaret stengt museene sine. Det har også ført til at flere medarbeidere er blitt sagt opp på dagen.
Mandag 6. april 2020
Aleksander Melli har brukt under en uke på å oversette «I smittens tid» fra italiensk til norsk. Flere forlag er i gang med koronabøker.
Lørdag 4. april 2020
Styreleder Grete Ellingsen ved Nordnorsk kunstmuseum tar bladet fra munnen om hvorfor direktøren fikk sparken. Men et tidligere styremedlem bestrider framstillingen hennes.
Fredag 3. april 2020
I koronaens tid blir stadig flere tekster, foredrag og forfattersamtaler lagt gratis ut på nettet. Forfatterorganisasjon advarer medlemmene sine mot å dele for mye.
Torsdag 2. april 2020
Videotjenesten Zoom er i hardt vær for sin behandling av personvern og sikkerhet. Forbrukerrådet håper nå at flere tjenester rydder opp.
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.