Tirsdag 25. mai 2010
30.000 dager er alt du får
Et menneskeliv varer ikke evig. - Vi har dårlig tid, mener bokaktuelle Bertrand Besigye.

- Det handler om evnen til å innse at det hele er et spørsmål om liv og død, sier Bertrand Besigye, og er i ferd med å gjøre seg ferdig med resonnementet.


- At klokken tikker og at hvert åndedrett er et steg nærmere graven.


Dødt liv


Han mener alvor, Bertrand Besigye. For alternativet er ikke livet verdig: I sin siste diktsamling omtaler Bertrand Besigye en bankfunksjonær som sier at han føler seg som en moderne kentaur - halvt menneske og halvt kontorstol.


«Hvor mange ubesvarte anrop fra sinnets dyp og hjertets dyp og naturens dyp» spør Besigye i diktet, «kan det moderne mennesket leve med, uten å ta telefonen og svare? Hvor mange!»


Spørsmålet han akkurat har fått, dreier seg derfor om hvorfor ikke flere av oss tar den telefonen. Hvor ikke flere av oss reiser oss mot kjedsomheten og vanen og brøler, istedenfor å finne oss i at dagene bare er noe som kommer og går, mens regningsbunkene stiger og synker og livet ebber ut.


Hvorfor får vi så lite ut av livene våre?


- Mangelen på alternativer, mangelen på veier ut og mangelen på vilje til å kjempe, tror Bertrand Besigye.


- I tillegg er det norske utdannelsessystemet innrettet mot å produsere arbeidstakere. Det er britisk-sovjetisk, der ideen er å gå fra skole til arbeid, rett inn i samfunnsmaskinen, som om du skal leve og dø for staten. Der har du grunnlaget for at folk ikke vet hva de skal gjøre, mener Besigye, som ble omtalt som et litterært fenomen da han debuterte med samlingen «Og du dør så langsomt at du tror du lever» i 1993.


Vitalisme


Så var det lenge stille, før han igjen dukket opp igjen i det litterære landskapet i 2003. Forfatterskapet teller nå tre diktsamlinger og en roman, og kjennetegnes av den samme blandingen av vitalitet og raseri, der tekstene fungerer som liturgi for en solreligion rettet mot folk med ADHD.


Karakteristikker som «språklig dynamikk og oppfinnsomhet» og «livskraft og livstilbedelse» benyttes når forlaget selv skal forsøke å beskrive Besigyes prosjekt.


I tillegg til nokså barokke titler: «Til En Kvinne Som Vet Hun Ikke Fødtes Til Verden Som Et Kjærlighetsbarn» og «Å Se Deg Trist Er Verre Enn Å Se En Million Soler Slukne» er bare to av mange eksempler i den siste diktsamlingen.


Besigyes høystil bærer preg av en pompøsitet som - om den nå er ment ironisk eller ikke - ligger nokså langt unna den minimalismen man vanligvis finner i hylla med norsk lyrikk.


- Jeg står i en klar tradisjon med Walt Whitman, Allen Ginsberg og Carl Sandburg - de store vitalistiske, amerikanske poetene. Der har jeg definitivt et slektskap, mener Besigye selv.


- Vitalismen hadde egentlig bare en bitte liten blomstringsperiode i Europa på begynnelsen av forrige århundre, men så forsvant den - og da den dukket opp igjen neste gang, hos beat-poetene, var det bare som små ekko.


Vitalismen Besigye sverger til, handler ganske enkelt om å dyrke livet og livskraften. Selv ender han opp med å skrive dikt om hvordan han har lyst til å dynke en kvinne i en eneste stor kongesædsprut, «litervis i alle regnbuens farger».


Sæd blir til «solmelk» og Besigye blir selv «kåt på selve jordkloden», der han ekstatisk konstaterer at «Alt er et pul!»


Ordbruken er til tider så overstadig at den får selv Märthas lysfontene til å framstå som hyllevare fra IKEA.


- Det er et ganske rungende «Ja» du roper til livet i flere av tekstene dine ...


- Å sette pris på det mirakelet sansene og kroppen er, det å ha perfekt syn, det å kunne smake teen som står her, sier Bertrand Besigye og griper etter koppen på bordet foran seg.


- Er det virkelig så lett å si ja?


- Du kan ikke virkelig si ja før du har vært i kjelleren, før du har tatt den underjordiske reisen, før du har drukket av det bitre begeret. Og så kommer du ut av det - det er det neste steget, det - å kunne rope «Ja» og til og med være et «Ja», sier Bertrand Besigye.


Kroppen må med


Som i flere av Besigyes tidligere tekster, er det også i hans siste diktsamling «Og Solen Tilber Ingen Andre Guder Enn Sin Egen Styrke» en kroppslig tilstedeværelse som synes ganske fraværende i annen norsk litteratur: Her er det hyllingsdikt både til kvinnelige kroppsbyggere, vektløfteren Ruth Kasirye, sprintfantomet Usain Bolt og, ja, nevnte kroppslige funksjoner hos menn.


Selv tror Besigye kroppens fravær i litteraturen kan ha med forfatteridealet å gjøre:


- Forfatteren skal gå kledd i tweed, være blodfattig og svakelig. Forfatteren skal ikke ha et forhold til sin egen kropp, han skal kunne blåses over ende av et vindkast, oppsummerer Besigye.


- Mener du vi burde satt Jon Fosse på tredemølla?


- Trening gir mer blod til hodet, så du får faktisk økt hjerneaktiviteten. Litt blod til hjernen er ikke dumt for bokskriving. Så jeg tror ikke det ville skade, nei, sier Bertrand Besigye.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.35
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.