Onsdag 19. mai 2010
Når ble Grand Prix skeivt?
Verdens største homsefest startet egentlig som familieunderholdning.

- Melodi Grand Prix begynte jo egentlig som familieunderholdning, så hvorfor det har endt opp som årets største homse-tv-show, aner jeg ikke.


Det sier Désirée Hafstad. mangeårig vertinne for parodiarrangementet Kvasi Grand Prix og ihuga Eurosong-tilhenger.


- Når man spiller grand prix-musikk på homsesteder, blir det pakket på dansegulvet, forteller Hafstad, som for lengst har sikret seg billett til den internasjonale finalen i Telenor Arena 29. mai.


Danseforestilling


Et stykke unna de armenske og israelske kostymeprøvene på Fornebu, er dansekompaniet Toyboys i ferd med å gå løs på sin forestilling «Intet er nytt under solen» på Dramatikkens hus i Oslo.


Forestillingen vises to kvelder denne uken, samt to ganger i forbindelse med finalehelgen. Utgangspunkt er masteroppgaven til den danske kjønnsforskeren Peter Tai Christensen, som i 2005 også gjorde seg bemerket med romanen «Schlagerbög» der han utforsker den nære koblingen mellom homofile menn og Melodi Grand Prix.


- Appellen til Melodi Grand Prix har med identitet å gjøre, noe som blir særlig tydelig når du vokser opp i et streit, homofiendtlig miljø, forteller Terje Tjøme Mossige, som utgjør Toyboys sammen med Ulf Nilseng.


- Jeg husker selv Melodi Grand Prix fra jeg var liten på 60-tallet. Det var en verden der ting var lov, ting som ikke var lov i ditt eget habitat. Melodi Grand Prix representerte en annerledesverden, hvor menneskene på scenen hadde lov til å slippe konformiteten i samfunnet rundt, forteller Mossige.


Homomarkør


Nøyaktig når koblingen mellom homsemiljøet og grand prix-sirkuset oppsto, er det ingen som vet.


- Det kan være at Melodi Grand Prix er noe homsene er en identitet homomiljøet bare har grepet fatt i, mer eller mindre tilfeldig - i mangel av noe annet, tror Désirée Hafstad.


- Likevel er Melodi Grand Prix en viktig identitetsmarkør for mange homofile i dag?


- Absolutt. Samtidig finnes det en stor fløy i det homofile miljøet som hater Melodi Grand Prix og mener homsemiljøet er bør vise at det er mer enn tacky europop. Denne gruppen er irritert og forbannet på Skeive Dager når de setter grand prix-arrangementer på programmet, forteller Hafstad, som de siste 13 årene har loset et stadig større publikum gjennom imitasjonskonkurransen Kvasi Grand Prix.


- Da vi begynte med dette i 1997, var ikke mine interesse for Melodi Grand Prix noe jeg flagget særlig høyt. Jeg var ikke direkte skamfull, men jeg var nok likevel litt inne i grand prix-skapet og ville helst ikke snakke om det. I dag er det så mye Grand Prix at det nesten blir i overkant, sier Hafstad, som forteller at hun kjenner mange homofile som unngår de største homseklubbene av rein Melodi Grand Prix-trøtthet.


- Mange typer seere


I begynnelsen av mars høstet en av de sentrale aktørene bak vårens finale, Dinamo Story-produsent Dag Hvarring, kritikk etter å ha uttalt at han ville «fjerne tant og fjas og få Melodi Grand Prix tilbake til det gode, gamle familieshowet». Ordvalget, kombinert med Hvarrings motvilje mot «boa og dragshow» ble av flere tolket som homofiendtlig.


Selv har grand prix-general Per Sundnes problemer med å kalle Eurosong for et spesifikt «homoarrangement»:


- Jeg synes det er vanskelig å være kategorisk. Vi har tross alt 1,8 millioner seere i Norge, og de er selvfølgelig alle slags typer folk, sier Sundnes til Klassekampen.


- Likevel ser det ut til at Melodi Grand Prix er svært viktig for den homofile gruppen?


- Min analyse er at homser er veldig lite opptatt av hva som er rett og galt. Homser har selvironi nok til å forstå at Melodi Grand Prix bare er skamløs moro. Jeg tror ikke dette har med genetikk å gjøre, sier Sundnes og ler.


- Da jeg begynte å jobbe med dette for 4 år siden, var det bare de homsene som var interessert, homsene og den indre kjerne. Disse menneskene tar seg fri hvert år og følger Grand Prix-sirkuset fra land til land. De er som de mest ihuga fotballsupporterne, og har klart å skape en internasjonal møteplass for mennesker uten fordommer, forteller Sundnes.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.35
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.