Tirsdag 23. mars 2010
Får likevel ikke krigskorset
FÅR IKKE: Stikk i strid med det de ble lovet i fjor får de gjenlevende medlemmene av Osvald-gruppen likevel ikke Krigskorset for sin innsats i motstandskampen under krigen.

- Det var aldri hensikten at åpningen av Krigskorset skulle føre til en revurdering av dekorasjoner under krigen, sier førsteamanuensis og leder for Hjemmefrontmuseet, Arnfinn Moland.


Det er stikk i strid med hva SV-leder Kristin Halvorsen sa til Klassekampen da krigskorset ble åpnet for tildeling i juni i fjor. Ifølge Halvorsen var beslutningen resultatet av et kompromiss i regjeringen, der SV aksepterte å hedre norske Afghanistan-veteraner mot at også kommunistiske motstandsfolk fra krigen endelig skulle få sin anerkjennelse. Nå viser det seg at det likevel ikke er tilfelle.


I kveld viser NRK dokumentaren «Sabotører i mørke» om Osvald-gruppens innsats under krigen. På en forhåndsvisning i NRK på fredag skal det ha blitt bekreftet at det ikke er aktuelt å gi medlemmer av gruppen Krigskorset. Når Klassekampen ringer, ønsker ikke Even Enge, underdirektør i Forsvaret med ansvar for dekorasjoner, å kommentere saken.


- Jeg ønsker ikke å kommentere dette før programmet på NRK er blitt vist i kveld, sier Enge.


Skam og skandale


Morten Conradi er medregissør av dokumentaren, og har arbeidet med prosjektet i fem år.


- For meg er dette et rettferdighetsspørsmål. Dette handler om mytebygging, og at man fra politisk hold plukker ut noen motstandsgrupper som man anser som bedre enn andre. Osvald-gruppen har blitt usynliggjort gjennom hele etterkrigstida, og har ikke mottatt noen offentlig anerkjennelse for sin innsats under krigen, sier Conradi.


- Se bare på Hjemmefrontmuseet i Oslo, der man i en hel toetasjes utstilling bare har med ett enslig bilde av Asbjørn Sunde som ledet Osvald-gruppen. Det er en skam og en skandale at motstandsfolk blir behandlet på denne måten. Det finnes ikke en eneste byste eller veistubb til ære for Osvald-gruppen i hele Norge.


Startet i 1941


Han forteller at Osvald-gruppen startet med sabotasjeaksjoner sommeren 1941, tre år før Milorg. Ifølge Conradi var gruppen en viktig inspirasjonskilde også for mange andre motstandsfolk, og ble ansett som helter i de første årene etter krigen.


- Men så skjer det et skifte når den kalde krigen starter. Da begynner staten å overvåke flere av de kommunistiske sabotørene, sier han.


Conradi poengterer at flere medlemmer av Osvald-gruppen har blitt dekorert for sin innsats i Milorg, men at ingen av dem har fått noen belønning for arbeidet de har gjorde i selve gruppen.


- Jeg ser det som krampetrekninger av den gamle skolens måte å tolke krigen på når disse blir usynliggjort.


Villig til å ofre livet


Harry Sønsterød fra Heggedal var selv med i Osvald-gruppen. Sønsterød har selv fått utmerkelser for motstandsarbeidet sitt i Milorg, men føler med dem som ble trakassert og forfulgt etter krigen.


- Jeg vet ikke hva slags samvittighet disse menneskene har, som kan se på at folk er villig til å ofre livet for sitt land uten å gi dem noen form for anerkjennelse for det. Selv har jeg fått mitt, men jeg føler med dem som har lidd overlast og blitt dårlig behandlet på grunn av sin politisk overbevisning, sier han.


Sønsterød var opprinnelig med i Milorg, men kom med i Osvald-gruppen ved en tilfeldighet. Til Klassekampen sier han at han var med i gruppen nesten uten å være oppmerksom på det.


- Jeg fikk høre at det foregikk aktiv kamp, og ba om å få delta. Vi trodde det var Milorg alt sammen til å begynne med. Siden viste det seg at det ikke var slik, men det forandrer ikke at det var viktig det vi gjorde.


Sønsterød reagerer sterkt på at veteraner fra Osvald-gruppen ikke har blitt dekorert av staten.


- Jeg synes ethvert menneske med litt normal innstilling til det som er sunt, riktig, ærlig og redelig bør reagere på noe så urettferdig. Det er min personlige mening. Jeg møtte disse menneskene under krigen, og det var kjekk ungdom som ville gjøre en skikkelig innsats for landet sitt, ingenting annet.


Firkantet


Leder for Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, avviser at Osvald-gruppen har blitt dårligere behandlet på grunn av sin politiske overbevisning.


- Det vil jeg avvise hundre prosent når det kommer til dekorering. Når det gjelder behandlingen i historien, mener jeg det er skrevet mange gode og innsiktsfulle bøker og artikler om deres innsats. Jeg mener de er omtalt i de sammenhenger det er naturlig, sier Moland.


Han sier det aldri var meningen å gjenåpne krigskorset med tanke på Osvald-gruppen eller motstandsfolk, kommunister eller ikke.


- Krigskorset ble åpnet i fjor, og vil selvfølgelig gå sin gang med forslag og mulige tildeling til tjenestegjørende i dagens forsvar. Men det har aldri vært meningen at det skulle innebære en revurdering av dekoreringer fra krigen.


Moland understreker at Osvald-gruppen har fått samme behandling som andre motstandsfolk og grupper: ingen dekorasjoner.


- Det var bare folk med tilknytning direkte til Forsvaret som ble dekorert for sin innsats. Dette ble bestemt etter krigen. Dette gjelder ikke bare kommunister, som Osvald-gruppen, og Pelle-gruppen, men grupper fra Milorg, som Aks 13000, som gjennomførte over hundre aksjoner. Det er ingenting mystisk ved dette, sier han.


Moland savner at dilemmaet ved at Osvald-gruppen og liknende grupperinger ikke var underlagt den demokratisk valgte regjeringen i London blir problematisert skikkelig.


- Stiller man seg utenfor de norske og allierte kommandolinjene og følger den policy man ønsker, i dette tilfellet ut fra Sovjets ønsker og vurderinger, medfører det mange utfordringer og problemer for motstandsledelsen. Dette blir i dag ikke vurdert på en måte som gjenspeiler den virkelighet motstandsledelsen satt i. Slike grunnleggende spørsmål er derimot blitt behandlet i faglitteraturen.


- Det er forferdelig mange som gjorde en stor innsats under krigen som selv føler de ikke har fått hederen de fortjener. At også gjenlevende medlemmer av Osvald-gruppen føler det slik er trist, men etter mitt syn har både Asbjørn Sunde og Osvald-gruppen fått sin plass i historien, sier Moland.


Det lyktes ikke Klassekampen å komme i kontakt med SV-leder Kristin Halvorsen i går.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.33
Tirsdag 18. desember 2018
TILBAKE: Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark går inn i fylkessammenslåingen med planene klare for en rask omgjøring.
Mandag 17. desember 2018
FRAMTIDSFRYKT: Nordmenn flest uroar seg mest for klimaendringar og svekka velferdsstat, ifølge eit notat frå tankesmia Agenda.
Lørdag 15. desember 2018
ÅTVARAR: Mette Nord seier ho ikkje veit kor LO landar i EØS-spørsmålet i 2021, og vil sjølv ikkje garantera for avtalen.
Fredag 14. desember 2018
LOV: Nav-kontorene mener innføringen av lovpålagt aktivitetsplikt hjelper ungdommen, men andelen unge på sosialhjelp er like høy som før loven kom.
Torsdag 13. desember 2018
NYTT: I 2017 døde flere rusbrukere av heroin-medisinen metadon, enn heroin, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.
Onsdag 12. desember 2018
VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.
Tirsdag 11. desember 2018
FORSLAG: Venstrevridde eksperter vil lage et nytt europeisk parlament og la institusjonen rå over et kjempebudsjett på 4 prosent av Europas BNP.
Mandag 10. desember 2018
BARNEFRI: Fødselsraten i 2017 var den laveste som er målt. I 2018 ligger vi an til sette ny bunnrekord.
Lørdag 8. desember 2018
PRESSEFRIHET: Norge vil avgi en flere punkts stemmeforklaring til FNs migrasjonsavtale mandag. Ett av punktene skal tydeliggjøre pressens uavhengighet.
Fredag 7. desember 2018
VERPESJUKE: Regjeringen har satt ned en egen arbeids­gruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. MDG mener befolkningsvekst bør komme gjennom innvandring.