Lørdag 9. januar 2010
Støtter Kjærstad
- Jan Kjærstads kronikk bør skape en interessant Knausgård-debatt, sier svensk kritiker som selv roste «Min kamp 1».

Også i våre naboland har Karl Ove Knausgård fått gode kritikker for «Min kamp 1». I svenske Dagens Nyheter var forfatter Ola Larsmo svært positiv til det han omtalte som «Knausgårds detaljrike og energisk prosa».


Når Klassekampen ringer forfatteren i Uppsala, sier han at han har lest Jan Kjærstads kritikk av den unisone mottakelsen av Knausgårds første bind. Men han har ikke fått med seg at de angrepne kritikerne har tatt til motmæle:


- Hvorfor har de det? spør han.


For Larsmo mener det er naturlig at man diskuterer måten Knausgård bruker det selvbiografiske materialet på:


- I Sverige har vi hatt en lang diskusjon om forfatternes stadig hyppigere behov for å skrive om sitt mest private og henge ut mennesker i sin nærmeste krets - det er en diskusjon vi har hatt siden Sven Lindqvist og Jan Myrdal skrev selvutleverende, selvbiografiske bøker som «En älskares dagbok» (1981) og «Barndom» (1982). I tida etterpå har det kommet en strøm av slike bøker. Men selv om forfattere skriver om «seg selv», betyr ikke det at kritikerne bare skal akseptere den forklaringen face value, sier Larsmo.


Forrædersk sjanger


Larsmo mener derfor at Kjærstads utspill bør være et interessant utgangspunkt for videre debatt:


- Slik jeg leser Kjærstad, mener han at kritikken har vært naiv fordi den ikke har diskutert hva det betyr å skrive «jeg» - «jeg»-et i «Min kamp 1» er jo et annet enn det som svarer når du slår Knausgårds telefonnummer. Sjangeren er forrædersk, og romaner er ikke kameraer. Derfor burde kronikken ha startet en spennende diskusjon, og ikke blitt forsøkt avfeid av de norske kritikerne.


Har integritet


I sin anmeldelse av «Min kamp 1» skrev Larsmo blant annet at «... til forskjell fra andre selvutleverende romaner har jeg vanskelig for å se noe effektmakeri i Knausgårds første bind. Teksten har integritet».


Larsmo sier at anmeldelser av bøker der forfatteren skriver om seg selv, bør inneholde diskusjoner om hvilken form det selvbiografiske er gitt.


- For meg handler det om hvorvidt teksten klarer å trenge gjennom de sperrene vi vanligvis setter opp rundt vårt selvbilde. Det er en vanskelig og krevende øvelse, og selvbiografiske forfattere lykkes uhyre sjelden med det.


- Virkelig god litteratur


Og ifølge Larsmo lykkes Karl Ove Knausgård:


- Å skrive seg gjennom sine egne begrensninger slik at teksten kommer ut i andres erfaringer, er noe jeg forbinder med virkelig god litteratur. På noen steder i bind 1 er Knausgård så langt framme.


- Her i Norge snakkes det knapt om noe annet enn Knausgård. Sett fra Uppsala: Hvordan framstår en slik kollektiv opptatthet av én forfatter?


- Det er en svakhet for kritikken om man kun orker å diskutere en eneste bok per sesong. Men der er jeg redd for at Sverige og Norge er i samme båt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.31
Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».