Onsdag 9. desember 2009
- Skriver den nye historien
Med «Min Kamp» leverer Karl Ove Knausgård et knallhardt oppgjør med farsrollen. Men bokas eksistensielle beskrivelser berører begge kjønn.

- I «Min kamp 2» møter man en mann som lever i en historisk sett ny familierolle. Karl Ove Knausgård beskriver rett og slett en ny generasjons erfaringer veldig godt. Og dét er interessant for begge kjønn.


Det sier Susanne Hedemann Hiorth, litteraturviter og redaktør i Bokklubben Epp. I sin tid skrev hun hovedoppgave om nettopp Knausgård og debutboka «Ute av verden», hvor hun tematiserte den mannlige hovedpersonens selvrefleksjon.


Selv om mange av dem som nå trykker «Min kamp» til sitt bryst, er menn, tror Hedemann Hiorth at Knausgårds presise og sanselige beskrivelser av mennesker kan berøre både kvinner og menn.


Eksistensielt


En av dem som har latt seg forføre av Knausgårds gigantprosjekt, er Dagbladet-journalist Inger Merete Hobbelstad. Hun mener mannsperspektivet er relevant, og tror Knausgård beskriver en prosess som for mange menn er vanskeligere enn de gir uttrykk for, fordi den moderne mannsrollen er så annerledes enn hva den har vært. Likevel oppfatter hun på ikke dette som det viktigste perspektivet på historien om Knausgårds familie.


- «Min kamp»-prosjektet er for meg først og fremst eksistensielt, ikke politisk. Det handler om moderne mennesker, mer enn om kvinner og menn. Det beskriver blant annet rastløsheten jeg tror begge kjønn kan føle når de etablerer seg, sier Hobbelstad.


Etter å ha dyrket sine egne ideer og prosjekter som ung voksen, blir man som småbarnsforelder oppslukt av en verden der det er begrenset rom for den slags. Samtidig er det i dette hverdagslige livet som er stappfullt av trivielle gjøremål, du forventes å være intenst til stede og finne en mening, sier Hobbelstad.


- Nå tror jeg både Knausgård og andre som er i hans situasjon, elsker barna sine høyt og synes foreldrelivet er meningsfylt - men jeg tror det kan oppstå et savn etter intellektuelle og kunstneriske prosjekter, en redsel for å miste noe de opplever som en viktig side av seg selv. Knausgård skriver at han går rundt i Stockholm med en brølende attenhundretallsmann i sitt indre. Jeg tror også kvinner kan kjenne brølene av denne mannen inne i seg, sier hun.


Setter seg i kroppen


I bok to av «Min kamp» beskriver Knausgård en episode hvor hans kone Linda har låst seg inne på toalettet, og ikke klarer å komme seg ut.


- Når han selv ikke klarer å slå inn døra, men får en bokser som er til stede på samme fest, til å gjøre det, gjør det til slutt at han skammer seg ekstremt. Episoden viser at mannsrollen han har blitt tildelt, har satt seg i kroppen hans, sier skribent, forfatter og forlagsredaktør Aslak Nore.


Han mener at Knausgårds bøker har en dimensjon over seg som har vært lite framme.


- Uten at han har skrevet noen pamflett, avtegner det seg interessante ting, blant annet et visst sinne overfor den mannsrollen dagens middelklassemann er tildelt, sier Nore.


Men hvor nytt er det egentlig å skrive om frustrasjonen man kan føle når selvrealiseringen igjen og igjen må vike for omsorgsoppgaver og barnepass? Er det ikke nettopp slike beskrivelser som har klistret merkelappen «privat» til kvinnelige forfattere i en årrekke?


At Knausgårds erfaringer, eller beskrivelser av disse, representerer noe helt nytt i litteraturen, kan man ikke slå fast, mener Nore.


- Jeg påpeker bare at det traff meg veldig. Og jeg er ikke engang midt i målgruppa. De som er noen år eldre enn meg og fanget nettopp i denne kampen, kjenner nok det enda sterkere, og det tror jeg også gjelder kvinner.


Nore understreker at Knausgårds bøker ikke kan reduseres til et innlegg i den kjønnspolitiske debatten.


- Jeg er ikke opptatt av å gjøre ham til min mann. En fyr som Knausgård er den siste til å dra opp en parole og si at «sånn er verden». Dette handler om andre ting enn et tåpelig mantra. En forfatter med hans ambisjonsnivå kan uansett ikke leses entydig. At Tom Egil Hverven finner kloke ord om åndelighet når han leser «Min kamp», står ikke i motsetning til det som interesserer meg, sier Nore.


Likevel mener han det er liten tvil om at den politiske virkelighetsfornemmelsen Knausgård beskriver i sine bøker, har en klar forbindelse med kulturkampen. Dette innebærer skepsis til de nye kjønnsrollene og til det multikulturelle samfunnet, og «et brennende hat mot svensk politisk korrekthet».


- Om man ikke ser det, er man ganske blind. Når det kommer til det å ta ansvar for et seks måneder gammelt barn, er det åpenbart at kvinnen har en viktigere funksjon enn mannen, rent biologisk. Ingen, absolutt ingen kvinne ville forlatt sin baby for å være i det maniske og ensomme, det er helt utenkelig. Selv om vi heldigvis lever i et likestilt samfunn som gjør at kvinner kan realisere seg selv, vil det ikke anta en så ekstrem karakter som den eremittilværelsen Knausgård beskriver. Husk at nesten alle autister er menn, som den britiske forskeren Simon Baron Cohen understreker, og at menn har flere autistiske trekk enn kvinner, sier Nore.


Utforskende


Hedemann Hiorth er enig i at Knausgård uttrykker frustrasjon over den moderne mannsrollen, men mener likevel ikke at «Min kamp» kan reduseres til et kjønnspolitisk innlegg.


- Knausgård skriver på en slik måte at mange kan leve seg inn i den litteraturen han skaper. Jeg synes «Min kamp» preges av en vilje til å komme til bunns i noe, og det setter interessante tanker i sving og skaper et ønske om å meddele seg også hos leseren. Han er nysgjerrig og utforskende i det han skriver, og kommer med interessante tankesprang og refleksjoner om samtiden. Det tror jeg oppleves som sentralt, sier Hedemann Hiorth.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.29
Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».