Lørdag 24. oktober 2009
Ønsker antroposof-oppgjør
- Alf Larsens antisemittisme kan ikke avvises som gammelmannspreik. Det sier Larsens slektninger etter funnet av «Jødeproblemet».

Inneklemt i Tønsbergfjorden, sør for Nøtterøy og tett inntil Tjøme, ligger øya Veierland med 120 fastboende innbyggere. Og selv om Edvard Munch malte der og Ole Paus’ opphold på øya resulterte i visa «Veierland», vil den billøse øya for alltid være knyttet til Jens Bjørneboe, som flyttet dit midt på 70-tallet. For det var der han ble funnet død 9. mai 1976, og det er der han er gravlagt.


Og det er på den gravplassen Klassekampen en kald torsdag, omgitt av vakkert høstfargede trær, står sammen med mannen som fant Bjørneboe den maidagen for 33 år siden, Anders Brynildsen.


På samme gravplass ligger nemlig også Brynildsens far begravet, forfatteren Aasmund Brynildsen.


Han og Bjørneboe var begge del av det antroposofiske miljøet på 40- og 50-tallet. Denne kretsen har en sentral plass i Tore Rems biografi om Jens Bjørneboe «Sin egen herre», og kretsens holdning til krigen og nazistene har i høst blitt hyppig debattert.


Debatten tok en ny vending med idehistoriker Jan-Erik Ebbestad Hansens funn av det upubliserte manuset «Jødeproblemet» signert forfatteren Alf Larsen, mellomkrigstidas ledende antroposof. Et manus med så grove karakteristikker av jøder at Ebbestand Hansen mener det etablerer Alf Larsen som den verste antisemitten i norsk litteraturhistorie.


Alf Larsen døde i 1967 på Tjøme, der han virket fra i hele sitt voksne liv. Men det var på Veierland, en liten snekketur unna, at hans nærmeste slektning bodde: nevøen Aasmund Brynildsen og hans kone Karin Bang.


Bang bor fortsatt på Veierland, i ei over 200 år gammel skipperstue hun arvet etter faren. Og det er der den 80-årige forfatteren nå ønsker Klassekampen velkommen og byr på kaffe og smørbrød.


Hun sier at hun holder på å flytte alle husets vitale deler over på ett plan fordi kroppen ikke lenger lystrer helt. Men praten mellom henne og sønnen Anders Brynildsen går fort; skarpe, vittige og kvikke kommentarer kommer ustanselig. Og hun går rett på sak og begynner å snakke om Alf Larsens manus:


- Vi hadde lite kontakt med Larsen etter 1960. Da han døde, tok mannen satt til å forvalte Larsens litterære arv, Bror von der Lippe, kontakt med oss. De hadde funnet det grove manuset og lurte på om det burde destrueres. «Gjør hva dere vil,» svarte Aasmund, og vi trodde egentlig manuset var ødelagt. Men nå har altså Ebbestad Hansen funnet fram til grovhetene.


- Som Hans Fredrik Dahl sa i Dagbladet forrige uke; dette er så ille at det får Hamsun til å blekne, skyter sønnen Anders inn.


- Men tenk at en så stor lyriker skulle ha slike tanker, sier Karin Bang og forteller at hun som gymnasiast i Oslo falt for Larsens flotte dikt om naturen, og at hun i ungdommen fra sommerstedet på Veierland ofte så drømmende mot Tjøme, der den store Alf Larsen holdt hus.


Men da hun i 1952 giftet seg med Larsens nevø Aasmund Brynildsen, forandret inntrykket seg helt. For Alf Larsen var en meget spesiell mann med mange «uheldige sider», som grandnevøen Anders sier det:


- Han kunne bli voldsomt rasende, og her ute ble han kalt Gærne-Larsen. Dessuten var han snobbete, han så ned på andre og omtalte sin egen mor som et «hverdagsmenneske». Han var rett og slett en forfinet antroposof.


- Hvilket forhold hadde din far til Alf Larsen?


- Som ung hadde min far onkel Alf som sin idehistoriske veileder, og da var jo antroposofien viktig. Men det var også antroposofien som gjorde at de brøt med hverandre.


- Det begynte under krigen, fortsetter Karin Bang.


- Og ble verre da vi giftet oss. Alf Larsen mente at jeg var delvis skyldig i hans frafall. Det endelige bruddet kom i 1960, da Aasmund ga ut essaysamlingen «Det nye hjertet». Larsen var forferdet over at der ikke var ett eneste ord om Rudolf Steiner (grunnleggeren av den antroposofiske bevegelsen, red.anm.) og tok stygge oppgjør med sin nevø i Morgenbladet.


Anders Brynildsen forteller også om et hjem der antroposofien ble omtalt i muntre toner. Man fleipet om astrallegemer og brukte stadig uttrykket «Der Doktor hat gesagt» som henspilte på at Steiners ord var lov hos antroposofene.


Etter at Ebbestad Hansen fortalte om sitt funn av Alf Larsens antisemittiske manus, uttalte advokat Cato Schiøtz, antroposof og styremedlem i Alf Larsens litterære stiftelse, at historien om Alf Larsen må skrives om. Men la også til at det var først i alderdommen at det «gikk over alle støvelskaft» med Alf Larsen.


Dette avviser Karin Bang og Anders Brynildsen.


De forteller at Larsen via bekjentskap med den seinere politikeren Anders Lange hadde tette bånd til «brune krefter» i Sverige.


- Blant annet med filosofen Richard Hejll, som i essaysamlingen «De enskilda» var sterkt antisemittisk, sier Bang og legger til at Larsen hadde tette bånd til svenske nazister også under krigen, og til norske nazister etter krigen.


- Men på 30-tallet tok han avstand fra Hitler ...?


- Jo da, og man blir ikke nødvendigvis nazist selv om man er antisemitt og omvendt. På samme måte som Alf Larsen heller ikke blir et bra menneske selv om han tok avstand fra Hitler, sier Anders Brynildsen.


- Men det er flere ting, sier Karin Bang:


- Han deltok på Nasjonal Samlings Borre-stevner under krigen der Quisling talte. Og oppfordret Aasmund til å gå inn i NS fordi det var «framtidas bevegelse». Han selv var for gammel, mente han.


- Hva tenker dere om at dagens antroposofer sier at de ikke visste om dette?


- Det stemmer sikkert, sier Karin Bang.


- Men det er rart at de ikke har gått ytterligere ned i materien når de nå en gang har brukt ham som «bevis» på at antroposofene var antinazistiske. De må heller ikke avvise disse sidene hos Larsen som gammelmannspreik. Han var kun 60 år da freden kom, sier Brynildsen.


Karin Bang drar så fram «Forfatternes litteraturhistorie» fra 1981, der hun bidro med en tekst om Alf Larsen. I boka står blant annet følgende:


«Han engasjerer seg stadig mer politisk - på ytterste høyre fløy, polemikken overtar etter lyrikken.»


- Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde teksten selvfølgelig blitt mye skarpere.


- Hva vil du si i dag til antroposofene i Alf Larsens litterære stiftelse?


- Jeg tror jeg avstår.


- Men jeg kan si noe, sier Anders Brynildsen.


- Det er helt galt at de beskriver Larsens syn som noe som dukket opp på hans eldre dager. Det er kanskje heller ikke så lurt å framstille Larsen som en stor antinazist. Og så må antroposofene legge til rette for en debatt rundt sin egen rolle, spesielt den elitistiske siden ved bevegelsen. Og det er veldig rart at de skyver den frafalne Jens Bjørneboe foran seg, de må de slutte med.


- Ja, det ville Jens ha betakket seg for, sier Karin Bang.


Og det er med Bjørneboe vårt besøk på Veierland slutter. På vei til ferga viser Anders Brynildsen oss farens gravstøtte, deretter Bjørneboes grav og Bjørneboe-huset.


- Da jeg for noen år siden snakket med en journalist i Dagbladet om Bjørneboe, var det på vilkår av at mine utsagn ikke ble del av en bohemsk kunstnermyte. For akkurat Bjørneboes siste tid her ute bør det ikke være noen mytologi rundt, sier Brynildsen og tar farvel.


Neste år kommer Tore Rems andre bind av Bjørneboe-biografien. Forfatteren har lovet at det også da kommer til å bli kritiske blikk på antroposofene. Fortsettelse følger helt sikkert.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.26
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.