Torsdag 15. oktober 2009
- En uspiselig type
- Framstillingene av forfatteren og antroposofen Alf Larsen må nå suppleres, sier Cato Schiøtz etter funnet av Larsens sterkt antisemittiske manuskript «Jødeproblemet».

- Alf Larsens antisemittisme har vært kjent og har også vært nevnt av antroposofer tidligere. Det nye med dette manuset er grovheten. Innholdet er totalt uakseptabelt. Så nå vil vi i Alf Larsens litterære stiftelse opprette et arbeidsstipend slik at Larsens antisemittisme kan kartlegges, sier Cato Schiøtz.


Manuskriptet den kjente advokaten viser til, er «Jødeproblemet», en upublisert aforismesamling på nærmere 1000 sider av forfatteren og antroposofen Alf Larsen på 50- og 60-tallet. Samlingens innhold var ukjent helt til idehistoriker Jan-Erik Ebbestad Hansen nylig oppsøkte Nasjonalbiblioteket og gikk gjennom arkivet. I Klassekampen i går fortalte idehistorikeren hvordan han fikk bakoversveis av å lese seg gjennom sider på sider med grov og primitiv antisemittisme.


- Uspiselig type


Cato Schiøtz, en av landets mest framtredende antroposofer og styremedlem i Alf Larsens litterære stiftelse, har tidligere avvist koblinger mellom antroposofien og nazistiske og antisemittiske strømninger ved å vise til anti-nazistiske sitater fra nettopp Alf Larsen.


Nå mener han at hans tidligere framstillinger av anti-nazisten Larsen må suppleres:


- Sitatene fra 1930-tallet er helt korrekte. Men det spesielle med Alf Larsen er at han både var glødende anti-nazist og antisemitt. For i hans private samtaler og brev, og nå i dette store manuset, kommer det fram en helt annen Larsen. En uspiselig type som serverer grove og primitive karakteristikker av jøder.


- Men hvorfor har ikke dere i Alf Larsens litterære stiftelse kjent til dette?


- Vi overtok et arkiv i vill uorden og har gjort en skikkelig jobb med å registrere og systematisere alt materialet. Det ble opprettet en omfattende hjemmeside, www.alflarsen.org, hvor man finner hele arkivnøkkelen over 500 beskrevne objekter. Søker man for eksempel på stikkordet «jødeproblem», vil man finne seks mapper, inkludert Ebbestad Hansens hovedreferanse. Så dette er ikke noe vi akkurat har prøvd å skjule, vår ambisjon har vært å få fram alt.


Stort materiale


Det var i 1967 den 82 år gamle forfatteren, kulturkritikeren og antroposofen Alf Larsen døde. Forfatterrettighetene og hans arkiv ble da overlatt til en stiftelse. Cato Schiøtz sier at stiftelsen mer eller mindre var fullstendig passiv fram til 1990-tallet, da et nytt styre ble valgt og arbeidet med å gjøre materialet tilgjengelig ble satt i gang.


I fjor ble det omfattende materialet, bestående av 150 tidsskriftskassetter og 500 beskrevne mapper, overdratt til Nasjonalbiblioteket, uten begrensninger eller klausuler.


- Dette for å sikre offentlig tilgjengelighet, sier Schiøtz.


- Har noen av dere lest dette manuset eller kjent til innholdet i «Jødeproblemet»?


- Nei, vi ikke hadde kapasitet. Det var også hovedgrunnen til at vi overdro materialet til Nasjonalbiblioteket.


- Men burde ikke den av dere i stiftelsen som registrerte manuskriptet med navnet «Jødeproblemet», ha sjekket innholdet nærmere? Burde ikke den tittelen ha fått noen varsellamper til å blinke?


- Det er mange eksempler, spesielt fra mellomkrigstida, på at ordet jødeproblem har blitt brukt temmelig nøytralt. Og det samlede materialet i samlingen var som sagt så omfattende at det ikke har vært praktisk mulig å lese gjennom alt som er registrert.


- Ebbestad Hansen mener at det i lang tid har gått rykter om dette manuskriptet; er det sånn at dere ikke har vært spesielt ivrig på å lete etter slike uttalelser?


- Jeg har ikke kjent til slike rykter. Og om Ebbestad Hansen har hørt rykter og vært så nysgjerrig på om dette manusskriptet eksisterer, kunne han ikke heller ha kontaktet oss og etterlyst manuskriptet? Men dersom han vil framheve seg selv på vår bekostning, så er det greit. Sånt er det plass til i et fritt åndsliv. Det gode nå er at vi kan få en full gjennomgang av Alf Larsens antisemittisme.


Foreldet rasebegrep


De nye opplysningene til tross, Cato Schiøtz mener fortsatt at Alf Larsen var en forbilledlig figur hva angår kritikk av nazisme og Hitler, og at ingen kan frata ham hans viktige innsats i mellomkrigstida som utgiver av tidsskriftet Janus.


- Og for stiftelsens del betyr dette bare at vi nå har nytt materiale som kan stimulere til videre forskning. Det vil vi støtte både økonomisk og på andre måter. Samtidig som det er viktig å understreke at når det etter krigen går over alle støvelskaft med Alf Larsen, som «Jødeproblemet» tydeligvis er et eksempel på, så er det Larsens private bidrag til offentligheten. Det må ikke blandes sammen med antroposofien som bevegelse.


- Men Ebbestad Hansen mener at Alf Larsen argumenterer ut fra et «antroposofisk grunnskjema» ...?


- Her tar Ebbestad Hansen feil. Larsen er kritisk til jøder av samme grunn som han er kritisk til nazister: De bygger på et foreldet rase- og blodsbegrep. Dette handler om jødenes raseforståelse, ikke om Steiners kristologi.


- Må tåle knallhard kritikk


Men Schiøtz er ikke helt uenig i Ebbestad Hansens påstand i Morgenbladet fredag, der idehistorikeren skrev at antroposofene har oversett negative aspekter fordi de praktiserer en apologetisk historieskrivning.


- For den enkelte antroposof kan antroposofien gi en slags religiøs mening, og da er man ikke kritisk nok. Dette er en debatt som går innad. Og jeg mener at man er for lite Steiner-kritisk, sier Cato Schiøtz og legger til at han er veldig glad for Tore Rems Bjørneboe-biografi:


- Den har satt antroposofene på det idehistoriske kartet. Selv om debatten har blitt litt vel polarisert, er det bedre å bli kritisert enn oversett.


- Men for å avslutte med Alf Larsen: Godtar man lettere at åndsmennesker som ham havner på vidvanke, blir livsfjerne og sier drøye ting, eller er det snarere tvert om slik at man dømmer intellektuelle størrelser hardere enn andre?


- Verken Hamsun, Rolf Jacobsen eller Alf Larsen kan bli dømt hardt nok. De må tåle kritikk for sine uakseptable holdninger. Spesielt Alf Larsen, for han var en av de mest koleriske og polemiske vi har hatt. Han må mer enn noen annen tåle knallhard kritikk.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.25
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.