Onsdag 23. september 2009
- Tore Rems biografi er tendensiøs
Feiltolkinger og feillesninger brukes for å male et bilde av en forfatter med sympati med okkupasjonsmakten. Det sier Kaj Skagen om Bjørneboe-biografien til Tore Rem.

- Med denne boka framstår Tore Rem som en ryktespreder, en biograf som vrir, vender og tolker det foreliggende materialet slik at det passer hans budskap: At det Rem mener er Bjørneboes passivitet under krigen, til slutt blir en insinuasjon om sympati med okkupasjonsmakten. Rem sier aldri dette rett ut, men han legger ut i teksten tendensiøse indisiekjeder som etterlater liten tvil hos leseren.


Det er forfatter Kaj Skagen, som har to bøker om Jens Bjørneboe bak seg, som sier dette til Klassekampen.


Uklart om politikk


I helga kunne man lese hans anmeldelse av Tore Rems Bjørneboe-biografi «Sin egen herre» i Dag&Tid. Under overskrifta «Utvendig og fordømande» mener Skagen at Rem har tatt side i arbeidet med biografien, vært subjektiv under dekke av å være objektiv og endt opp med et «politisk landskapsmåleri som er rein ideologisk kitsch».


- For det første har Rem en problematisk forståelse av hva det vil si å være «politisk». I boka og intervjuer gjør han et stort nummer av at Bjørneboe og antroposofene rundt ham var upolitiske, men da har han en svært snever definisjon av politikk. Det virker som han mener at man må med i kommunestyret for å få innvirkning i samfunnet, og da er vi mange som blir upolitiske.


- Rem sa i et intervju med Klassekampen at denne kretsen handlet politisk, men at de så på politikken som et felt underlagt ånden. Har ikke Rem et poeng der? At de var apolitiske snarere enn upolitiske?


- Forestillingen om «politikken» som et felt underlagt «ånden» eller «kulturen» er nokså uklar. Mener Rem at Bjørneboe var en slags teokrat, eller tilhenger av et prestestyre? Som framstilling av Steiners samfunnssyn er dette helt på jordet.


- Men har ikke Rem rett i at det ungdomsmiljøet Bjørneboe beskriver i «Jonas», og som sikkert sier mye om den unge Jens Bjørneboe, lever og tenker helt utenfor både samfunnet og krigen?


- Jo, Rem har rett i at romanens figur «jungmannen» er et slags talerør for Bjørneboe, men Rem forteller ikke hele historien til jungmannen. Den har et antinazistisk element som nesten er fortellingens kjerne, beskrivelsen av hvordan jungmannen som 13-åring leser en skildring av den tyske konsentrasjonsleiren Oranienburg, noe som gjør dypt inntrykk og blir et vendepunkt i livet hans. Dette plasserer Rem et annet sted i boka, slik at det ikke klart går fram at jungmannens politiske sjokk kan være en del av Bjørneboes erfaringsverden, i den grad det skulle være noen identitet mellom jungmannen og Jens Bjørneboe. Hvorfor forteller ikke Rem hele historien i sammenheng? Men hadde han gjort det, så ville ikke det ha passet med hovedlinjen i biografien hans.


Feil om krigen


Tore Rem sa i et intervju med Klassekampen i forbindelse med lanseringen av boka at antroposofenes likegyldige holdning til krigen gjorde ham svært nysgjerrig. I Rems bok kan man blant annet lese at Bjørneboe hørte på antroposofiske foredrag i lokalene til det nazifiserte Husmorforbundet, og at det på veggene der hang nazistisk materiale.


Til Klassekampen sier Kaj Skagen at dette gir et feil bilde av situasjonen:


- Jeg har snakket med to av de gjenlevende fra disse møtene. Torger Holtsmark har skrevet et sted at lokalet var fullt av politiske slagord og symboler, men sier nå til meg at han antakelig har overdrevet i sine gjengivelser av dette. Grunnen til at han skrev dette, var å få fram kontrasten mellom det antroposofene snakket om på møtet, og slagordene på veggen. Betty Clausen avviser bestemt at det var nazipropaganda på veggene. «Da ville min mann Sophus ha revet de ned med det samme,» var hennes kommentar, sier Skagen og legger til:


- Sophus og Betty Clausen skjulte jo motstandsmannen Gregers Gram hjemme hos seg i ett og et halvt år under krigen. Det satt altså aktive motstandsfolk sammen med Bjørneboe i denne salen. Var de også likegyldige til okkupasjonen?


Kosmopolitisk antirasisme


Og slik mener Skagen at Rem feilleser veldig mye i Bjørneboes forhold til antroposofien og andre verdenskrig.


- Ett problem er at han ofte forholder seg til sekundærlitteratur. Når det gjelder Steiner, så viser han flere ganger ikke til Steiner, men til tyske Helmut Zanders framstilling. Som alle sekundærkilder om antroposofien gjør, inntar også Zander en for- eller imot-holdning. Og Zander er klart antipatisk, han liker ikke Steiner. Det har kanskje bidratt til å farge Rems bok.


- Men du skriver selv i din anmeldelse at det var problematiske sider ved Steiner. Er det ikke riktig av Rem å undersøke antroposofenes ståsted under krigen?


- Jo, det er klart. Men i Norge ble kun 3 av 300 antroposofer NS-medlemmer. De andre jobbet enten aktivt mot okkupasjonen eller var preget av en slags stille motstand og mest opptatt av å overleve.


- Rem skriver en del om årene i Sverige, og nevner blant annet at det ikke virket å gjøre noe inntrykk på Bjørneboe at en tysk prest i kristensamfunnet ble innkalt til tysk krigstjeneste. Motstanden kunne kanskje bli vel stille også ...?


- I Rems detaljerte skildring av oppholdet i Sverige er det så vidt jeg kan se ikke én eneste detalj eller dokumentasjon på noen politisk betent tyskvennlighet hos Bjørneboe. Miljøet på Ørjansgården, hvor Bjørneboe og Brodersen deltok, var klart antirasistisk og kosmopolitisk. Bjørneboe ble sammen med og etter hvert gift med den tysk-jødiske flyktningen Lisel. De var riktignok ikke geriljasoldater à la Max Manus. Men det å ikke gripe til våpen er ikke det samme som likegyldighet. Når Bjørneboe i Sverige kjøper en hatt, så blir dette hos Rem et uttrykk for politisk likegyldighet. «Han var ikke mer opptatt av krigen enn at han kjøpte seg en hatt i Stockholm,» kunne vært ei setning i denne boka.


- Hvordan vil du da beskrive denne kretsens forhold til verden rundt seg og politikken?


- Rem beskriver antroposofien som en åndsretning uten forbindelse med den virkelige verden. Det vil sikkert mange være enige med ham i. Men slik ble ikke Steiner oppfattet av Bjørneboe, Bjerke og Brodersen. Jeg vil heller anta at de oppfattet antroposofien som et altomfattende reformprosjekt. Det åndelige ble ikke oppfattet som et tilfluktssted hvor man kunne unndra seg den sosiale virkeligheten, men som en belysning av historie, økonomi og politikk. I alle fall Brodersen har sikkert oppfattet sine antroposofiske studier som en forberedelse til en praktisk innsats etter krigen. I den tradisjonen de sto i, var det ikke noe skarpt skille mellom det samfunnsmessige og det åndelige. Hvis Rem hadde lett etter fordømmelser av verdensfjern og selvopptatt åndelighet hos Steiner, ville han ha funnet hundrevis av dem.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.25
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.