Fredag 5. juni 2009
- Kritikerne må lese bedre
Kritikerne har et ansvar, men vi kan ikke vedta oss bort fra manns­dominansen i ­litteraturen, mener Tom Egil Hverven.

- Jeg synes det er meningsløst å hevde at kvinner skriver annerledes enn menn. Jeg nekter å godta den problemstillingen, sier Tom Egil Hverven, hovedanmelder for Klassekampens bokmagasin.


Bakgrunnen for uttalelsen er intervjuet Klassekampen gjorde med sosiolog Unn Conradi Andersen i gårsdagens avis. Hun lanserte denne uka boka «Har vi henne nå?», som gjennom konkrete analyser av mottakelsen av fire forfatterskap (Marie Takvam, Herbjørg Wassmo, Vigdis Hjorth og Hanne Ørstavik) forsøker å vise strukturene som gjør at kvinners bøker blir lest på en annen måte enn menns.


Hverven er enig i at offentlighetens rammer er trangere for kvinner enn for menn.


- Forfatterne Unn Conradi Andersen skriver om, er jo blant dem som har vært med på å endre det. Men det er åpenbart at samfunnet og kulturen som sådan har et etterslep, og at det er lettere for menn å komme til. Samtidig må det være lov for meg og for andre som leser bøker, å si at vi liker enkelte bøker bedre enn andre, uten å drive kjønnskvotering.


- Men er det ikke en fare for at disse valgene er basert på kjønnsstereotypier uten at vi selv er klar over det?


- Jeg som mann må være bevisst på at litteratur skrevet av menn gjerne uttrykker en oppfattelse av verden jeg finner det lettere å identifisere meg med. Men det er ikke lett å generalisere, for det finnes alltids eksempler på god litteratur som gjør det motsatte, sier Hverven, og legger til at han har lest og ment mye om både Hjorth og Ørstavik.


- Det er ingen ting som tyder på at disse forfatterne har mindre universelle ambisjoner enn deres mannlige kolleger, sier han.


- Må skrive bedre


I kjølvannet av universalismedebatten som gikk i Klassekampens spalter i årsskiftet 2006/2007, og som Conradi Andersen refererer til i sin bok, skrev daværende bokredaktør Bendik Wold at «om maktforholdene i litteraturen skal endres, må antakelig kvinner skrive andre bøker».


- Er du enig i dette, Hverven?


- Nå er dette et løsrevet sitat fra en lengre kommentar i en komplisert debatt. For at kvinner skal komme høyere opp på kanonlistene, må de skrive bedre bøker. Men at det også har med leseren å gjøre, er det liten tvil om. Kritikerne må lese bedre.


- Er det noe du selv er bevisst på i ditt arbeid som kritiker?


- Jeg forsøker å øke min egen bevissthet om det, og ser at når jeg setter opp lister og prioriteringer, ja, så blir det mye menn.


- Hvorfor blir det slik?


- Det er vel ikke noe mer mystisk enn at vi lever i en kultur som er dominert av menn. Man kan ikke bare vedta en ny praksis, og så blir det slik. Vi må lese hver enkelt bok, og forholde oss til den. Da er kjønn bare ett av flere aspekter.


«Feminin kroppslig»


Forfatter Brit Bildøen sier til Klassekampen at hun er glad for å få belyst det hun og flere av hennes kolleger har «gått rundt og påstått uten å ha belegg for».


- Vi har lest anmeldelser og ut fra dem oppfattet at mottakelsen av kvinnelige og mannlige forfattere er ulik, men det er veldig spennende å få en gjennomgang som den Conradi Andersen har gjort her, uttaler hun.


Bildøen kom tidligere i år med essaysamlingen «Litterær salong», som tok for seg ti kvinnelige forfatterskap som gjerne har blitt oversett når kanon skal skrives. Det uttalt feministiske prosjektet har også sammenheng med Bildøens egne erfaringer som kvinnelig forfatter.


I 2004 skrev for eksempel Cathrine Krøger i Dagbladet om Bildøen at «hun har en språklig sensualitet og ‘feminin kroppslig’ evne til å bevege språket».


- Skriver ikke kvinner på en annen måte, i kraft av å ha ulike erfaringer knyttet til det å være kvinne i en kvinnes kropp?


- Vi tar med oss våre erfaringer inn i litteraturen, og ulike ståsted har ulike erfaringsrom. Men det er en annen ting enn å si at kvinner skriver på én måte, og menn på en annen. Det er derfor jeg har gått ut og sagt at det er et problem at smaken er maskulin. Det finnes faktisk et stort erfaringsrom som ikke er så kjent, og som vi heller ikke blir kjent med når vi diskuterer at kvinner skriver om kvinner og menn om det eksistensielle.


- Kan endres raskt


- Er du enig med Tom Egil Hverven i at dette ikke er noe vi kan vedta oss bort fra?


- Han har mye rett i det. Men vi er nødt til å forholde oss til det hvis det skal bli noen endring. Derfor er det også verdifullt at det kommer en slik bok, som kan vise hva som skjer på det litterære feltet og hvordan forfatterstrategiene endrer seg i takt med dette. Om folk tar det alvorlig, tror jeg faktisk det kan endre seg ganske raskt.


I «Har vi henne nå?» beskriver Conradi Andersen hvordan Hanne Ørstavik og Vigdis Hjorth benytter ulike strategier for å møte betegnelsen «kvinnelig forfatter».


- Hva slags strategi har du lagt opp til, Bildøen?


- Det er et godt spørsmål, jeg har tenkt litt på det. I tråd med mitt milde vesen har det nok vært en slags mellomstrategi hvor jeg har gjort ting så godt jeg har kunnet, og latt som om alt er i sin skjønneste orden. Så synger jeg av og til ut om hvor urettferdig det er at kvinnelige forfattere blir behandlet annerledes, og hvor håpløst det er at vi ikke har kommet lenger.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.22
Onsdag 19. desember 2018
Nasjonalmuseet gikk glipp av inntil 90 millioner kroner til kunstnerisk utsmykking. Finansdepartementet satte foten ned for samarbeid mellom museet og Kunst i offentlige rom.
Tirsdag 18. desember 2018
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.
Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?