Fredag 29. mai 2009
Ibsen er igjen skandaløs
Vegard Vinge og Ida Müller utfordrer institusjonene med å vise at de er lojalale mot forestillingen - ikke mot festspillene.

I en kultur hvor tid gjerne oppfattes som noe det gjelder å bekjempe, eller overvinne (!), er det viktig at teatret utvikler og insisterer på andre fortellerformer enn Hollywood.


Som kjent grep festspilldirektøren inn og stanset Ida Müller og Vegard Vinges «Vildanden» på premieren, klokka 02.40 på natta. Da hadde den vart i ni timer, som var fire timer på overtid. Til Bergens Tidende sa Ellen Horn at det ikke fantes mer dekkende ord enn «skandale».


Slik språkbruk er sjelden i Norge, spesielt fra teatrets egne, og BT fulgte opp med en overskrift om «skandaleteater». I tysk sammenheng ropes det ofte og gjerne opp om skandale, men det er noe man helst forbinder med aviser som BILD Zeitung, altså med den delen av pressen som lever av å skandalisere, for eksempel sex eller nakenheten på teatret.


Når premieren på «Vildanden» kom skjevt ut, skyldtes det først og fremst at Vinge og Müller ikke skjønte betydningen av en publikumskontrakt med hensyn til spilletid. Usikkerhet utløser som kjent fort aggresjon, og man kunne anklage dem for å opptre uprofesjonelt, men noen forbrytelse var det ikke.


«Restriksjoner kan ikke hindre vår Vildanden-lengsel etter Den ideale fordring,» utbasunerte Vegard Vinge på begynnelsen av tredje forestilling, klokka 18.00 på tirsdag ettermiddag. Det store spørsmålet da var om Vinge og co. kom til å fortsette der de slapp, slik at forestillingen kom ned i en overkommelig lengde. Men nei. Da Vinge trakk sceneteppet for det ekdalske hjem, klokken 04.00, etter ti timers non-stop teater, var vi ti-tolv tilskuere igjen.


«Vildanden» er ikke bare Ida Müller og Vegard Vinges beste oppsetning hittil. Det er også en av de politisk sterkeste Ibsen-oppsetningene jeg har sett. Det politiske knytter seg imidlertid ikke bare til den litterære tolkingen, men til formspråk - og til «Vildanden» som teaterprosjekt. Slik som det er i ferd med å utfolde seg - og jeg fortsatt ikke vet hvor vil ende! Kanskje jeg vil ete ordene i meg, når jeg lørdag - forhåpentlig - har sett forestillingen i sin helhet. Men det får stå sin prøve.


Etter at festspilldirektøren stanset premieren, har «skandaliseringen» i seg selv blitt et tema Vinge og Müller forholder seg til, og dermed har det også blitt tegnet en ny kontrakt mellom sal og scene. Men en slik performativ strategi ligger i forlengelsen av Ida Müller og Vegard Vinges tidligere arbeider.


Per Boye Hansen har selvfølgelig visst at det var en kalkulert risiko å invitere Müller og Vinge. Da de viste «Et dukkehjem» på Hausmania i Oslo, ga Vinge de medvirkende operasangerne sparken én uke før premieren, og scenograf, regissør og assistenter steppet selv inn i rollene. Forestillingen ble annonsert som en off-off-off Ibsen-festival-oppsetning, og Vinge og Müller brydde seg verken om å invitere pressen eller å ta seg betalt for teaterbillettene.


Som eksemplene viser, handler det om en holdning til teatret hvor alle valg er politiske. Når Vinge og Müller ikke brydde seg om å invitere pressen, innebar det en protest mot å følge en agenda hvor alt og alle kun får verdi ved å figurere i media.


I Ibsen-sammenheng føler jeg ofte forlegenhet når ordet «frihet» blir brakt på banen, men dette er noe Vinge og Müller tar høyde for. De eksponerer en verden - vår verden! - hvor den enkelte kontinuerlig utsettes for manipulasjon, og alle frigjøringsforsøk ser ut til å ende i perversjon. Skammen renner av veggene. I en scene i badeværelset hos grosserer Werle raker Gregers Werle av seg al-Qa’ida-skjegget, og ser seg i speilet: Isj. Isj. Så kutter han (Ida Müller) strupen over på sitt eget speilbilde.


Vegard Vinge og Ida Müller har sin kunstneriske lojalitet knyttet til forestillingen - ikke til festspillene. Og utfordrer de institusjonelle rammene de har valgt å gå inn i. Festspillsjefen har kommet med konstruktive forslag til hvordan man skal løse problemet med at materialet fullstendig sprenger grensene for en vanlig helaften, for eksempel ved at de deler forestillingen opp som en syklus. Men de starter fra begynnelsen.


Det kan man naturligvis oppfatte som arroganse, eller som vilje til å sprenge grenser på en pubertal måte. Igjen er det fristende å lese inn en analogi mellom forestillingens ibsenske diskusjonsmateriale og den kuriøse situasjonen som har oppstått på festspillene. For i likhet med «Grosserer Werle» representerer også festspillene et system som man kan kalle patriarkalsk og føydalt. I en tid preget av «repressiv toleranse». Per Boye Hansen har sannsynligvis selvironi nok til å kunne leve med det.


Thomas Oberender fra Festspillene i Salzburg karakteriserte «Vildanden» som en sensasjon, og sannsynligvis venter det invitasjoner fra utlandet. Det skal bli spennende å følge Ida Müller og Vinge videre, for utfordringene fra institusjonene og kuratorene kommer. La oss håpe de fortsetter å oppføre seg som ville barn.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.22
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.
Fredag 27. mars 2020
Hole bibliotek lar brukerne bestille og plukke opp bøker i en eske på utsida av døra. Nå håper Norsk bibliotekforening at flere små bibliotek følger etter.
Torsdag 26. mars 2020
Et treårig arbeidsstipend til Karl Ove Knausgård fikk forfatter Rune Salvesen til å se rødt. Nå etterlyser han en behovsprøvd stipendordning.
Onsdag 25. mars 2020
Bokbransjen frykter dårlig boksalg påvirker det litterære kretsløpet. – Bøker kan bli en luksus­vare mange ikke unner seg, sier ­daglig leder ved ­Sagene bokhandel.
Tirsdag 24. mars 2020
Kristin Flood trekker lydbøkene sine fra strømmetjenesten Storytel. Hun beskriver forfatterhonoraret som skandaløst lavt.
Mandag 23. mars 2020
Tusenvis av selskaper kan vite hvor Grindr-bruker Rolf Martin Angeltvedt befinner seg. Det kan det snart bli satt en stopper for.
Lørdag 21. mars 2020
Elisabeth Sjaastad i Nettkino vil tilby strømming av helt ferske filmer i koronakrisa. Stengte kinoer er skeptiske til tiltaket.