Lørdag 2. mai 2009
- For tekniske etikkrav
- Hvorfor sjekker ingen om pressen gjør jobben sin? spør forsker Paul Bjerke. Han vil ha større krav til vesentlighet i norske medier.

- Når pressen nyter godt av rettigheter som momsfritak, tilgang til valgkampstoff, viser den til at den har et spesielt samfunnsoppdrag. Da er det et paradoks at det ikke finnes en egen instans eller institusjon som vurderer om pressen faktisk gjør det den påstår, sier Paul Bjerke.


Bjerke er sosiolog og mangeårig journalist og redaktør, blant annet i Klassekampen. Tidligere denne uka forsvarte han sin doktorgradsavhandling «Refleks eller refleksjon? En sosiologisk undersøkelse av journalistisk profesjonsmoral» ved Universitetet i Oslo.


Undersøkelsen viser at en rekke sentrale, etiske spørsmål faller utenfor når pressen møtes for å diskutere seg selv.


Dermed risikerer vi at vi går glipp av den viktige debatten om pressens forhold til sitt eget samfunnsoppdrag, til fordel for nærlesing av artikler og spørsmål om hvem som er sitert på hva.


-For teknisk


- Pressens faglige utvalg (PFU) har et for teknisk syn på hva «presseetikk» bør innebære, mener Paul Bjerke, som har lest seg gjennom samtlige klagesaker som har vært behandlet i Pressens Faglige Utvalg (PFU) i perioden 2003-07.


Nylig foretok også Bjerkes kollega Svein Brurås en omfattende analyse av PFU og måten de forholder seg til presseetikk på. Også han kom fram til at PFU overser en rekke sentrale etiske spørsmål.


- Presseetikk handler stort sett bare om tilsvarsrett når PFU er i aksjon, mener Bjerke, som mener denne forståelsen av begrepet blir vel snever.


Ifølge egne vedtekter har PFU til formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse. Som et ledd i dette arbeidet vurderer Pressens Faglige Utvalg klager over norsk presses atferd og avgir sine uttalelser som offentliggjøres.


- Å vurdere klager skal bare være et ledd i arbeidet deres, men har i praksis blitt det eneste de gjør. Presseetikk bør også handle om å diskutere journalistikkens samfunnsoppdrag. Krav til vesentlighet, for eksempel, er et spørsmål som ikke behandles av PFU.


- Bør redaksjonenes vurdering av hvilke saker de skal skrive om være et offentlig anliggende?


- PFU er bransjens eget organ, og kan brukes til det den selv ønsker. Men det var altså slik at DFU, forløperen til det som i 1972 ble PFU, i sin tid var opptatt av disse spørsmålene. De blandet seg inn og sa fra når de mente at ulike medier hadde sviktet samfunnsoppdraget sitt. I ettertid ser dette litt latterlig ut, det har et skjær av Filmavis og gjenoppbyggingsoptimisme og NATO-medlemskap over seg, men det er likevel et paradoks at det ikke finnes noe organ som regulerer disse tingene, sier Bjerke, som tror effekten ville ha vært stor dersom PFU hadde løftet blikket og begynt å diskutere krav til vesentlighet og samfunnsnytte.


Formatert virkelighet


- Da hadde nok journalister også begynt å reflektere mer over disse tingene, tror jeg. PFU nyter stor respekt i miljøet, og er fylt opp med sentrale og tunge pressefolk. Når PFU aldri tar opp disse spørsmålene, får det konsekvenser.


Et annet funn Paul Bjerke mener å ha gjort i forbindelse med sin doktorgrad, er at PFU i stor grad overser spørsmål knyttet til tolkningsramme.


- Det journalistiske formatet er slik konstruert at det lett gjør en part til skurk og en annen til helt. I et sånt system vil ikke skurkens tilsvarsrett være verdt noe særlig, for premisset i en slik «mediefortelling» er, mer eller mindre usagt, at skurken juger. Dette ser vi tydelig i en viss type tv-dokumentarer. Når PFU så vurderer slike programmer, har de et veldig mekanisk syn på etikken i programmet og konsentrerer seg mest om hvorvidt de formelle kravene, som tilsvarsrett, er oppfylt, sier Paul Bjerke.


- Er det et demokratisk problem at innslag og reportasjer i mediene er så formmessig låst?


- Ja, helt klart. Når man er tvunget til å framstille en sak på 1 minutt og fem sekunder, skjer det i et format som direkte fører til at sakene forenkles så ekstremt at de ofte ender opp som ugjenkjennelige, mener Bjerke.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.21
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.
Fredag 9. august 2019
Etter skyteepisodene i USA har en debatt om medienes terrordekning blusset opp. Forsker mener pressen bør bli restriktive med å navngi terrorister, men Redaktørforeningen frykter til mystifisering.