Torsdag 30. april 2009
Makten som forsvant
PÅ VEI UT? Norsk Grafisk Forbund er kanskje Norges stolteste og sterkeste fagforening. Men nå er typografene truet.

Dette er på kant med loven. De linjene du nå leser, er skrevet i strid med filmsatsparagrafen fra 1966. Der slås det fast at det er bare typografer som kan betjene de maskinene som brukes ved ferdigstilling av avis. Paragrafen er en overenskomst mellom Norsk Grafisk Forbund og Medienes landsforbund. Denne artikkelen er skrevet på dispensasjon, etter en avtale fra åttitallet.


Siden de var pionerer i fagbevegelsen på slutten av 1800-tallet, har grafikerne utmerket seg som en særdeles sterk og handlekraftig faggruppe. Men nå er det heller nederlagene som preger nyhetsbildet. Folk spør seg om grafikernes dager i avisene er talte.


Drama i Møllergata


- Jeg har vel ikke noe fag noe mer, sier Jan Helge Sørby.


Den 60-årige typografen skal nå gå ned fra 100 til 20 prosent stilling. Det var det klubben greide å berge etter at ledelsen egentlig ønsket å si ham opp. Blesen, som alle kaller ham, har blitt overflødig.


- De har vært ute etter grafikerne bestandig. Det har alltid vært konflikt mellom ledelsen og oss.


Vi sitter oppe i 6. etasje i Dagsavisens lokaler ved Youngstorget. For en måned siden møtte et åttitalls personer fra flere fagforbund opp utenfor å vise sin motstand mot at Dagsavisen ville si opp seks typografer.


Nestleder i OGF, Adolf Larsen, påpekte i en appell at noen av dem som måtte gå, har over 20 års ansiennitet. Han kunne ha lagt på 16 år.


I 36 år har Sørby jobbet som typograf for Dagsavisen. Han begynte på Aktietrykkeriet på Løren i 1973, men gikk over til å sette avisen i 1977. Og det har han gjort siden.


Sørby tegner opp i luften foran seg hvordan han jobbet med skalpell, voks, papir og lysbord.


¿ Det var noe annet enn i dag, ja.


I dag lages avisen digitalt. Og ny teknologi har ført til at det grafiske i stor grad er malstyrt. Journalistene kan skrive rett inn i ferdiglagde maler. En del av ledelsens løsning på dårlige tider er å kutte kraftig i typografstillingene.


¿ Nå er det bare å dra litt i noen firkanter og legge på bildeprofiler. Det er ikke noe grafisk jobb, sier Sørby.


Ikke alene


Og det er ikke bare i Dagsavisen typografene føler seg presset ut. For litt over en uke siden kom Dagbladet ut uten typografhjelp. Grafikerne la umiddelbart ned arbeidet etter et møte hvor de fikk beskjed om at seks personer kom til å miste jobben.


Nedbemanningene i avis-Norge går ekstra hardt utover typografene. Hvordan kunne dette skje med medlemmene i Norges eldste og kanskje stolteste og sterkeste fagforening?


Sommeren 1872 ble det som nå heter Oslo Grafiske Forening, Norges eldste eksisterende fagforening, dannet. Foreningen ble ifølge jubileumsboka «Fra bly til bytes» dannet mye på grunn av at typografene ble utsatt for konkurranse fra spesialarbeidere eller ufaglærte. Ett av grunnlagene for typografenes posisjon er nettopp at de nektet å jobbe sammen folk som ikke var organisert i grafisk forbund.


Typografene ledet også an når det gjaldt aksjoner. Typografstreiken i 1889 er blitt betegnet som den første moderne og velorganiserte konflikten gjennomført av en fagforening i Norge. De led nederlag, men ga på ingen måte opp kampen.


Aftenpostens pionerer


Lederen av Norsk Journalistlag møter en bekjent norsk typograf i Amsterdam på begynnelsen av 90-tallet. NJ-lederen drister seg utpå:


- Ah, det er deilig å være et sted hvor filmsatsparagrafen ikke gjelder.


- Hvor jeg er, gjelder filmsatsparagrafen, svarer typografen.


Typografen heter Morten Falck, og har vært sentral i Aftenposten grafiske klubb.


- Filmsatsparagrafen er en enestående avtale, som man ikke har noe annet sted i verden, sier Falck til Klassekampen.


Når en naiv journalist, vant til at det ikke trengs mer enn en håndfull typografer for å få ut ei avis, spør hvordan en så liten klubb kunne oppnå så mye, svarer Falck:


- I Aftenposten var vi 400 mann. Det er en ganske stor klubb. Også hadde vi en maktposisjon: Aviser skal være ferske, du kan ikke selge gårsdagens aviser. Det skulle bare noen timers aksjon til, så truet vi en utgivelse.


Papirbrudd


Det er aksjonene og truslene typografene har blitt kjent for, særlig under klubbleder Gunnar Nordbys ledelse i Aftenposten. Det var langt fra bare vanlige streiker. Rundt lønnsforhandlinger var ofte sykefraværet høyt. Hvite annonseflekker dukket opp fordi typografene ikke orket å jobbe mer overtid. Ikke aksjoner, offisielt. Men etter lange tider med mystiske papirbrudd hos trykkeriet i Nydalen i år 2000 får ledelsen nok. Gunnar Nordby tvinges til å skrive under på at ikke alt har gått helt som normalt. Riset bak speilet er et voldsomt erstatningskrav mot klubben. Mellom 25 og 30 millioner, ifølge DN.


For framtiden


Men det er mer enn utspekulert aksjonsvilje som gjør at grafikerne har den posisjonen de har i dag. Filmsatsparagrafen er et resultat av en fagbevegelse som så denne utviklingen komme: først fra bly til film, så fra film til bytes.


Flere ganger har noen prøvd å få has på paragrafen. I 1977 fikk grafikerne medhold i Arbeidsretten. På åttitallet prøvde Aftenposten seg på grafikerne i Arbeidsretten. Grafikerne insisterte på at det ikke var klubben, men hvert enkelt medlem, som måtte stå til ansvar. Og ga klar beskjed om at hvert enkelt medlem ville bruke så lang tid som mulig i rettssalen. Og dermed gjøre det umulig for Aftenposten å gi ut avis. Det ble aldri noen rettssak.


En lærepenge fra vest


Men på åttitallet fikk grafikerne en lærepenge. Vinteren 1986 hadde avismogulen Rupert Murdoch i hemmelighet flyttet produksjonen av alle avisene til et nytt lokale, og medlemmene i Grafisk forbunds søsterorganisasjon i London mistet jobbene sine i hopetall. Dette førte til regelrette gateslag. Medlemmene i grafisk forbund ble erstattet av arbeidere med typografisk fagbrev som var organisert i elektrikerforbundet.


- Vi lærte av det. Da åttitallet kom, skjønte vi at vi måtte gå inn i forhandlinger og lage avtaler, sier Falck.


Dermed kom teknikkavtaler og dispensasjonsavtaler. Det ble åpnet for at journalistene fikk lov til å skrive saker rett inn i datasystemet.


Siste skanse


I fire år forhandlet de i Aftenposten. Dette gikk ikke for seg uten konflikter, men uten aksjoner. Falck tror dette arbeidet reddet typografene fra en skjebne lik den de led i England.


- Hvis vi ikke hadde gitt denne åpningen, hadde vi blitt skviset ut.


De siste par årene har Aftenposten kjørt et pilotprosjekt med samarbeid på desken, hvor redigerere og typografer gjør samme jobben: Begge gruppene både redigerer og brekker avisa. Nok en dispensasjon.


Grafikernes kjære filmsatsparagraf lever ennå. Men dispensasjonene er kommet for å bli.


- Det vil ikke være mulig å gå tilbake til den gamle måten å produsere på, og grafisk har ikke de maktmidlene de hadde. Typografi er et fag, det er viktig å kunne. Men selv journalister kan lære det.


En delt framtid?


Men det er ikke alle steder stemningen er like dyster som i Dagbladet og Dagsavisen.


Adresseavisen i Trondheim går nå over til såkalte ensideprodusenter, hvor deskjournalister og typografer både brekker og redigerer sider.


- Vi gir fra oss litt, og journalistene gir fra seg litt. Jeg tror typografene er fornøyde, sier Thorbjørn Engen, leder i grafisk klubb.


Tid til overs


- Det er klart det er nedverdigende. Å få et spark i hekken på den måten er ikke noe trivelig, sier Sørby i Dagsavisen.


Han mener typografene ikke har gjort det vanskelig for Dagsavisen.


- Vi sitter ikke på den grønne grein. Grafikerne i Aftenposten og VG har hatt mye bedre avtaler enn oss. Jeg er utlært i bly, og når en blir eldre, detter en jo litt av lasset. Sånn er det med det. Vi skal alle den veien.


Sørby er ikke så bekymret for lønnen. Han har romslig nok økonomi.


- Jeg lurer mer på hva jeg skal ta meg til fire dager i uka. Kanskje kan jeg melde meg som en sånn hjelpemann på eldresenter.


Etter at Dagsavisen først varslet oppsigelser tidligere i år, var det snakk om alternative løsninger. Typografene fikk tilbud om å bli telefonselgere.


- Jeg var vel den eneste som egentlig hadde tenkt å si ja til det, for å berge meg fram til AFP. Er som poteten, jeg. Jeg klarer meg jeg, vettu.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.21
Fredag 20. september 2019
UTÅLMODIG: USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
Torsdag 19. september 2019
EKSTREMT: I kjølvannet av terrorangrepet mot moskeen i Bærum gikk antall tips til politiet om netthat og høyre­radikaliserte personer rett til værs.
Onsdag 18. september 2019
VIL SNAKKE: Flere LO-forbund har kontant avvist å inkludere MDG i en rødgrønn koalisjon i 2021. Nå inviterer MDG fagbevegelsen til samtaler.
Tirsdag 17. september 2019
KRAV: LO har krevd at Foodora gir fast ansettelse til et bud som ble innleid fra selskapet Easy Freelance under streiken.
Mandag 16. september 2019
ADVARSEL: Stasjonssjefen på Kongsberg advarte mot konsekvensene av politireformen. – Jeg forstår innbyggernes følelse av at de har tapt noe, sier Håvard Revå.
Lørdag 14. september 2019
LØFTEBRUDD: Politireformen ga løfter som ikke ble holdt. I Numedal kryper utryggheten inn i husene til folk. Frykten er at det som er blitt ødelagt, ikke lar seg reparere.
Fredag 13. september 2019
SKILLE: Private barnehager kan selv velge ut hvilke barn de vil tildele plass. Noen stiller som krav at foreldrene må kjøpe aksjer for å få barnehageplass.
Torsdag 12. september 2019
VINNAR: Etter ein knusande val­siger i Nordkapp vil SV og Senterpartiet ta frå Rica-gruppen kontrollen over Nord­kapplatået.
Onsdag 11. september 2019
NØTT: Mens LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er avvisende til et mulig nasjonalt MDG-samarbeid, vil ikke Mette Nord i Fagforbundet utelukke en slik allianse.
Tirsdag 10. september 2019
OPPVASK: Etter nok et smertefullt valg ber tidligere Ap-topp Helga Pedersen partiet om å alliere seg med MDG for å vinne regjeringsmakt i 2021.