Torsdag 23. april 2009
Er gjerne «overredaktør»
- Vi har gjort det Stortinget ba oss om, sier kulturrådets utvalgsleder Ottar Grepstad etter kritikken mot «nullingen» av flere uke- og månedsaviser.

- Vi ville behandle denne støtten på lik linje med alle de andre støtteordningene kulturrådet arbeider med. Det betyr å legge et kulturfaglig skjønn til grunn. Og er det noe vi i Kulturrådet ikke er redd for, så er det å bli kalt overredaktører.


Det sier Ottar Grepstad, leder av kulturrådets utvalg for litteratur og allmenne tidsskrift. Et utvalg som i mars støttet sitt underutvalgs innstilling om at kvaliteten og innholdet i fem uke- og månedsaviser ikke er i tråd med kulturrådets nye retningslinjer for støtte til periodiske publikasjoner.


Flere av medlemmene i Stortingets kulturkomité uttrykte i gårsdagens Klassekampen skepsis til disse retningslinjene. FrPs Ulf Erik Knudsen angret sågar på at han hadde vært med da Stortinget overførte ordningen til kulturrådet i 2007.


Grepstad er imidlertid klar på at Kulturrådet har gjort jobben sin:


- Kulturrådet har spisskompetanse i å vurdere søknader utfra et kulturfaglig skjønn. Det ville vært veldig oppsiktsvekkende om vi laget ei ordning der alle søkerne automatisk fikk støtte. Derfor måtte det retningslinjer til. Dessuten er det slik at støtten til uke- og månedsavisene tillå Stortinget i 20 år uten at de tok seg bryet med å lage slike objektive kriterier de nå mener ville vært å foretrekke. sier Grepstad.


Skal tenke selv


I 2007 sendte altså Stortinget ordningen over til kulturrådet og sa i den sammenhengen at dette skulle være skjønnsvurderinger foretatt på «armlengdes avstand» fra politiske myndigheter og at ordningen skal ivareta «publikasjoner med ulik kulturell og samfunnsmessig betydning, og som ikke ivaretas ved den ordinære pressestøtten».


Og det er i prosessen fra disse løse formuleringene og fram til dagens retningslinjer og avslagene i mars, at politikere og andre mener at kulturrådet har gått for langt i å regulere støtten til uke- og månedsavisene.


Ottar Grepstad sier at summene som innvilges i denne ordningen er mye større enn det kulturrådet stort sett arbeider med, og at det derfor var viktig med god tid til å tenke over problemstillingene.


- Først sjekket vi om det lot seg gjøre å lage mekaniske kriterier for tildelingen. Men siden publikasjonene er så forskjellige, fikk vi ikke det til å gå opp. Dermed gikk vi over til å utforme retningslinjer basert på kvalitetsvurderinger. Slik som kulturrådet ellers gjør.


- Men hvor i Stortingets overføring til kulturrådet finnes det grunnlag for å tolke at de ville ha kvalitetsvurdering av disse avisene?


- Stortinget sa intet om dette. Men kulturrådet har forskrifter å forholde seg til der det står at vi skal utøve et faglig og kunstnerisk skjønn. Derfor spør vi ikke Stortinget hva vi skal gjøre, vi skal tenke selv.


God innstilling


Grepstad forteller at arbeidet med retningslinjer gikk langs to parallelle løp. Kulturrådet hadde møter med alle avisene som da var i støtteordningen, mens administrasjonen jobbet selvstendig med å finne fram fakta om avisene; opplag, antall sider, utgivelsesfrekvens, kostnader og så videre.


- Det var veldig viktig at administrasjonen gjorde egne vurderinger som ikke var farget av kulturrådets arbeid. Samtidig var det dialog med de aktuelle søkerne og forskjellige problemstillinger ble diskutert fram og tilbake mellom fagutvalget og selve kulturrådet.


- I de endelige retningslinjene heter det at det skal være støtte til aviser med «hovudvekt på kultur- og kommentarstoff og som er viktige arenaer for offentleg debatt» - hvordan kom dere fram til at det var slike aviser Stortinget hadde i tankene?


- Vi filte på ulike formuleringer. Men kulturrådets kjerne er kunst og kultur, det er det som er vårt mandat og det vi ellers driver med.


- Noen har ment at dere burde laget retningslinjer utfra en tanke om at en hel avis tross alt er noe annet enn et enkelt kunstprodukt. At dette handler om arbeidsplasser, tradisjoner og den slags. Hva mener du om det?


- Det var jo nettopp derfor det var viktig for oss med tid til å tenke oss nøye om. Men i kulturrådet er vi vant til å bedømme kvalitet. Vurderer ikke avisredaktører avisers kvalitet hver eneste dag? Og innstillingen som underutvalget oversendte til oss i Utvalget for litteratur er en av de beste innstillingene jeg har lest i mine fire år i kulturrådet. Så her føler jeg meg på trygg grunn.


Norskheten


Det var altså fem aviser hvis søknader ble avslått og i Klassekampen ble det i forrige uke fokusert på at Le Monde diplomatique (LMD) ble «nullet» på grunn av for mange oversatte artikler.


Det har ført til at kulturrådet har blitt kritisert for å favorisere det norske. Ottar Grepstad understreker at han ikke vil kommentere noe om LMD siden de nå har anket inn avslaget, men på generelt grunnlag sier han at Norsk kulturråd hovedsaklig gir støtte til norske kunstnere og kulturarbeidere.


- Det kan være at dette nå bør debatteres i takt med en ny kulturell virkelighet som følge av globaliseringen, men kulturrådet ble opprinnelig startet for å støtte norsk litteratur. Og vi gir støtte til nordmenn uavhengig av språk.


- Men dere gir også støtte til for eksempel utstillinger med utenlandske billedkunstnere?


- Da er det vel selve utstillingen eller den aktuelle institusjonen man støtter. Men det er riktig at det finnes ordninger for utenlandske kulturuttrykk også, for eksempel støtte til oversatt skjønnlitteratur. Når det gjelder andelen av oversatt stoff i de periodiske publikasjonene, fant vi ut at vi ville finne en prosentandel som var i harmoni med andre ordninger i kulturrådet og som var i tråd med vårt overordnede mål om at avisene skulle ha «vesentlige innslag av originalbidrag på norsk». Slik fant vi ut at andelen oversatt stoff ikke måtte overstige 40 prosent.


Baluba


SVs kulturpolitiske talskvinne May Hansen sa til Klassekampen i går at objektive kriterier kanskje var å foretrekke dersom målet var å opprettholde mangfoldet i uke- og månedsavisene.


Grepstad er ikke enig, men sier at avisene som er bedre på mening og holdning enn det rent kvalitetsmessige kanskje bør prøve å få støtte fra annet sted enn Kulturrådet.


- Så får det bli opp til politikerne å se hvor mange ulike offentlige støtteordninger vi skal holde oss med.


- Er det noe annet håp for avisene som falt utenfor?


- Det gode i dette er at det fra sommeren kommer et nytt kulturråd, og siden denne støtten kun er en prøveordning, så skal de behandle dette på ny.


- Hva synes du om medieoppmerksomheten disse avgjørelsene har blitt til del?


- Det er veldig bra at det blir diskusjon. Men i disse årene har vi behandlet rundt 25 000 saker, og det er påtakelig at det er i en sak som denne, med så mange ressurssterke søkere, at det blir mest baluba. Jeg hadde gjerne sett at pressen brukte like mye energi på søknader forfattet av folk uten samme ressurser til rådighet som disse avisene har.


- Hva med din egen rolle? Truls Lie har skrevet at det hovedsaklig er du som har stått bak disse nye retningslinjene...


- Dette har vært en viktig og stor sak, og jeg har tatt ansvaret det er å være leder av dette utvalget.


- Er det sånn at kulturrådet er et sted der driftige og ambisiøse personer i stor grad kan prege sluttproduktet?


- He he. Nå vet ikke jeg om det er en passende beskrivelse på meg. Men i kulturrådet kan man ta ansvar samtidig som det er mye motstand i slike organisasjoner. Man må være forberedt på både kritikk og til dels ekle spørsmål fra medlemmene av de andre utvalgene, for vi graver jo i arbeidet til hverandre. Og administrasjonen har gitt uttrykk for at denne sammensetningen av kulturrådet har vært flinke til å tenke tverrfaglig og involvere hverandre på en kritisk måte. Derfor er det nok ikke slik at enkeltpersoner bare kan ta seg til rette.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.21
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.