Lørdag 28. februar 2009
Ut av floken
Litteraturen skal være varm, inkluderende og raus, sier forfatter Tore Renberg. Han har tatt det endelige farvel med det kalde 90-tallet.

Jeg ønsker bare en ting for litteraturen, og det er at den skal være rik. Den skal være det rikeste stedet, sier Tore Renberg.


Denne våren står i den litterære sjelegranskningens tegn for forfatteren, som de siste årene har hatt enorm suksess med romanserien om Jarle Klepp: Han gir ut debutboken «Sovende floke» på ny, med et fyldig etterord. Og på Litteraturhuset i Oslo holder han for tiden en foredragsserie der han løfter fram forfattere som han mener 90-tallet glemte i sin begeistring for hermetisk, streng og forvansket litteratur: Honoré de Balzac, Selma Lagerlöf og Halldór Laxness.


Litteratur han selv la til side da han begynte å studere i Bergen på 90-tallet.


- Jeg ville bli forfatter, og jeg aspirerte til en høyere stilling i det litterære miljø. Jeg var villig til å jobbe steinhardt for å oppnå det. Som en lærling fra provinsen stormet jeg grønn og sulten mot eliten jeg så gjerne ville bli en del av. Og denne karakteren, studenten Tore Renberg, var et lett bytte for hva som helst, sier Renberg.


Hardcore vinder


På tidlig 90-tall var det tre instanser som hadde en sentral oppdragerrolle, forteller Renberg: Akademia, de sentrale tidsskriftene og Skrivekunstakademiet. Her blåste de seinmodernistiske og postmoderne vindene hardt, og unge Renberg lot seg rive med.


- Det fantes mye hardcore teoribegeistring på den tida. Derrida-feberen smittet friskt ved akademia, Vagant kunne være temmelig kompromissløse, og stort mer teoritungt enn Merete Morken Andersens periode som redaktør for Vinduet, blir det vel neppe.


- Jeg ønsker ingen av disse til livs, tvert imot, det går ikke en dag uten at jeg erkjenner hvor mye jeg har lært av å lese Vagant, og seinere være en del av redaksjonen. Men jeg mener at om vi skal forstå hvorfor vi bedømmer litteratur slik vi gjør i dag, er det viktig å forstå at disse instansene dannet flere av dem som var unge den gang, sier Renberg.


Han lærte seg raskt 90-tallets spilleregler.


- Jeg hadde tidligere satt pris på forfattere som Roy Jacobsen, Erik Fosnes Hansen og Ingvar Ambjørnsen, men det måtte jeg legge av meg. Jeg forsto raskt at i dette kretsløpet gjaldt ikke disse forfatterne, de ble nærmest ledd av, sier Renberg.


- Så det var ikke stort annet å gjøre enn å skaffe seg den siste boka til Svein Jarvoll eller Ole Robert Sunde, og nikke med når noen framsa setninger av typen «det er sterkt hvordan denne boka undersøker sitt eget ståsted» eller «denne boka utforsker språket på en måte som nesten truer med språklig sammenbrudd.»


Lurt på universitetet


Tendensen var også klar på Universitetet i Bergen, hvor Renberg tok filosofi og litteraturvitenskap, og hvor professor Arild Linneberg og hans forelesninger spilte en sentral rolle.


- Arild Linneberg var finurlig, klok, retorisk og svært karismatisk. Han snakket om alt fra bandet The Kinks, om det høye og det lave, om modernisme og avantgardisme. Jeg beundret ham og tok alt han sa på alvor. På mange måter personifiserte Linneberg den eksperimentelle modernismen når han snakket, sier Renberg.


- «Litteratur er ikke kommunikasjon!» ropte han ut over klasserommet på Sydneshaugen. Det var dypt fascinerende. Men det som er fascinerende, er jo ikke nødvendigvis sant.


Gjerrig litteratur


Inni den spirende forfatteren Renberg var det en kamp mellom det han tidligere hadde skrevet hjemme i Stavanger, og det han nå forsøkte å bli.


- Dette merker man veldig godt i min 1995-debut «Sovende floke» og andre tekster skrevet i årene før. Jeg var en ung mann som skrev slik jeg trodde de toneangivende stemmene ville ha det, men samtidig sprengte mitt eget stoff seg fram, innenfra.


- Men hva var det egentlig som var så problematisk med den modernistiske retningen?


- Det er viktig å opprettholde et skille mellom modernistisk ideologi og de bøkene modernismen avstedkom når man snakker om disse tingene. Det ble selvsagt skrevet en masse glitrende bøker under perioden. Men den litterære modernismens ideologiske tankesett er en form for litterær ekstremisme som dyrker utilgjengeligheten, motstandens estetikk, forvanskningskunsten, den ubøyelige autonomien. Dette er holdninger jeg den gang fant dypt tiltrekkende, men som jeg i dag misliker for sin arroganse, sitt sneversyn og sin forestilling om at det som gir mest motstand er det beste, sier Renberg.


Politiske implikasjoner


Renberg forteller at han på slutten av 90-tallet følte et sterkt ubehag ved den tenkningen han var en del av. Han søkte en vei ut av det, og ble dratt mot forfattere som «ingen» leste: Lagerlöf, Laxness og Balzac. Det kan også merkes i Renbergs eget forfatterskap. 00-tallets suksess med bøker som «Mannen som elsket Yngve», «Kompani Orheim» og «Charlotte Isabel Hansen» er en direkte følge av denne lesningen.


- Jeg har jo brukt 00-tallet på å finne en måte å skrive mine bøker på. Og nå synes jeg det kan være på tide å historisere og diskutere nittiårenes ulike ståsteder, hva de skapte, og dermed kanskje se hvorfor vi snakker om litteratur på den måten vi gjør.


- Mener du modernismens tankesett er gjeldende i dag?


- Det er vel nok å nevne folk som Trond Haugen, Preben Jordal eller Marta Nordheim, og lytte til hvordan de snakker om litteratur, om man skal svare på det spørsmålet. Eller man kan peke på en instans som Svenska Akademien. Den har i årevis blitt styrt av modernister og postmodernister. Horace Engdahls armé har vært en horde av sylskarpe folk, og de har fremmet en viss type litteratur og en viss type ideologi, sier Renberg.


- For en måneds tid siden skrev Klassekampen om en liknende debatt innenfor billedkunsten. En av 90-tallets kunstteoretikere sa da at teoribølgen nå er over og at dagens billedkunstnere går i en helt annen retning. Er det likedan i litteraturen?


- Jeg har snakket med Per Buvik på litteraturvitenskap i Bergen om dette. Han var min veileder da jeg tok mellomfag på Proust. Han bekrefter for en stor del mine analyser av klimaet på nittitallet, og sier at ting er annerledes nå. Epoken vi nå diskuterer, som jeg var en del av, var usedvanlig ekstrem. Det er godt den er forbi.


- Forhåpentligvis vil Klassekampen om 15 år intervjue en annen 36-årig forfatter som kan fortelle en helt annen dannelseshistorie. Skjønt, det vil alltid være en del folk som trives best med motstandens hissige estetikk, sier Renberg, og legger til:


- Men kanskje de heller skulle verve seg til fremmedlegionen istedenfor å bli kritikere og starte tidsskrift?

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.20
Lørdag 25. januar 2020
Venstres Abid Raja tar over som kulturminister etter partileder Trine Skei Grande. Kulturlivets aktører står klar med en lang kravliste.
Fredag 24. januar 2020
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.
Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.