Tirsdag 30. september 2008
Langer ut mot Stoltenberg
LIBERAL: - Jens Stoltenberg framstår som en ikke-politiker som driver ikke-politikk, mener Magnus E. Marsdal.

Høsten 2004 avga Jens Stoltenberg et løfte til norske velgere: Uansett hva som skjer vil en regjering der Ap deltar ikke øke skattene sammenliknet med dagens nivå. Raskt skrev Kristin Halvorsen og Åslaug Haga «lest og forstått» under løftet. Ethvert forsøk fra tillitsvalgte i fagbevegelsen eller i de tre partiene - daværende Sp-nestleder Liv Signe Navarsete inkludert - på å foreslå at løftet ikke var viktigere enn løftene om å fylle opp svømmebassengene eller utrydde fattigdom, har blitt slått til jorda av Stoltenberg.


Stortingsrepresentant Marianne Aasen Agdestein, en av Stoltenbergs nærmeste allierte, har karakterisert løftet som like «hellig» som Nato-medlemskapet.


- Det var jo egentlig et kupp. Kristin Halvorsen hadde i hvert fall ikke ryggdekning for det løftet i sitt eget landsstyre, sier Magnus E. Marsdal.


Ikke-politiker


Den tidligere Klassekampen-journalisten, som tidligere har skrevet «Frp-koden» og «AFP på en-to-tre», kommer i dag ut med boka «Mannen uten egenskaper og andre problemer i norsk politikk». Den inneholder tidligere publiserte tekster, men den første tredelen er en nyskrevet tekst om mannen uten egenskaper: statsminister Jens Stoltenberg.


- Han gikk til valg på å ikke senke skattene, men heller ikke mobilisere oss til økt skatteinnsats for fellesskapet. Jens Stoltenbergs politiske nisje er å ikke være Høyre, sier Marsdal.


Ett lag på banen


I boka går Marsdal systematisk gjennom statistisk materiale som viser hvordan de nordiske høyskattelandene vinner over angloamerikanske lavskatteland som USA, Canada, Storbritannia, New Zealand, Irland og Australia på de fleste suksessfaktorer som fattigdomsbekjempelse, mindre ulikhet, lav spebarnsdødelighet, brutto nasjonalprodukt (BNP) per person og fritid - men også produktivitet målt som BNP per arbeidstime.


Produktivitetsstatistikken slår i hjel høyresidas argument om at en skattefinansiert velferd medfører et effektivitetstap på om lag 20 prosent, fordi ressursene ikke allokeres optimalt gjennom markedsmekanismer.


- Hva skal høyresida si til disse tallene? Venstresida har alle argumentene på sin side, men taper den politiske kampen så lenge høyresidas spillere står i kø innenfor fem-meteren og presser, mens venstresida knapt forsvarer seg. Det er i realiteten bare ett lag på banen i skattedebatten, sier Marsdal.


- Stopp sutringa


Forfatteren sier han ikke mener partiene på venstresida bør gå til valg på økte skatter. De må si at de vil bygge velferden. Så må skattenivået være et resultat av det.


- Jeg mener det er på tide at noen på venstresida sier klart fra at det må bli en slutt på sutringa til Stein Erik Hagen og gjengen. Venstresidas ledere må si fra om at velferd koster høyere skatt, og de må si til folk: Ikke spør hva samfunnet kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for samfunnet, sier Marsdal.


Han mener det kun finnes ett rødgrønt skatteløfte:


- De som tjener minst, skal ikke skatte mer. Men de som har nok må kunne bes om å bidra.


Marsdal peker i boka på at Jens Stoltenberg gjennom to regjeringer tvunget fram et politisk rammeverk som legger store begrensninger på politikken: Først handlingsregelen og inflasjonsmålet i pengepolitikken i 2001. Deretter skatteløftet som binder dagens regjering.


- Handlingsregelen er ikke egentlig en handlingsregel, men en tankeregel. Det er ikke lov å tenke annerledes, påpeker Marsdal, som mener Stoltenberg med de tre grepene har laget et rammeverk for politikken som gjør en venstrekurs vanskelig.


Vekst i privat sektor


Samtidig har Marsdal gravd fram statistikk som viser at ting går i feil retning - hvis velferd er viktigst. Den ene grafen viser skattenes andel av BNP. Den andre grafen på denne sida viser veksten i offentlig og privat konsum de siste sju årene. Den viser at privat sektor vokser langt raskere enn offentlig - både under Bondeviks Høyre-dominerte regjering og under Stoltenberg-regjeringen.


- I fjor vokste privat sektor dobbelt så raskt som offentlig sektor. Det betyr mindre fellesskap. Og det betyr at Norge under Stoltenberg fortsatt beveger seg mot Høyre på dette området, bare i litt lavere hastighet, sier Magnus E. Marsdal.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.17
Tirsdag 18. juni 2019
NEI: Venstre og KrF sier ja til Rita Otterviks (Ap) invitasjon til reforhandling av asylforliket, men Ap sentralt ønsker ingen endring.
Mandag 17. juni 2019
I FELLA: Arifi M. Ali studerte og jobbet for å slippe å gå på Nav. Nå tvinger høy kommunal husleie henne til å søke sosialhjelp.
Lørdag 15. juni 2019
GIR LITE I KASSA: Samferdselsministeren vil kutte bompenger ved å stanse arkitekttegnede T-banestasjoner og blomsterkasser i Oslo. Besparelsen kan gi 2,56 meter ny E 18.
Fredag 14. juni 2019
SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar.
Torsdag 13. juni 2019
ALARM: Over 2000 er blitt sjuke av bakterieinfisert drikkevatn på Askøy. Mattilsynet slår alarm om gamle ­leidningsnett og dårlege reservevatn fleire stadar.
Onsdag 12. juni 2019
TVIL: Unge Venstre var den ivrigste pådriveren for å gå inn i Erna Solbergs regjering. Nå har ungdoms­partiet holdt krisemøte om regjeringsdeltakelsen.
Tirsdag 11. juni 2019
TAUSE: Nordkapp kommune gikk inn for privatisering av Nordkapplatået etter hemmelige møter med Scandic og Rica. Nå vil ingen fortelle hva som skjedde på møtene.
Lørdag 8. juni 2019
TIL BUNNS: Venstre får 1,5 prosent og gjør sin dårligste måling noensinne. Med slike tall ville partiet blitt utradert fra Stortinget. Trine Skei Grande vil ikke kalle målingen krise.
Fredag 7. juni 2019
I MÅL: Som energi­minister var Ola Borten Moe rundhåndet med tillatelse til vindkraftutbygging. Nå vil Sp-nest­lederen stanse nye konsesjoner.
Torsdag 6. juni 2019
KRAV: Kjersti Toppe (Sp) vil stille helseultimatum dersom det blir regjerings­forhandlingar mellom Sp og Ap etter valet i 2021.