Lørdag 27. september 2008
- Vi er ikke klare
På senga: - Den økonomiske krisen gir venstresida en fantastisk sjanse, men vi er fullstendig uforberedt på å benytte den, sier den russiske samfunnsviteren Boris Kagarlitskij.

«Boris Kagarlitskij koordinerer det Transnasjonale Instituttets globale krisegruppe, og samarbeider tett med ledende internasjonale venstresideteoretikere som Susan George og Walden Bello. Han har også samarbeidet med venstremiljøer i Norge, og deltok nylig under Europas Sosiale Forum i Malmö. Men den venstresida han selv tilhører, er ifølge Kagarlitskij ikke klar for å møte den internasjonale økonomiske krisen.


- Vi har en fantastisk sjanse nå, men er fullstendig uforberedt på å benytte den, sier han til Klassekampen.


- Den historiske ironien er at det er slik det vanligvis er - når de store krisene kommer, er venstresida uforberedt.


Krisen med stor K


For det er det vi snakker om, om vi skal tro Kagarlitskij. Ikke bare en forbigående finanskrise, men Krisen. En av de store, som vil føre til store økonomiske og politiske endringer. Tidligere i sommer, før finanskrisen virkelig eksploderte på verdens børser, og amerikanske banker raste over ende som korthus, publiserte han sammen med tre russiske kolleger, en analyse av det de kalte den «Globale økonomiske krisen». En krise de da sa var «på et tidlig stadium». Skal man tro deres spådommer, vil det komme til å bli mye verre framover:


n Krisen vil sette en kraftig brems på produksjonen i de «nye økonomiene» i Asia.


n Vi vil få et kraftig fall i produksjonen, stigende arbeidsløshet og nedgang i forbruket.


n Alle land vil påvirkes. Vi vil se en langvarig økonomisk depresjon, med «enorme destruktive konsekvenser».


- Venstresida har ropt «ulv, ulv» så mange ganger at de fleste ikke tør å gjøre det nå. Siden jeg ikke har gjort det før, syntes jeg det var riktig å si fra i sommer om at ulven nå virkelig står for døra, selv om både høyresida og venstresida avviste det på det tidspunktet, sier Kagarlitskij.


Han argumenterer for at dette ikke er en finanskrise, eller en midlertidig konjunkturnedgang.


- Konjunkturkrisen avdekker en underliggende strukturkrise i det internasjonale økonomiske systemet. Det det skyldes er at den nyliberale økonomiske modellen er uttømt, og har kommet til sitt logiske sluttpunkt.


Innebygde motsetninger


Ifølge Kagarlitskij er nyliberalismen ikke bare bygd på økonomisk deregulering, monetaristisk finanspolitikk og nedskjæring på velferdsgoder. Den er bygd på to hovedprinsipper: På den ene sida en global senking av lønnsnivået, og på den andre sida en kontinuerlig vekst i internasjonalt forbruk.


- Det høres ut som en selvmotsigelse, men det har fungert, ettersom den globale kapitalismen har kunnet ekspandere. Produksjon har blitt flyttet til den tredje verden i massiv skala. Dermed har lønnene både i de industrialiserte landene og tredje verden kommet under press. Men denne prosessen har samtidig muliggjort en voldsom vekst i produksjonen av billige varer, som igjen har holdt forbruket oppe.


Han peker på at denne prosessen bare er mulig så lenge man hele tida kan spa flere og flere lavtlønte arbeidere inn i kapitalistisk produksjon, for å produsere billige varer.


- Spesielt i Kina var dette mulig i enorm skala siden den «kommunistiske» industrialiseringa der hadde tilrettelagt for det gjennom å sikre en enorm arbeiderklasse og infrastruktur.


Men også denne veksten har sine grenser, ifølge forskeren.


- Til slutt er arbeidskraftreservene brukt opp. For å kunne nyttegjøres i moderne produksjon må arbeidskrafta ha et visst kunnskapsnivå, det trengs infrastruktur, veier, grunnleggende husvære og en rekke andre faktorer. Nå ser vi jo at kinesisk kapital søker seg til Afrika fordi arbeidskraftskostnadene i Kina er for høye, sier Kagarlitskij.


Gjeld skaper problemer


En annen måte veksten kan holdes oppe er gjennom en massiv vekst i utlån, til stadig mer tvilsomme vilkår. Denne utviklinga har fått mye oppmerksomhet i det siste, ettersom den amerikanske boligkrisen har rullet og gått, og fått følge av boligkriser i andre land.


- Det er viktig å ta inn over seg at de problemene vi ser nå ikke skyldes at en del idiotiske bankfolk tok dumme avgjørelser, sier sosiologen og dissidenten.


- De skyldes at den økonomiske modellen i seg selv var basert på en slik utvikling. Det ironiske nå er at nå blir det feil nesten uansett hva man gjør. Går man inn med sterk styring vil lånefinansieringen stoppe opp, og forbruket gå ned. Da øker krisen. På den andre sida, om man ikke griper inn, får man stadig nye bobler, og hele finanssystemet bryter sammen.


Staten som redning?


- Mange har spådd at statene nå vil gripe inn mot problemene?


- Ja, det finnes ingen andre svar enn at statene griper inn, men hva så? Staten er alltid siste skanse for kapitalismen, men det er jo ikke bare å trykke på en knapp, og bringe staten på banen. Bush nasjonaliserer store banker, ja vel, men hva skal han gjøre med dem? Enn så lenge kommer politikerne bare til å kaste bort skattepenger på å redde mislykkete kapitalister. men de har jo ingen løsning på hvordan de skal organisere økonomien videre. Noen kommer til å få svi for dette.


Selve den økonomiske krisen spår Kagarlitskij vil vare 2-3 år, før det stabiliserer seg på ett vis. Men det betyr ikke at krisen er over.


- Alle slike strukturelle kriser fører også til store politiske endringer. Når den akutte økonomiske krisen er over, begynner det politiske dramaet. Under krisen på 30-tallet var de økonomiske rystningene over etter tre år, men den nye politisk-økonomiske ordenen kom ikke på plass før etter andre verdenskrig. Dette er en kamp den internasjonale venstresida etter Kagarlitskij er svært dårlig forberedt på å møte. Og det lurer ulver i buskene: Politiske krisetider åpner rom for venstresiden, men også for reaksjonære og fascistiske krefter.


- Vi ser allerede at noen av dem er på frammarsj, i land som Italia.


- Hva trengs, i denne situasjonen?


- Vi har et par år på å områ oss. Vi trenger å utarbeide en strategi i to faser. I første fase må det komme et slags radikalt nytt Keynesiansk program med renasjonalisering, gjenoppbygging av velferdsordninger og så videre. Men deretter er spørsmålet hva slags nytt regime som vil etterfølge krisen. Vil det bli en ny kapitalisme basert på en ny runde med klassekompromiss, som etter krigen, eller vil det bli det som kanskje høres utopisk ut i dag: Et postkapitalistisk samfunn? Problemet i dag er at venstresida er så vant til å få juling at vi ikke engang tør snakke om dette valget, avslutter han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.17
Lørdag 14. desember 2019
HABILITET: To av medlemmene av granskingsutvalget for Nav-skandalen var selv med på å dømme en person for å ha tatt med sykepenger til Spania i 2012. Det gjør dem inhabile, sier professor.
Fredag 13. desember 2019
IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett. Nesten alle ofrene i Nav-skandalen ble fengslet i årene etter.
Torsdag 12. desember 2019
FORANDRET: Martin Apenes var med på å bygge opp Nav, og mener det ikke ble som tenkt. – Politikerne skaper mistillit til offentlige tjenester, sier han.
Onsdag 11. desember 2019
I TRØBBEL: Både jetfly og forsvarshelikoptre er tatt i bruk for å sikre beredskapen i nord under Babcocks sammenbrudd. Det kan ende med en kjemperegning for selskapet.
Tirsdag 10. desember 2019
KRISE I LUFTA: Luftambulansen i Nord-Norge har sviktet 286 ganger på fem måneder. Helseminister Bent Høie vet verken prislappen eller hvem som skal ta regningen for ekstra beredskapstiltak.
Mandag 9. desember 2019
Hysj: Riksrevisjonen kritiserer regjeringen i ­hemmelig jager­flyrapport, men Forsvarsdepartementet hevder rapportens gradering gjør det ­umulig å fortelle hvor alvorlig kritikken er.
Lørdag 7. desember 2019
URO: SAS vil legge nye fly inn i et eget selskap med nye avtaler for de ansatte. Lederen i Norsk Kabinforening frykter at SAS ikke ønsker skandinaviske ansatte i framtida.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.