Lørdag 5. juli 2008
- En humanistisk sekt
Kjell Horn gir nå ut en bok med krass kritikk av Human-Etisk Forbund, som han mener likner mer og mer på en sekt.

Kjell Horn er sønn av Kristian Horn som grunnla Human-Etisk Forbund (HEF) og var aktiv i organisasjonen fra dens stiftelse til 1987. Han gir nå ut boken «Svik - fra humanetikk til humanisme».


Boken er et kraftig angrep mot linjen han mener HEF har ført siden Levi Fragell ble styreleder i 1976. Han mener at forbundet under Fragells ledelse har begynt å likne mer på en «sekt».


- Hva legger du i begrepet sekt?


- Med det mener jeg at Levi Fragell alltid har ønsket å lage en menighet eller sekt for dem som står utenfor religionen. Da Human-Etisk Forbund ble stiftet, var vi i en livssynsmessig situasjon der fritenkere av forskjellige kategorier ikke hadde noen samlende organisasjon. Min far bestemte seg derfor for å stifte en organisasjon som kunne ivareta interessene deres, og fikk i stand masse gode resultater de første 20 årene der han fremdeles var leder.


- I 1976 kommer så Levi Fragell, en tidligere pinsepredikant, inn på arenaen. Han videreførte og utviklet en del av arbeidet som var gjort, men han hadde fra begynnelsen av lyst å lede en masseorganisasjon. For å oppnå det måtte han skape en organisasjon som var litt rundere i kantene og forsiktigere. Den religionskritiske linjen fra de første 20 årene ble tonet ned.


Religionskritikk


Horn vil ha en sterkere religionskritisk linje i HEF, noe han mener har blitt tonet kraftig ned under Fragell.


- Fragell har gjennom alle år siden 1976 hatt en rolle i toppsjiktet i organisasjonen, enten det er som generalsekretær, redaktør, styreleder eller spesialkonsulent. Og han har blitt hyllet av forbundets ledelse. Å tro at andre har hatt like stor innflytelse som ham er fullstendig feil. Han har vært den ideologiske og praktiske lederen siden 1976, og den som har hatt arbeidet med forbundet mest sammenhengende som yrke.


Horn understreker at Fragells innflytelse har ført til at man har bygget en tallmessig stor organisasjon:


- Og det er jo positivt, om det er det som er målet. Men det kommer på bekostning av en politisk tam organisasjon som ikke har så stor politisk relevans som den kunne hatt.


Humanisme


Et viktig poeng for Horn er overgangen fra å bruke begrepet «humanetikk» som forbundets sentrale mening til å bruke «humanisme»:


- Humanetikk er blant nordmenn flest oppfattet nokså entydig som en etikk basert på tre grunnpilarer: Rasjonalisme, etikk og agnostisme. Om du snakker med folk i forbundet hva de legger i humanismebegrepet, så sier de nøyaktig det samme. Men bruker man ordet humanisme, så har du også andre begreper som livssynshumanisme, kristen humanisme, humanistiske fag, og så videre. De forstyrrer meningen, og man må komme med en lang utredning for å finne fram til hva man mener. Det er unødvendig når vi har det fine norske uttrykket humanetikk.


Horn mener at dersom utviklingen fortsetter etter den linjen som har vært til nå, så vil det bli et vedtak om å skifte ut navnet på et styremøte om få år. Han beskriver dette som en symbolsk spiker i likkista som fullbyrder den politiske tilsidesettingen av HEF.


- Ondsinnet revisjonisme


I en artikkel i medlemsavisen «Fri tanke» kaller redaktør Kirsti Bergh boken for «ondsinnet historieskriving» og kaller Horns versjon av begivenhetene for revisjonisme og personangrep. Horn er oppgitt og stiller seg uforstående til beskyldningene:


Jeg reagerer først og fremst på det gammeltestamentlige ordet «ondsinnet», for å starte med det. Å kalle en politisk motstanders skriverier for ondsinnete eller å beskrive det som en «drittpakke» det fremmer ikke en god debatt, og jeg synes kun det står som et tegn på mangel på seriøsitet.


- Hva gjelder beskyldningene om revisjonisme og uetterrettelighet, så forstår jeg ikke hva hun legger i det. Jeg har jo sittet på biblioteker og arkiver i halvannet år og boken er full av henvisninger og sitater. Jeg antar derfor at hun mener at jeg trekker fram den delen av historien som forbundets ledere nå velger å legge et lokk over, sier Horn.


Han mener derfor at særlig det første kapittelet i boken hans, om forbundets første 20 år, er viktig for dagens medlemmer å lese.


Engasjementet havarerte


Horn mener at et område der det er særlig tydelig at HEF er havnet utenfor politisk relevans er i skolesaken og spørsmålet om livssynsundervisning.


- Det grunnarbeidet som ble gjort på den saken i de første 20 årene ble lagt dødt i 1987. Det var da jeg, som nok var den sterkeste talsmann for den saken, ble skjøvet ut av ledelsen. Da havarerte det skolepolitiske engasjementet


- Spesielt det synes jeg var en skandale. Forbundet rotet vekk masse tid på å snakke om eutanasi og andre tullete og mindre viktige ting. Det var en katastrofal feilprioritering av ressurser. Nå kommer det endelig en mindre kristelig formålsparagraf, men det er virkelig ikke HEFs fortjeneste. Det ville skjedd uansett på grunn av utviklingen i samfunnet.


Må si kraftig fra


Klassekampen ber Horn om å kort beskrive hvordan et ideelt HEF ville sett ut, i tillegg til økt fokus på skolesaken:


- Jeg ønsker at forbundet skal arbeide for å få til et ryddig skille mellom kirke og stat. At de er fornøyd med det nåværende resultatet er et tydelig symbol på hvor bleike de er nå.


- Det offentlige må ta ansvar for seremoniene, ikke HEF. Det er en arbeidsoppgave som må prioriteres høyt.


- Men mer generelt så er det et forferdelig fokus på religion i offentligheten som det må gjøres noe med. Vi må kunne si kraftig fra om hva vi synes. Jeg ønsker en tydelig og kraftig formulert religionskritikk, etter modell av Richard Dawkins kritikker. Den kritikken må være basert på agnostisme. Agnostisisme er intellektuell redelighet. Utad er jeg agnostiker, men hva jeg er i mitt hjerte er en privatsak.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.16
Mandag 16. desember 2019
Norske forfattere tjener stadig mer penger på andre oppdrag enn skriving. – Jeg har hatt over 100 foredrag om min siste bok, sier forfatter Demian Vitanza.
Lørdag 14. desember 2019
Aps tidligere kulturminister Trond Giske mener politikere har en naturlig plass i styrene til kulturinstitusjoner. Teater­forening frykter rollekonflikt.
Fredag 13. desember 2019
Teatersjef Kristian Seltun mener det er viktigere at kulturens styreledere kan økonomi enn kultur. Han vil heller kaste politikere ut av styrerommet.
Torsdag 12. desember 2019
Bare tre av styre­lederne for 37 av de største kultur­institusjonene våre er hentet fra kultur­livet. – Problematisk tendens, mener regissør og utvalgsleder.
Onsdag 11. desember 2019
Gloria forlag sliter med å tjene penger etter skilsmissen fra Petter Stordalens forlagsfamilie. – Vi har vært uheldige, sier forlagssjef Anne Gaathaug.
Mandag 9. desember 2019
I dag blir det klart om Cissi Wallin hadde lov til å navngi sin påståtte overgriper til 30.000 følgere. Advokat Jon Wessel-Aas råder kvinner til å begrense hvor mange de betror seg til.
Lørdag 7. desember 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.