Fredag 21. januar 2005
En folkelig bondeintellektuell
En av etterkrigstidas største norske politikere har gått bort.En av etterkrigstidas største norske politikere har gått bort.

Tidligere statsminister Per Borten døde i går på St. Olavs Hospital i Trondheim, 91 år gammel. Borten var født i Flå i Sør-Trøndelag og vokste opp på slektsgården Botn, der han var ellevte kjente generasjon. Han var utdannet agronom ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Etter frigjøringen i 1945 ble han ordfører i Flå, stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag i 1949 og leder i Bondepartiet fra 1955. Som partileder sto han sentralt i partiets forvandling til Senterpartiet. I 1965 ble for eksempel desentralisering for første gang en sentral del av partiets politiske grunnlag.Per Borten vil først og fremst bli husket fordi han ledet den borgerlige firepartiregjeringen fra 1965 til 1971. Etter mellomspillet med Jon Lyngs regjering tidligere på 60-tallet, satte Borten-regjeringen den endelige sluttstreken for Gerhardsen-epoken i norsk etterkrigshistorie. I hovedsak fortsatte imidlertid Borten-regjeringen hovedlinjene i Aps etterkrigspolitikk. Folketrygda ble for eksempel vedtatt mens Borten var statsminister. Borten hadde også stor respekt for mange sosialdemokratiske politikere, som for eksempel Johan Nygaardsvold, Johs. Olsen og Olav Oksvik. De var som ham folkelige politikere, knyttet til det lokale og med en politisk grunnholdning som de hadde ervervet gjennom år i det harde, virkelige livet.Borten var en folketaler av de store, og hadde alltid et spitord eller en underfundig replikk på lager, for eksempel denne som han leverte til Nationen for noen år siden: «Willoch ville ha vært en god politiker om han ikke hadde vært så forfengelig». Per Borten hadde en unik «folkelighet» som politiker. Historien om da demonstrantene mot USAs krig i Vietnam forflyttet seg fra den amerikanske ambassaden til statsministerboligen på slutten av 60-tallet er betegnende. I stedet for å tilkalle politiet, tok Borten med seg minstegutten ut på trappa og satte seg ned for å diskutere med demonstrantene.Politisk hadde Per Borten dype røtter i bondekulturen, med stor tro på folkestyret. Flere ganger markerte han seg mot den økende tendensen til byråkratisering i samfunnet. Borten var også den eneste landskjente politikeren på borgerlig side som engasjerte seg i kritikken av den politiske overvåkingen. Han har en stor del av æren for Offentlighetsloven som kom i 1970, og hans engasjement mot de hemmelige tjenestene ble kronet med seier da Lund-kommisjonen ble nedsatt. I senere intervjuer fortalte han at han verken som statsminister eller som medlem av Stortingets utvidete utenrikskomite fikk informasjon om de hemmelige beredskapsgruppene som ble avslørt på 1980-tallet. Så seint som i fjor skrev han under på et opprop som krevde at de som ble overvåket skulle få en offentlig beklagelse. Det bør vel også nevnes i denne avis at han var med på å innføre den statlige pressestøtteordningen. Per Borten var en svært belest politiker og fulgte nøye med i internasjonale aviser og tidsskrifter. Tyske Der Spiegel var blant favorittene. Han var mye mer av en bondeintellektuell enn det han ofte ble framstilt som. Men han formulerte seg alltid i en jordnær og folkelig form, og det er ikke tilfeldig at det var Borten som tok imot Dagbladets journalist og fotograf i underbuksa hjemme på gården i Trøndelag.På begynnelsen av 1990-tallet engasjerte Per Borten seg også i forhold til Klassekampen, og daværende redaktør Sigurd Allern, som selv hadde foreldre med bakgrunn i Senterpartiet og bondekulturen, pleiet et vennskapelig forhold til ham gjennom flere år. Da Klassekampen satset offensivt på en større og bedre avis i 1991 holdt Per Borten hovedtale for avisa på et festmøte på Rockefeller i Oslo.I likhet med en del andre politikere ble han enda mer uavhengig da han sluttet i politikken. Han ga rett og slett mer faen, og ble på alle måter en enda mer spennende politiker. Han var for eksempel sterkt kritisk til USAs krig i Afghanistan og Irak. I et intervju med Adresseavisen for noen år siden, sa han: «Jeg forstår det ikke. At vi ødelegger NATO i den grad at vi er med og bomber i Afghanistan, er en fullstendig fallitterklæring for hele forsvaret vårt.» Han fulgte svært godt med i nasjonal og internasjonal politikk, men passet seg vel for å bli en syvende far i huset i Senterpartiet. Han var grunnfestet verdikonservativ, men ble i likhet med mange i sin generasjon radikalisert av utviklingen på 1970- og 80-tallet og var ryggmargsskeptisk til nyliberalismen og høyreoffensiven. Han sto solid i den norske periferitradisjonen; han visste hvor makta lå.Per Borten sammenlignet det å lede firepartiregjeringen av Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mellom 1965 og 1971 som «å bære sprikende staur». Og det ble til slutt EU-saken som sprengte regjeringen. Regjeringen falt da det ble avslørt at Borten hadde vist Arne Haugestad i Folkebevegelsen en fortrolig rapport om Norges landbruksforhandlinger med EF. Rapporten havnet senere i Dagbladet. I ettertid er det imidlertid kommet fram at statsministeren og Haugestad ikke var Dagbladets kilde, men Bortens tidligere rådgiver, Ole N. Hoemsnes. Likevel ville regjeringen uansett ha brutt sammen, ettersom Senterpartiet og Per Borten klarere og klarere markerte seg som motstandere av medlemskap i EF. Senere, da det igjen var aktuelt å bryte ut av en regjering i 1984, sa Borten med henvisning til en svensk senterpartileder: «I politisk strategi er det like viktig å vite hvordan en skal komme ut av et regjeringssamarbeid som det er å manøvrere seg inn i det», før han føyde til: «Dette tror jeg er spesielt viktig for et lite parti.» Senterpartiet har deltatt i en hel rekke regjeringer i etterkrigstida, men partiet har også hatt en unik evne til å bryte ut hvis partiet ikke lenger kunne stå inne for politikken. Nettopp denne jordnære og folkelige prinsippfastheten kan sies å være en arv etter Per Borten.@sitat:«Per Borten var mye mer av en bondeintellektuell enn det han ofte ble framstilt som»@

Tidligere statsminister Per Borten døde i går på St. Olavs Hospital i Trondheim, 91 år gammel. Borten var født i Flå i Sør-Trøndelag og vokste opp på slektsgården Botn, der han var ellevte kjente generasjon. Han var utdannet agronom ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Etter frigjøringen i 1945 ble han ordfører i Flå, stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag i 1949 og leder i Bondepartiet fra 1955. Som partileder sto han sentralt i partiets forvandling til Senterpartiet. I 1965 ble for eksempel desentralisering for første gang en sentral del av partiets politiske grunnlag.Per Borten vil først og fremst bli husket fordi han ledet den borgerlige firepartiregjeringen fra 1965 til 1971. Etter mellomspillet med Jon Lyngs regjering tidligere på 60-tallet, satte Borten-regjeringen den endelige sluttstreken for Gerhardsen-epoken i norsk etterkrigshistorie. I hovedsak fortsatte imidlertid Borten-regjeringen hovedlinjene i Aps etterkrigspolitikk. Folketrygda ble for eksempel vedtatt mens Borten var statsminister. Borten hadde også stor respekt for mange sosialdemokratiske politikere, som for eksempel Johan Nygaardsvold, Johs. Olsen og Olav Oksvik. De var som ham folkelige politikere, knyttet til det lokale og med en politisk grunnholdning som de hadde ervervet gjennom år i det harde, virkelige livet.Borten var en folketaler av de store, og hadde alltid et spitord eller en underfundig replikk på lager, for eksempel denne som han leverte til Nationen for noen år siden: «Willoch ville ha vært en god politiker om han ikke hadde vært så forfengelig». Per Borten hadde en unik «folkelighet» som politiker. Historien om da demonstrantene mot USAs krig i Vietnam forflyttet seg fra den amerikanske ambassaden til statsministerboligen på slutten av 60-tallet er betegnende. I stedet for å tilkalle politiet, tok Borten med seg minstegutten ut på trappa og satte seg ned for å diskutere med demonstrantene.Politisk hadde Per Borten dype røtter i bondekulturen, med stor tro på folkestyret. Flere ganger markerte han seg mot den økende tendensen til byråkratisering i samfunnet. Borten var også den eneste landskjente politikeren på borgerlig side som engasjerte seg i kritikken av den politiske overvåkingen. Han har en stor del av æren for Offentlighetsloven som kom i 1970, og hans engasjement mot de hemmelige tjenestene ble kronet med seier da Lund-kommisjonen ble nedsatt. I senere intervjuer fortalte han at han verken som statsminister eller som medlem av Stortingets utvidete utenrikskomite fikk informasjon om de hemmelige beredskapsgruppene som ble avslørt på 1980-tallet. Så seint som i fjor skrev han under på et opprop som krevde at de som ble overvåket skulle få en offentlig beklagelse. Det bør vel også nevnes i denne avis at han var med på å innføre den statlige pressestøtteordningen. Per Borten var en svært belest politiker og fulgte nøye med i internasjonale aviser og tidsskrifter. Tyske Der Spiegel var blant favorittene. Han var mye mer av en bondeintellektuell enn det han ofte ble framstilt som. Men han formulerte seg alltid i en jordnær og folkelig form, og det er ikke tilfeldig at det var Borten som tok imot Dagbladets journalist og fotograf i underbuksa hjemme på gården i Trøndelag.På begynnelsen av 1990-tallet engasjerte Per Borten seg også i forhold til Klassekampen, og daværende redaktør Sigurd Allern, som selv hadde foreldre med bakgrunn i Senterpartiet og bondekulturen, pleiet et vennskapelig forhold til ham gjennom flere år. Da Klassekampen satset offensivt på en større og bedre avis i 1991 holdt Per Borten hovedtale for avisa på et festmøte på Rockefeller i Oslo.I likhet med en del andre politikere ble han enda mer uavhengig da han sluttet i politikken. Han ga rett og slett mer faen, og ble på alle måter en enda mer spennende politiker. Han var for eksempel sterkt kritisk til USAs krig i Afghanistan og Irak. I et intervju med Adresseavisen for noen år siden, sa han: «Jeg forstår det ikke. At vi ødelegger NATO i den grad at vi er med og bomber i Afghanistan, er en fullstendig fallitterklæring for hele forsvaret vårt.» Han fulgte svært godt med i nasjonal og internasjonal politikk, men passet seg vel for å bli en syvende far i huset i Senterpartiet. Han var grunnfestet verdikonservativ, men ble i likhet med mange i sin generasjon radikalisert av utviklingen på 1970- og 80-tallet og var ryggmargsskeptisk til nyliberalismen og høyreoffensiven. Han sto solid i den norske periferitradisjonen; han visste hvor makta lå.Per Borten sammenlignet det å lede firepartiregjeringen av Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mellom 1965 og 1971 som «å bære sprikende staur». Og det ble til slutt EU-saken som sprengte regjeringen. Regjeringen falt da det ble avslørt at Borten hadde vist Arne Haugestad i Folkebevegelsen en fortrolig rapport om Norges landbruksforhandlinger med EF. Rapporten havnet senere i Dagbladet. I ettertid er det imidlertid kommet fram at statsministeren og Haugestad ikke var Dagbladets kilde, men Bortens tidligere rådgiver, Ole N. Hoemsnes. Likevel ville regjeringen uansett ha brutt sammen, ettersom Senterpartiet og Per Borten klarere og klarere markerte seg som motstandere av medlemskap i EF. Senere, da det igjen var aktuelt å bryte ut av en regjering i 1984, sa Borten med henvisning til en svensk senterpartileder: «I politisk strategi er det like viktig å vite hvordan en skal komme ut av et regjeringssamarbeid som det er å manøvrere seg inn i det», før han føyde til: «Dette tror jeg er spesielt viktig for et lite parti.» Senterpartiet har deltatt i en hel rekke regjeringer i etterkrigstida, men partiet har også hatt en unik evne til å bryte ut hvis partiet ikke lenger kunne stå inne for politikken. Nettopp denne jordnære og folkelige prinsippfastheten kan sies å være en arv etter Per Borten.@sitat:«Per Borten var mye mer av en bondeintellektuell enn det han ofte ble framstilt som»@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.23
Lørdag 15. desember 2018
ÅTVARAR: Mette Nord seier ho ikkje veit kor LO landar i EØS-spørsmålet i 2021, og vil sjølv ikkje garantera for avtalen.
Fredag 14. desember 2018
LOV: Nav-kontorene mener innføringen av lovpålagt aktivitetsplikt hjelper ungdommen, men andelen unge på sosialhjelp er like høy som før loven kom.
Torsdag 13. desember 2018
NYTT: I 2017 døde flere rusbrukere av heroin-medisinen metadon, enn heroin, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.
Onsdag 12. desember 2018
VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.
Tirsdag 11. desember 2018
FORSLAG: Venstrevridde eksperter vil lage et nytt europeisk parlament og la institusjonen rå over et kjempebudsjett på 4 prosent av Europas BNP.
Mandag 10. desember 2018
BARNEFRI: Fødselsraten i 2017 var den laveste som er målt. I 2018 ligger vi an til sette ny bunnrekord.
Lørdag 8. desember 2018
PRESSEFRIHET: Norge vil avgi en flere punkts stemmeforklaring til FNs migrasjonsavtale mandag. Ett av punktene skal tydeliggjøre pressens uavhengighet.
Fredag 7. desember 2018
VERPESJUKE: Regjeringen har satt ned en egen arbeids­gruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. MDG mener befolkningsvekst bør komme gjennom innvandring.
Torsdag 6. desember 2018
PROFIL: Unge Venstre-leiar ­Sondre Hansmark seier Abid Raja er blant dei einaste som profilerer Venstre sin eigen politikk.
Onsdag 5. desember 2018
UHOLDBART: Elin Ørjasæter slakter Trine Skei Grandes lederstil etter at partilederen anklaget partifelle for å være illojal.