Tirsdag 25. mars 2008
Til kamp for kulturrelativismen
Minoritetsforsker Berit Thorbjørnsrud har sett seg lei på at visse forskeres arbeid blir avfeid som kulturrelativistisk. Hun mener at begrepet er misforstått og jobber nå for dets oppreisning.

- Denne debatten er på full fart gal vei, og nå er det på tide å stoppe opp og se på konsekvensene!


Dette sier forskeren Berit Thorbjørnsrud som i lang tid har reagert på hvordan politisk uenighet skjules gjennom anklager om en moralsk forkastelig «kulturrelativisme». Derfor publiserte hun nylig en artikkel i tidsskriftet Samtiden der hun ønsker å vise hvordan dette foregår, og konsekvensene av dette. I artikkelen skriver hun at det som egentlig er en metodisk tilnærming nå har blitt et alment akseptert skjellsord som her hjemme brukes av folk som for eksempel Hege Storhaug, Anfindsen-brødrene og representanter fra Kvinnefronten, mens det internasjonalt er benyttet av Ayaan Hirsi Ali og Salman Rushdie.


Til Klassekampen sier Thorbjørnsrud at kritikken først oppstod på 90-tallet da den såkalte snillisme-debatten skjøt fart. Der man før snakket om likeverdige rettigheter, dreide plutselig det offentlige ordskiftet seg om å kritisere minoritetenes holdninger. Og de som prøvde å nyansere dette bildet ble fort stemplet som naivister, anti-humanister og kulturrelativister. Og siden Thorbjørnsrud er religionshistoriker og sosialantropolog som i en årrekke har jobbet med minoritetsspørsmål og deltatt i samfunnsdebatten, ble hun etter hvert plassert i relativist-kategorien:


- Plutselig var minoritetsforskere og «venstresida» en samlet masse. Vi var naive og det ble stilt spørsmål ved vår moralske karakter. Problemet var at vi frambragte forskning av til dels kompleks karakter, og det passet ikke inn med de enkle skismaene som fra da av har preget det offentlige ordskiftet. Dermed ble forskningen vår mistenkeliggjort og relativismekritikken kom inn. Og jeg skjønner ikke hvorfor min moral plutselig skulle være interessant. Det som er viktig å diskutere er om jeg har fulgt de forskningsetiske retningslinjene, og selvsagt den kunnskapen jeg produserer. Men min person er ikke viktig.


Må ha tillit


Relativismen er en akademisk metode som en kan si går ut på at for å kunne forstå andre samfunn, må en kjenne samfunnets egen kulturelle logikk. Og Berit Thorbjørnsrud sier at dette er en metode hun vil forsvare:


- Når jeg skal gjøre feltarbeid hos andre mennesker, så er jeg helt avhengig av de forteller meg hvordan de ser på ting. Jeg må prøve å forstå deres situasjon ut fra den verden de lever i. Og for at de skal være åpne mot meg, må jeg ha deres tillit. Da nytter det ikke å troppe opp med ferdigtenkte konklusjoner og fordømmelse. Da kunne jeg like gjerne vært hjemme. Og jeg tror heller ikke at et slikt utgangspunkt ville lagt grunnen for et tillitsforhold mellom forsker og de jeg forsker på. Men når funnene skal analyseres og konklusjoner trekkes, da har jeg ikke lenger så mye bruk for den relativistiske metoden. For da må jeg prøve å se sammenhenger som informantene kanskje ikke ser selv.


- Men hvor enkelt er det å hoppe mellom disse forskjellige metodene?


- Ikke lett i det hele tatt. Men jeg vet ikke om noen annen måte å gjøre dette forskningsarbeidet på, og jeg er nysgjerrig på hva relativismekritikerne mener alternativet skulle ha vært.


Forskning, ikke politikk


- Dersom man for to generasjoner siden spurte en hjemmeværende kvinne i Norge om hun var tilfreds med at hennes plass var i hjemmet, så ville hun kanskje sagt ja. Uten at det nødvendigvis var den fulle sannheten. Med slike eksempler i bakhodet, skjønner du kritikken som kommer?


- Fra 70-tallets kvinnekamp husker jeg at det var vanskelig å akseptere at noen kvinner ønsket seg andre ting enn oss. Det førte jo dessverre ofte til en forakt for kvinner som valgte tradisjonelt. Og jeg er ikke i tvil om at det fikk negative konsekvenser for rekrutteringen til kvinnebebevegelsen. Like vanskelig synes det i dag for noen å skjønne at noen kvinner faktisk er komfortable med praksisen rundt arrangerte ekteskap. Men det ville være både metodisk og etisk problematisk om jeg allerede i utgangspunktet forkaster og fordømmer utsagnene til mine informanter. Det blir ikke forskning av slikt, men politikk.


Og det er akkurat den feilen Thorbjørnsrud mener kritikerne gjør. At de blander politikk og forskning. For hennes jobb er å undersøke praksisen. På et senere stadium kommer politikken og reformarbeidet inn. Men hun er klar på at reformer må bygges på kunnskap:


- Skal man reformere, må man vite hvordan verden ser ut. Og da er kulturrelativismen en bra start. Jeg er stolt av å være en del av denne europeiske tradisjonen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.03
Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.