Mandag 14. januar 2008
- Misforstått biografi-kritikk
Frode Grytten omtaler biografisjangeren som «Se og Hør for intellektuelle». - Grytten misforstår sin egen samtid, hevder Hans Fredrik Dahl.

At Frode Grytten ikke er spesielt glad i forfatterbiografier, er gammelt nytt for Klassekampens lesere. Da forfatteren i fjor høst ble bedt om å kommentere avsløringene i Bernt Rougthvedts nye biografi om Sven Elvestad, svarte han slik: «Eg er mot biografiar, det er Se og Hør for intellektuelle.»


Lørdag ettermiddag utdypet Grytten dette poenget i et foredrag ved Litteraturhuset i Oslo. Det godt besøkte arrangementet er allerede hyllet av Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås som «en forrykende og formfullendt gjenreising av Foredraget med stor F».


- Hva er det egentlig vi har fått ut av de senere års mye omtale biografier, spurte Grytten innledningsvis, og bød selv på svaret:


- Jo, Hamsun steriliserte seg, Trond Kirkvaag ble dengt av faren, Prøysen var homo, Jan Werner var litt homo, Sven Elvestad var pedo, Olav H. Hauge var litt psyko, Halldis Moren var utro, Einar Førde var enda mer utro. Jo da - det er den tabloide versjonen. Men er det ikke der biografiene uunngåelig havner? I det tabloide? Er det ikke mange av dem helst vil havne? Hva er en biografi uten en tabloid avsløring?


Uunngåelig


Medieprofessor Hans Fredrik Dahl, som analyserte et knippe av fjorårets biografier i forrige nummer av tidsskriftet Prosa, mener Grytten er på villspor.


- Grytten misforstår sin egen samtid. De siste 100 årene har vi fått et stadig sterkere behov for detaljkunnskap om offentlige personers privatliv. Dette henger sammen med individualismens plass i Vestens tenkemåte, og er en utvikling som vanskelig kan reverseres, uttaler Dahl til Klassekampen.


- Jeg har for så vidt forståelse for at noen kan ønske seg tilbake til viktoriansk tid. Det Grytten kaller et «kikkerelement» er imidlertid ikke et særnorsk fenomen, men et ledd i en bred internasjonal bevegelse. Opplysninger om privatliv er uunngåelig i den biografiske litteraturen, og sjangeren er i dag mer populær enn noensinne.


Dahl viser til Nigel Hamiltons «Biography. A Brief History», som utkom i fjor vinter. Amerikaneren Hamilton har selv skrevet biografier om blant andre John F. Kennedy og Bill Clinton, og gir i denne boka et oversyn over biografiens historie fra antikken til våre dager. En sentral tese er at sjangerens voldsomme utbredelse i det 20. århundre henger sammen med psykoanalysens gjennombrudd.


Hamilton hevder at Sigmund Freuds medisinske livshistorier - hvor han dissekerer gåtefulle pasienter som «Dora», «Rottemannen» og «Ulvemannen» - må regnes som forløpere for den moderne biografien. Michael Holyrod brøt nytt land med sitt tobindsverk om Lytton Strachey fra 1967-68, hvor han åpent tematiserte hovedpersonens homoseksualitet. Etter dette har seksuelle detaljer vært en fullt ut akseptert ingrediens i biografilitteraturen.


Viktige detaljer


- Når Sigrun Slapgard spekulerer i om Sigrid Undset hadde et «uekte» barn som døde før det kunne adopteres bort, går hun lenger enn tidligere biografer. Men i dag ville det føles merkverdig om Slapgard ikke tok med slike opplysninger, sier Dahl.


- Eller la meg bruke et annet eksempel: Hamsuns sterilitet. Selvsagt kan slike opplysninger forstyrre vår lesning av forfatterskapet. Men det er utenkelig at en biograf ikke skulle nevne slike enkeltheter, når de først er gravd fram. Tross alt lever og tenker vi ut fra den presumpsjon at sex er noe av det som konstituerer oss som mennesker.


- Grytten hevder at alle skriveriene om Hamsuns privatliv gjør at han «ikke greier å lese ham». Er ikke dét en reell trussel?


- Jeg respekterer Gryttens synspunkt. Vi må lytte til hans bekjennelse. Men hvilke utenomlitterære elementer som «forstyrrer» vår lesning av verket, er et uhyre komplisert spørsmål. Her kan man peke på langt flere faktorer enn bare forfatterbiografien. Dessuten vil en saklig, kildefundert biografi i de fleste tilfeller være å foretrekke framfor løse antakelser. Det er et faktum at det allerede svever mange rykter om levende og avdøde forfatteres privatliv, sier Dahl.


To diskusjoner


Ifølge Frode Grytten finnes det knapt noen som fortsatt har en «reell interesse for teksten i seg selv». Biografisjangerens enorme utbredelse går hånd i hånd med «skjønnlitteraturens kollaps som troverdig framstilling av mennesket».


- Vi har mistet troen på forfatteren som historieforteller. I stedet har vi startet jakten på forfatteren bak teksten, noe som fører til at vi i dag vet like mye om Anne B. Ragdes drikkevaner som vi vet om forfatterskapet hennes; vi vet like mye om parketten i Unni Lindells drømmehus som vi vet om karakterene hennes, sa Grytten til de frammøtte på Litteraturhuset.


Hans Fredrik Dahl påpeker at slike innvendinger er blitt reist gjentatte ganger opp gjennom historien, ikke minst av den litteraturvitenskapelige retningen som kalles «New Criticism». Men til tross for nykritikkens stadige insistering på kontekstløs «nærlesning», har biografisjangeren overlevd.


- Litteraturvitenskapens leseteorier vil bestandig gå i bølgebevegelser, fra nærlesning til forfatterfortrolkninger og tilbake igjen. Men dette er to forskjellige diskusjoner. Drakampen om nykritikk og historisme følger sine egne parametere, og må forstås uavhengig av forflytningen av skillet mellom det private og det offentlige, sier Dahl.


- Vi kan absolutt tenke oss en kombinasjon av tendenser: At vi på den ene siden serveres overdådige detaljer fra forfatterens privatliv, samtidig som litteraturviterne gjør grensesprengende oppdagelser med utgangspunkt i en lesemåte som skiller skarpt mellom liv og verk.


Boreplattform?


En rød tråd i Gryttens foredrag var en uttalelse Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen skal ha kommet med under Dikterdagene i Lom i 2001. Kolloen sammenliknet biografens arbeid med det å etablere en oljeplattform over det biograferte objektet, for deretter å «pumpe opp informasjon, pumpe opp et liv, pumpe opp alt som finnes i et dikterliv» - i dette tilfellet livet til Knut Hamsun.


- Foredraget fikk meg til å kaldsvette den gangen, slik det fortsatt får meg til å kaldsvette, sa Grytten.


- Det ultimate marerittet er selvsagt at det er helt tomt der nede. At alt som kommer opp igjen til Sletten Kolloen, er svart, stinkende, kjedelig boreslam. Du er avslørt du er tatt på fersk gjerning: Du er ikke verdig en biografi.


Kolloen selv har bare én ting å si til kollegaens harselas:


- Jeg tror det interesserer både norske biografer og det norske lesende publikum omtrent midt i ræva hva Frode Grytten har å si om biografien som sjanger.

Artikkelen er oppdatert: 14. januar 2008 kl. 17.24
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.