Mandag 17. september 2007
Ut mot eget forbund
Den sunne religionskritikken har nærmest blitt borte i Human-Etisk Forbund, sier styremedlem Sara Azmeh Rasmussen. Hun mener forbundet kjemper for humanistiske foreldres interesser, ikke alle barna i Norge.

Det var en stor seier for Human-Etisk Forbund (HEF) da de tidligere i år mottok meldingen om at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ga en gruppe foreldre medhold i at saken de anla mot den norske staten på grunn av faget Kristendoms-, religions- og livsynskunnskap (KRL). Det er i strid med menneskerettighetskonvensjonen at det er begrenset fritak fra faget, lød dommen.
Champagnen ble sprettet, men styremedlem Sara Azmeh Rasmussen sørget. Hun meldte seg inn i HEF i 2001, og har vært sentral i et mislykket forsøk på å starte et forum for sekulære muslimer. Hun så saken som et uttrykk for at HEF har vært så opptatt av å kritisere kristendommens dominerende stilling at de har banet veien for andre religiøse gruppers makt over barn.
«Skal det virkelig ansees som en seier for sekularismen å hindre at barn av humanister går på et religiøst fag og blir trukket inn i et religiøst univers, når vi samtidig har skaffet to tungtveiende dommer fra de høyeste internasjonale domstolene som åpner for at flere hundre, kanskje tusen barn blir indoktrinert i religiøse skoler som naturligvis er preget av anti-humanistiske verdier?» spør Azmeh Rasmussen i forbundets nettavis Fri Tanke.
Konsekvensene av KRL-saken er at foreldreretten er så styrket at HEF vanskelig kan argumentere mot foreldres rett til å starte og sende barna sine til dogmatiske, religiøse friskoler, frykter Rasmussen. Derfor mener hun HEF har sviktet grovt.
– HEF la vekt på foreldreretten når KRL-saken ble kjørt. Iblant kunne man høre argumenter i forbundet om at vi trengte et sekulært fundament i samfunnet, men det ble ikke brukt aktivt. Vi argumenterte for vår rett til å ikke la våre barn bli trukket inn i et religiøst univers, sier hun til Klassekampen.

– For pragmatiske

HEF opphøyer religionsfriheten og foreldreretten over andre menneskeretter, mener hun. «Da tvinges forbundet logisk sett til også å akseptere foreldreretten til fundamentalistisk religiøse foreldre,» sier Azmeh Rasmussen, som mener HEF derfor har malt seg inn i et hjørne. Hun kritiserer også at forbundet allierer seg med religiøse grupper.
– Du sier «logisk sett», og dette er vel et tenkt eksempel. Er det ikke viktigere å oppnå noe i praksis enn å markere det rette standpunkt? Og i så fall er vel pragmatiske allianser med andre et gode?
– Det blir feil å være for pragmatiske i denne saken. Hvilken vei vi velger til målet og hva som blir resultatet, henger sammen. Vi har betalt en alt for høy pris for en midlertidig seier. Jeg mener vi har solgt vår sjel og har omdefinert både vår identitet som humanister og sekularister og vår oppgave i samfunnet.
Azmeh Rasmussen sier hun går ut med debatten fordi hun har erfaring med at interne debatter ikke fører noen vei.
– Det er også udemokratisk at debatter om så viktige samfunnsspørsmål holdes internt. Jeg synes alle i landet, og våre ikke-aktive medlemmer bør vite hva som diskuteres. Etter at man har valgt en bestemt juridisk og moralsk retning, kan man ikke bare snu og begynne å bruke helt andre argumenter. Den eneste løsningen er å ta et generaloppgjør med KRL-saken.

Vil ha forbud

Sara Azmeh Rasmussen mener HEF svikter det sekulære også i andre tilfeller, og Azmeh Rasmussen mener tidligere generalsekretær Lars Gule er symptom på et ettergivende HEF når han er mer opptatt av det problematiske i å forby slike skoler enn av å kritisere dem.
– Vi har forsvart opprettelsen av de verste skolene av tvilsomme, lukkete sekter. Det er totalt absurd for meg. Jeg er for religionsfrihet, men jeg mener at bestemte institusjoner i det offentlige rom må være sekulære. Vi trenger et sekulært fundament. Men i Human-Etisk Forbund har vi fjernet oss fra drømmen om sekularisme.
I Sverige har den kristne sekten Plymouthbrødrene fått etablere en privatskole. Staffan Gunnarson, som har sittet i styret til svenske Humanisterna i ti år, ønsker seg et forbud mot private, religiøse skoler.og Gunnarson forundrer seg over at man i Norge ikke har denne linja:
– Mange i Humanisterna er sjokkerte over den ettergivende holdningen til HEF, sier han til Fri Tanke.
– I denne saken synes jeg den svenske organisasjonen har en mer humanistisk tilnærming enn det vi har, de er klare i fordømmelsen av religiøse skoler. Barn er også individer, og derfor bør religionsfrihet omfatte dem, sier Azmeh Rasmussen.

– Ikke til skade

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund avviser kritikken.
– Poenget var at det var noen barn som syntes det nye KRL-faget satte dem i en vanskelig situasjon, og de ba foreldrene om hjelp. De gikk til sak mot staten ut ifra egen situasjon og livssyn, og kjempet for en objektiv og nøytral skole.
– Barn har ulike foreldre og ulik oppvekst, burde man kjempet på en annen måte?
– For det første kunne ikke saksøkerne gått til sak på vegne av alle barn i Norge. Forbundet kjemper for at alle barn skal få en undervisning som ikke domineres av et livssyn eller en religion.
– Men når kampen dreier seg om fritak fra KRL-faget, så er seieren bare forbeholdt de barna som har foreldre som vil ta dem ut av undervisningen?
– Nei, for domstolen kritiserte ikke bare fritaksretten, men også faget i seg selv og utformingen av det, spesielt på bakgrunn av at Norge har en statsreligion og en kristen formålsparagraf i skolen. En kamp for en objektiv, nøytral og pluralistisk skole kan jeg ikke skjønne er til skade for noen barn.

Deler bekymring

Kristin Mile sier seg likevel prinsipielt enig i Sara Azmeh Rasmussens advarsel mot å legge for stor vekt på foreldrenes rettigheter:
– Jeg deler hennes bekymring når det gjelder et absolutt syn på foreldreretten. I de tilfellene hvor barnas rettigheter står i kontrast til foreldrenes rettigheter, er det ikke gitt at foreldrenes rettigheter skal komme seirende ut. Vi vet at i særlige tilfeller bør og må staten overprøve foreldres standpunkt. Man griper for eksempel inn overfor ekstreme trossamfunn eller sekter som er skeptiske til blodoverføring.
Mile mener likevel at forbud ikke er den smarteste måten å gripe inn på:
– Skolen i Sverige burde kanskje vurderes kritisk, men å rope på lovforbud for det man ikke liker er ikke veien å gå. Det er også vanskelig å skjære alle kristne skoler over en kam og si de skal forbys. I mange land i Europa er det for eksempel vanlig at katolske kirker driver en rekke skoler. Dessuten er jo den norske skolen etter min mening en kristen skole, den drives etter en kristen formålsparagraf.
– Azmeh Rasmussen mener dere gjennom allianser med religiøse samfunn ikke kjemper for et sekulært grunnlag, og gir inntrykk av at dere er et trossamfunn. Er dere en livssynssekt?
– Å være en livssynsorganisasjon er ett av formålene med Human-Etisk Forbund, men noen sekt er vi ikke, til det er også våre medlemmer alt for forskjellige. Vi har også som formål å jobbe for den sekulære staten. Jeg og Sara Azmeh Rasmussen er nok uenige her: Hun snakker om et sekulært samfunn, jeg snakker om en sekulær stat. Det har aldri vært vår linje å forby religiøse symboler, eller å jobbe for et mer rendyrket sekulært samfunn. Og religionskritikk er en viktig del av forbundets arbeid.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.47
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.
Lørdag 9. mars 2019
Fagbokforfatternes forening åpner for å innføre en etisk sjekkliste for sakprosa. – Et regelverk er mer nødvendig, svarer ­advokat.
Fredag 8. mars 2019
Hvert 30. sekund trakasseres en kvinnelig journalist eller politiker på nett. Det er likevel håp i kampen mot netthets, mener medieforsker Greta Gober.