Torsdag 16. august 2007
Det store svevet
Jon Fosse er ingen religiøs mann, men forhindrer det at bøkene hans kan være religiøse?

– Dette ligner mer og mer på boka mi, sier Jon Fosse med et smil idet vi forserer fortauene i Oslo i et silende regn på jakt etter et sted å sitte, prate.
Ligner hvordan da? Jo, Jon Fosses nye (lille) roman «Andvake» (som vi, etter å ha spurt ham, nå vet kommer av norrønt og betyr søvnløs, eventuelt være på vakt, to ting som for så vidt henger sammen) begynner med det gravide kjæresteparet Alida og Asles vandring gjennom Bergen (Bjørgvin) i regn på jakt etter husly, men uten å finne det.
Kalde og våte blir de.
Akkurat som vi blir etter å ha funnet ut at Café Amsterdam pusses opp, at Eik på Hotel Savoy ikke åpent ennå og at Håndverkeren fortsatt sommerstengt. Det blir til slutt Bristol. Så er vi inne fra regnet om ikke annet.

Enkel og grei
Jo større forfattere blir, dess mer pleier det å «hete om» og «bli sagt om» dem. Om Jon Fosse heter det at han ikke er glad i å gi intervjuer, og at han når han gir dem, ikke er enkel å snakke med. Ingen av delene stemmer. Det bare ble veldig mye en stund, sier han. – For en som gir ut en roman hvert andre eller tredje år er det kanskje ikke noe problem, men sånn som jeg har holdt på de siste åra, med både bøker og teaterstykker, ble det en stund veldig mange intervjuer med meg. Derfor kutta jeg det ut litt.
– Men du har ikke noe mot sjangeren?
– Nei, jeg liker sjangeren.
– I et essay i lørdagens Guardian skriver James Kelman at han ikke liker å forklare bøkene sine, må de forklares er de mislykket, skriver han, ligger det også noe sånt bak intervjuvegringen?
– Ja, det gjør det nok òg. Det er ikke lett å forklare bøker, og så er det visse ting som ikke engang lar seg forklare, det er det vi kaller poesien i en tekst.

Når jeg kommer dit
– Hva er, i så måte, det uforklarlige i «Andvake»?
– Det er kunsten i den. Opplevelsen. Som egentlig er alt i teksten. Å gjengi eller forklare den blir for meg umulig. Det fins en kanskje litt ubehagelig regel som sier at det som kommer av seg selv er det beste. Og sånn er det. Og det skjer med meg. Innimellom. Andre ganger er det for meg som for alle andre: et helvetes slit. Det er å lete, lete, lete etter det som skal komme. Og kanskje finner en det til slutt. For alt ligger der, ferdig, et sted.
– Hvor da?
– Aner ikke. Men i gode stunder opplever du at teksten er ferdig nesten med en gang du har begynt på den. Du ser liksom alt på en gang, og da er jobben min å bare få skrevet det ned så raskt som mulig. I en rasende fart.
– Det høres mystisk ut…
– Ja, det er i alle fall ikke begripelig. At det skriver seg selv. Det som skriver seg selv. Folk må være åpne for de uforståelige sidene i livet.
– Hva for et forhold har du da til et begrep som talent?
– Ja, jo, talent... Talent er vel noe så enkelt som evnen til å få det til, og et lite talent kan kompenseres for på mange forskjellige vis, slik at sluttresultatet blir veldig bra. På samme måte kan et stort talent også hefte mye ved seg. Se på en Kenneth Sivertsen, for eksempel, en god venn av meg, med et fantastisk talent, men et talent som også ble en byrde. Om et stort talent ikke blir balansert mot sunn fornuft og en sunn livsførsel og vanlig arbeid, om man tar til å dyrke talentet sitt, da kan det bli en byrde.

Kvalitet
«Andvake» åpner som sagt med kjæresteparet Asle og Alidas i Bjørgvin (Bergen), de er gravide, de er utstøtte, de finner ikke husrom – parallellen til Josef og Marias strabaser i juleevangeliet er åpenbar; er «Andvake» dermed ei religiøs bok? En moderne jesufødsel? Og videre: Er det kanskje en religiøs dimensjon ved all litteratur?
– Ja, det er det. I det at du møter noe som du forstår, men som ikke har en forklaring. Noe du fatter som allikevel er uutgrunnelig. Det er i denne sonen av livet at religionen gjerne kommer inn, men som for sekulariserte sjeler er blitt erstattet av kunst og litteratur.
– Betyr det at å lese litteratur også er en religiøs opplevelse?
– Det med opplevelse er det vanskelig for meg å snakke om. Jeg er ingen religiøs person. Jeg har fire barn og ingen av dem er døpt, for å si det sånn. Men som forfatter kan jeg si at opplevelsen ligger i diktningen, i den litteraturen som kan kalles diktning.
– Det har altså med kvalitet å gjøre?
– Å, ja. Jeg har aldri forstått dem, også på venstresida, som vil fjerne kvalitetsbegrepet fra litteraturopplevelsen. For hva har vi igjen etter kvaliteten er borte? Utelukkende kvantitet. Litteratur blir boksalg og opplag og ren kapitalisme. Og det blir feil. Det er kvalitetsbegrepet som motarbeider den rene kapitalismen og verner om visse menneskelig verdier: en respekt for den sterke litteraturen er samtidig respekt for det veike mennesket. Det er det som ikke kan kvantifiseres som gjør livet verdt å leve. Den populistiske holdninga til litteraturen, som også deler av venstresida utviser, fører til rein kapitalisme.

Svev
Gutten i «Andvake», Asle, er en spillemannsønn som også blir spillemann, og får sånn omtrent midtveis i boka en første og siste leksjon fra faren sin, Sigvald: det beste er at «ein spelte seg sakte opp, frå nesten ingenting og oppover, frå ingenting og så mot det veldig…»
– Nesten som din metode det, Jon Fosse?
– Jada, denne romanen er også en poetikk, men en poetikk uten begreper, en poetikk i bilder, det var kanskje greit, har jeg funnet ut, etter å ha brukt veldig mye av livet mitt på å lese teori og filosofi: jeg er ingen akademiker, det er ikke der jeg kan bidra, jeg er en kunstner, en spillemann.
– Asle snakker også om det store svevet, som er Kunsten i livet, kan du si noe mer om det?
– Svev er et nøkkelord i boka, ja, når gutten spiller på fela si, når han forelsker seg, så er begge deler et svev, og i den grad jeg har lykkes med denne boka, er den også et svev. Men det er vanskelig å si noe mer utdypende om det. Er det der, så er det der, svevet. Det er liksom livet i kunsten.
Så snakker vi videre om tida som går og går og går og går og det vi har gjort med den tida vi har fått til nå, om vi er fornøyd med det. Jon Fosse og bøkene og teaterstykkene. Jada, han er da sånn tålelig fornøyd med at det har blitt som det har blitt. Det er nå det jeg har gjort, sier han. Det er ikke verre. Ikke større. Men stort nok.
– Sånn jeg ser på det, sier Jon Fosse: en forfatter rår over redskapene for å få det til, men om han ikke også er ydmyk, så har han tapt.


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.47
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.
Torsdag 10. januar 2019
Nationaltheatret kan få overta Munch­museets lokaler på Tøyen, forutsatt at nær­miljøet blir inkludert. – Føringene tas imot med åpne armer, sier teater­sjef Hanne Tømta.
Onsdag 9. januar 2019
I fjor sommer ble en ansatt ved Teaterhøgskolen i Oslo «frikjent» for påstander om seksuell trakassering. 18. desember ble mannen likevel oppsagt på grunnlag av nye varsler.
Tirsdag 8. januar 2019
Forlaget Capitana boikotter Dagens Næringsliv etter varselet om at avisa vil legge ned kulturanmelderiet.