Torsdag 19. juli 2007
En klassisk kommunist
I dag fyller svenske Jan Myrdal 80 år. – For meg som ung ml-er på 1970-tallet var Jan Myrdal redninga, sier forfatter Per Petterson.

Jan Myrdal har ytret bekymring for at han ikke kommer til å rekke å skrive alt han har tenkt å skrive. Når han nå fyller 80, er det lite som tyder på at han har senket tempoet, at strømmen av utspill, debattinnlegg og bøker vil stilne. Og han har ikke blitt mer medgjørlig. Han er elsket og hatet for sin kompromissløshet. Selv tar han ikke nevneverdig hensyn til om det han sier gjør ham upopulær. Da Klassekampen portretterte ham hjemme i Sverige for et godt år siden, spurte journalisten hvorfor han ikke bare slutter å mase over hvor feil progressive pedagoger og nyfeminister tar, og allierer seg med den store venstresida.

– Hva faen er det? var svaret fra Myrdal, før han bedyret at han ikke var en del av det han kaller skrotvenstre.

– Jeg er en klassisk kommunist, avklarte han.

– For meg som ung ml-er på 1970-tallet var Jan Myrdal redninga. Han ga perspektiver på verden og historien som ga luft rundt radikal politikk i mye større grad enn det som fantes i AKP (m-l). Jeg har nesten alle bøkene hans, og jeg har lest mye i dem, sier han.

Petterson jobbet i 13 år på Tronsmo bokhandel i Oslo, der Myrdal rett som det var kom innom det han kalte «et pustehull i Europa».

– Han kom i Citroën'en sin og stappet bilen full av bøker, han handlet for tusenvis av kroner, før han satte kursen tilbake til Sverige, sier Petterson, og innrømmer at han har gitt opp å få en boksamling på nivå med Myrdals.

Best på reise

Åpnet opp

– For meg som ung ml-er på 1970-tallet var Jan Myrdal redninga. Han ga perspektiver på verden og historien som ga luft rundt radikal politikk i mye større grad enn det som fantes i AKP (m-l). Jeg har nesten alle bøkene hans, og jeg har lest mye i dem, sier han.

Petterson jobbet i 13 år på Tronsmo bokhandel i Oslo, der Myrdal rett som det var kom innom det han kalte «et pustehull i Europa».

– Han kom i Citroën'en sin og stappet bilen full av bøker, han handlet for tusenvis av kroner, før han satte kursen tilbake til Sverige, sier Petterson, og innrømmer at han har gitt opp å få en boksamling på nivå med Myrdals.

Inkorporerer historien

Myrdal har uten tvil vært viktig, også her hjemme i Norge. Forfatter Per Petterson redigerte på midten av 1980-tallet en samling av Myrdals artikler, da hadde svensken allerede en etablert plass i nordmannens liv.

– For meg som ung ml-er på 1970-tallet var Jan Myrdal redninga. Han ga perspektiver på verden og historien som ga luft rundt radikal politikk i mye større grad enn det som fantes i AKP (m-l). Jeg har nesten alle bøkene hans, og jeg har lest mye i dem, sier han.

Petterson jobbet i 13 år på Tronsmo bokhandel i Oslo, der Myrdal rett som det var kom innom det han kalte «et pustehull i Europa».

– Han kom i Citroën'en sin og stappet bilen full av bøker, han handlet for tusenvis av kroner, før han satte kursen tilbake til Sverige, sier Petterson, og innrømmer at han har gitt opp å få en boksamling på nivå med Myrdals.

Intellektuell på alvor

Petterson mener Myrdals reisebøker er uovertrufne i nordisk sammenheng, fordi forfatteren klarer å skrive fornuftig til oss her hjemme fra stedet han reiser til: Han ser Europa utenfra, på landet han er i sine premisser.

– Det har vi her hjemme i selvfornøyde Norge veldig godt av, sier han.

Han trekker fram reiseskildringene fra Afghanistan som spesielt viktige.

– Der lærte jeg noe om den typen samfunn. Han var mye i Kina, og forklarte at når du reiser hjemover fra Kina og kommer til Afghanistan, da er du hjemme, fordi det er et ættesamfunn som er mye lettere for oss skandinaver å forstå enn det strengt hierarkiske Kina. Myrdal fikk verden til å bli større og mer interessant, uten at det han skrev skulle passe med noen politisk linje, sier han.

Han mener noe av Myrdals styrke er at han er fullstendig illojal mot alle myndigheter.

– Det har også ført til at han i dag står på sidelinjen, sier han.

Jahn Thon, som oversatte artikkelsamlingen Per Petterson redigerte på 1980-tallet, har også fulgt jubilanten gjennom årene. Første gang Thon traff Myrdal personlig var for 20 år siden, da han portretterte ham i Klassekampen i forbindelse med 60-årsdagen.

– For meg, og for mange av oss her i Norge, var Myrdal viktig fordi han åpnet øynene våre for verden. Han hadde reist og lest så mye, at han inkorporerte historien i sin egen person. Det er sikkert noe av grunnen til at han har blitt så kontroversiell, han har alltid brukt så mye av seg selv, sier Thon.

Han har oversatt flere av Myrdals bøker til norsk, blant annet de kontroversielle oppvekstromanene hvor Myrdal skånselsløst beskriver sine foreldre Alva og Gunnar Myrdal.

– Han er en utfordring å oversette. Han vil si så mye og samtidig få fram helheten med en gang. Han er alltid stringent og klar, men samtidig krevende, sier han.

Thon mener Myrdal noen ganger går seg fast i sine egne spor.

– Det mener jeg er problematisk. Noen ganger skulle jeg ønske han hadde brukt kunnskapen sin til å opplyse enda bredere, som da jeg traff ham da han kom hjem fra Kambodsja. Her hjemme var vi usikre på hva som egentlig skjedde der, men det første Myrdal sa var at dette var en «typisk bonderevolusjon», innforstått at slike revolusjoner er blodige. Jeg skulle ønske han hadde gitt en bredere beskrivelse av det som skjedde.

I dag syns han Myrdal henger for mye igjen i gamle oppfatninger.

– Jeg setter ham høyt, men han er ikke fleksibel nok. Han er sta og stiv, og jeg tror han ville blitt hørt på av flere hvis han hadde delt kunnskapene han har, for eksempel om Kambodsja. På 1970-tallet var han jo nærmest et orakel, man kunne spørre ham om hva som helst, og folk lyttet. Den statusen har han ikke i dag, og det skyldes nok litt ham selv, sier Thon.

Aron Etzler, redaktør for det svenske venstresidetidsskriftet Flamman, mener Myrdal fremdeles er en viktig stemme å lytte til.

– Selv når Myrdal tar feil, lærer man mye av å lese ham, fordi han går åpent og grundig gjennom argumentasjonen. Med de fleste svenske intellektuelle er det tvert imot: selv når de har rett lærer man ingenting av å lese dem, sier han.

Etzler mener det er vanskelig å si hva Myrdal betyr for folk på svensk venstreside i dag, fordi det er så ulikt for ulike mennesker.

– Det finnes jo en del som ikke tåler ham, fordi han er mot ekteskap for homofile og meningene hans om Kambodsja og Kina. Men det er synd, for han er en av de få venstreintellektuelle vi har som tar sitt oppdrag på alvor, som er historisk bevisst og som har sterke røtter i arbeiderbevegelsen. Han feiger ikke ut, han er hele tiden ærlig og sier hva man mener, sier Etzler.

– Man kan mene hva man vil om Myrdal, men vi trenger en slik person som er helt kompromissløs. Dessuten er han en stor forfatter, og det er sjeldent i kombinasjon med å være en lynskarp tenker, sier han.

– Myrdal er i stor grad miskjent i Sverige i dag. Folk henger seg opp i at han misliker moderne feminisme og at han går imot homofiles rett til å gifte seg. Det er vanskelig for folk å svelge, men det er synd å la det dekke over hvilken fantastisk forfatter og intellektuell han er, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.43
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.