Lørdag 19. mai 2007
Norsk konsulent bak oljelov
Det var den norske oljekonsulenten Farouk al-Kasim som lagde det opprinnelige utkastet til Iraks nye oljelov.

Irakiske politikere diskuterer nå et nytt lovverk som skal ligge til grunn for forvaltningen av Iraks enorme oljeressurser.

De kjente oljereservene i Irak er på 115 milliarder fat, mens nye anslag tyder på at de ikke-oppdagede ressursene kan være nesten det dobbelte. Det betyr at Irak kan ha verdens nest største oljeforekomster, etter Saudi-Arabia.

Et av amerikanernes viktigste mål å få på plass den nye oljeloven, som også internasjonale selskaper som Statoil venter på. Foruten sikkerhetssituasjonen, er oljeloven avgjørende for det ventede innrykket av oljeselskaper i det potensielt svært lukrative landet.

Men prosessen er preget av dype konflikter: Om hvor mye kontroll regionene skal ha, og om hvilke vilkår utenlandske selskaper kan få.

Kritikere mener loven ikke har satt langsiktige irakiske hensyn i hovedsetet, og påpeker blant annet at det amerikanske konsulentselskapet BearingPoint ble hyret inn under utformingen av loven.

– Det er ikke riktig at amerikanske konsulenter lagde Iraks nye oljelov, sier den Stavanger-baserte oljekonsulenten Farouk al-Kasim til Klassekampen.

– Grunnen til at jeg kan si dette så kategorisk, er at det var jeg som skrev det opprinnelige utkastet.

Tidlig ute

Al-Kasim, som opprinnelig er fra Irak, er en nestor innenfor norsk oljesektor. Han har 17 år bak seg som ressursdirektør i Oljedirektoratet (1973–1990), og har siden arbeidet som privat oljekonsulent blant annet gjennom sitt eget konsulentselskap, Petroteam.

På telefon fra Stavanger forklarer al-Kasim at han begynte å jobbe med oljeloven allerede i 2003, etter den amerikanske invasjonen – «lenge før noen begynte å snakke om ny petroleumslov for Irak».

– Jeg gjorde dette av patriotiske grunner. Ikke noe annet, sier han i dag.

Det første lovutkastet, som al-Kasim lagde i samarbeid med professor Peter Cameron ved Universitetet i Dundee, ble sendt til den irakiske regjeringen til behandling.

Det var før den nye grunnloven ble vedtatt i 2005, som åpner for økt selvstyre i Iraks regioner. Dette er svært omstridt, ikke minst med hensyn til hvem som skal ha kontroll over oljeressursene: Opp til 27 prosent av de kjente reservene ligger i kurdisk Nord-Irak og over 50 prosent i det sjia-dominerte sør.

– Mitt opprinnelige utkast måtte justeres i lys av den sørgelige utviklingen som grunnloven åpnet for, nemlig muligheten for å dele Irak i provinser, sier al-Kasim.

Nytt utkast

Han forklarer at den nåværende oljeministeren Hussein al-Shahristani tok kontakt med oljekonsulenten Tariq Shafiq, en annen veteran fra Iraks oljesektor, og ba om hjelp til å lage et nytt utkast.

– Tariq visste da at jeg hadde laget et utkast tidligere. Han bestemte seg også for å trekke inn Thamir Ghadban [tidligere oljeminister i Irak, red.anm.], sier al-Kasim.

– Vi så ingen grunn til å begynne på nytt. Vi satte oss ned i Amman i fjor sommer og justerte loven, slik at den tok høyde for føderalisme.

Al-Kasim understreker at føderalismen de tok høyde for, var «den mest positive tolkningen av grunnloven»: Provinsene skulle være representert i beslutningsprosessene, men de endelige beslutningene måtte tas av de føderale myndighetene i Bagdad i samråd med alle provinser og produserende fylker.

– Vi var alle tre overbevist om at dersom provinsene skal ha full frihet, vil staten pulveriseres. Staten vil splittes i små konkurrerende biter uten tilstrekkelig kompetanse, noe som noen oljeselskaper eventuelt kan utnytte maksimalt til sin fordel, sier han.

– For å bevare en føderal koordinering og planleggingsfunksjon trenger man sterke institusjoner i sentrum, som optimalt syr sammen alle forslag og ideer fra provinsene. Provinsene kan være med og diskutere, men til slutt må det tas en sentral beslutning ut fra hva som kommer hele nasjonen Irak – og ikke subnasjoner – til gode.

– Splitter landet

Men det var ikke slik grunnloven ble lest i Kurdistan. Der hadde de kurdiske selvstyremyndighetene allerede inngått flere avtaler med utenlandske selskaper, inkludert norske DNO.

DNO har som første utenlandske selskap på 30 år fått tillatelse til å begynne kommersiell utvinning i Irak. Selskapet skal være forberedt på å starte utvinning fra oljefeltet Tawke i Nord-Irak i juni.

Sentralmyndighetene har på sin side uttrykt tvil hele veien om avtalen er lovlig. I Bagdad har situasjonen blitt tolket som at kurderne har utnyttet mangelen på et ferdig lovverk til sin fordel, blant annet ved å lage en egen lovgivning for å legitimere de inngåtte avtalene.

Etter at al-Kasim og kollegene var ferdig med det justerte utkastet i oktober i fjor, ble det oversendt oljedepartementet i Bagdad. Da startet forhandlingene med de kurdiske representantene, og utkastet måtte koordineres med kurdernes utkast.

Resultatet av forhandlingene er utgaven som foreligger i dag, og som det irakiske parlamentet må ta stilling til. Men det har blitt en lov som forfatterne av det opprinnelige utkastet ikke kan stå inne for:

– Vi måtte si i fra om at vi respekterte at utkastet ble endret, men da skal det ikke hete at det er vårt utkast lenger. Vi vil ikke være med på å lage en lov vi mener ikke vil fungere, som faktisk splitter landet i små provinser som blir lett bytte for de som ønsker å utnytte ressursene på feil premisser, sier al-Kasim.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.40
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.
Torsdag 8. november 2018
DELSEIER: På tross av at Donald Trump er mislikt av et flertall i USA, klarte presidenten å sikre en delseier i mellomvalget. Nå venter Russland-etterforskningen.
Onsdag 7. november 2018
PÅSKUDD: USA og Russland anklager hverandre for å bryte INF-avtalen, men er egentlig ikke interesserte i å beholde den. Det sier Nupi-forsker Sverre Lodgaard.
Tirsdag 6. november 2018
VALG: Over hele USA har Demokrat-kandidater kjempet for å ikke la mellomvalget bare handle om Donald Trump. Kan det gi dem mulighet til løsne presidentens maktgrep i Washington, D.C.?
Mandag 5. november 2018
STOPP: Vladimir Putin er rasjonell, kan mer om atomvåpen og har langt mer erfaring enn Donald Trump. Det kan redde INF-avtalen, sier den amerikanske sikkerhetstoppen Andrew Weber.
Lørdag 3. november 2018
PRESS: Menge vil at Norge skal trekke ut sine investeringer og stanse salg av militært utstyr til Saudi-Arabia. Men Oljefondet planlegger å doble investeringene i landet.
Fredag 2. november 2018
ANGREP: De kurdiskledete SDF-styrkene må nå avbryte sin offensiv mot Den islamske staten (IS) for å stagge Tyrkias angrep ved Kobane.
Torsdag 1. november 2018
SNUR: Etter drapet på Jamal Khashoggi har Saudi-kronprins Mohammed Bin Salman blitt en belastning for USA. Våpenhvile vil være første skritt mot maktskifte i Riyad, sier egyptisk professor.