Knut Olav Åmås etterlyser farlige stemmer og risikable standpunkter.

Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås er aktuell med boka «Verdien av uenighet – debatt og dissens i Norge» (Kagge, 2007). Den er det mye pent å si om. Det er selvfølgelig all grunn til å hylle dissidenten, enten han opptrer i norsk kirkehistorie eller som opposisjonell i Øst-Europa. Likevel kan idealet om «farlige stemmer» og «risikable standpunkter» også ses på som en estetisering av politikken og en fallitterklæring for ideen om et levende og folkelig forankret demokrati. I Åmås' perspektiv handler det primært om å målbære avvikende oppfatninger, men svært sjelden om å bygge brede, folkelige bevegelser som er i stand til å påvirke eller endre samfunnet grunnleggende, slik haugianerne, bøndene, arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen har gjort i norsk historie.