Onsdag 11. april 2007
Vår tids ensomhet
Beate Grimsrud har rappet litterære skikkelser som Raskolnikov, Sisyfos og den Navnløse til sin nye roman. De kommenterer vår tids ensomhetsjag.

Det er ikke hver dag at Beate Grimsrud slipper ny roman. Fem år siden sist. Åtte siden den før det. Det tar gjerne litt tid.

Så har forfatteren, som skriver bøkene sine både på norsk og svensk, heller aldri sett for seg et meterlangt forfatterskap, som hun sier til Klassekampen. Det skal selvsagt bli noen til, men hun har slått seg til ro med at det ikke blir så veldig mange. Ikke bare slått seg til ro: hun gleder seg over det.

– Jeg kan glede meg ganske lenge over utgivelsene mine. Debuten, for eksempel. Det var nok for meg i mange år etterpå. Og akkurat nå er det nok med «Søvnens lekkasje» også. Men når det er sagt, jeg tror ikke jeg kan leve uten å skrive, og på et eller annet tidspunkt vil det ta til igjen.

Debuten hennes var novellesamlingen «Det fins grenser for hva jeg ikke forstår». Og mange vil kjenne hennes forrige roman, «Hva er det som fins i skogen barn?»

Kroppsmagiker

Ideen til det vi kan kalle det fortellende rammeverket i «Søvnens lekkasje» kom til Beate Grimsrud da hun så en forestilling av kroppskunstneren («kroppsmagiker», er Grimsruds merkelapp) James Thiérrée, barnebarnet til Charlie Chaplin. En forestilling hvor Thiérrée blant annet legger seg i en seng og våkner av at senga står på høykant. Hvorpå han tar til å lete etter kroppsdeler som har falt av og så videre.

– Jeg fikk det for meg at alt som skjedde seinere i forestillingen, skjedde i denne mannens søvn og drømmer. Jeg tok med hjem en idé om en roman hvor et menneske – det ble en forfatter – legger seg for natten. Natten befolkes så av forskjellige gestalter og skikkelser, og når dagen kommer, er boka slutt. Men mer enn det visste jeg ikke. Det var ikke planlagt at Dostojevskijs Raskolnikov og Hamsuns Den navnløse, med flere, skulle dukke opp. De bare dukket opp.

– Det høres litt ut som en jazzstruktur: du spiller fritt innenfor gitte rammer?

– Ja, det er et fint bilde på det. En jazzstruktur.

Poet

Jeg har i møte med Grimsruds litt snåle forfatterskap alltid fått en litt optimistisk beat i lesinga. Men i «Søvnens lekkasje» er det annerledes, kanskje takket være tilstedeværelsen av morder Raskolnikov, fordømte Sisyfos og den desperate Navnløse.

– Er du blitt dystrere, Beate Grimsrud?

– Å, det er vanskelig å svare på. Jeg håper ikke det.

Men hun er enig i at typer som Sisyfos og Raskolnikov ikke sender oss syngende til banken …

– Men de figurene dukket opp som en kommentar til nåtiden, Vår Tid. Hvor vi bygger stadig større rom for ensomheten vår. Stadig større hytter på fjellet. Vi møtes og skilles i stadig større leiligheter i byen. Raskolnikovs knøttlille hybel, hvor han kan åpne ytterdøren fra sengekanten, ble en naturlig motsetning til dette, og viser hvordan de samme eksistensielle tankene opptrer i de forskjelligste fysiske omgivelser.

Det er altså ikke sant, som May West en gang sa det, at det er bedre å være trist i en limousin.

– Jeg tror Framtiden kommer til å betrakte Vår Tid med en stor grad av forbløffelse. Hvordan vi tok oss til rette i naturen. Forholdet vårt til økonomi. Den totalrådende konsumkulturen vi lever i. Ting som av nødvendighet må forandre seg. For 50 år siden var det en dyd å stoppe sokker, i dag er det utenkelig. Vi lever i et samfunn som skjelver av redsel for at vi skal finne på noe annet å være enn bare forbrukere.

Dystert?

Kanskje et kjennetegn på Beate Grimsruds romaner er det vi kan kalle et barnlig perspektiv. Også i «Søvnens lekkasje» opptrer en voksen (forfatter) i ofte barnlige omgivelser, gjerne i samvær med barn, og reagerer ofte som et barn på verden: med spørsmål, med frykt, med naivitet.

– Ja, det er nok noe jeg alltid gjør. Du kjenner et uttrykket «født i går», som ofte er en fornærmelse. Jeg er litt sånn. Litt født i går. Det er rart. Og det er mulig at verden alltid kommer til å framstå som fremmed for meg, samme hvor lenge jeg har vært her.

– Skulle tro man lærte litt med åra …

– Jo, det skulle man kanskje … Men når det gjelder skrivinga, så går det like mye på det at jeg ikke har lagt opp løpet på forhånd. Det at jeg hele tiden tillater meg avstikkere og plutselige assosiasjoner, setningsfinter. I Sverige kaller dem det «grimsrudsk» …

Vi smiler.

– Som er et resultat av en konstant underfundighet fra min side, både ovenfor verden og skrivingen.

Født i går

Siden Beate Grimsrud skriver og gir ut bøkene sine på to språk – norsk og svensk – er hun i en ganske unik situasjon, i det at hun tilhører to litterære offentligheter. Hva er forskjellen, spør vi avslutningsvis, på oss og dem?

– Den største forskjellen er at man snakker mer om Sverige i Norge, enn man gjør om Norge i Sverige. En annen forskjell er at forfatterintervjuet ikke på langt nær har samme naturlige plass i en boks lansering i Sverige som det har i Norge. I Sverige er det viktigere å anmelde bøkene på dagen, og sånn la boka snakke for seg. I norske medier er forfatterindividet viktigere. Det er mindre av det sensasjonelle i Sverige, og det er en god ting.

– Også tiltalemåten i Sverige er litt annerledes, i det at man ikke nødvendigvis skriver «for alle» når man skriver om litteratur og kultur, men henvender seg til lesere som regnes for å være mer eller mindre spesielt interesserte. Det gjør også artiklene mindre sensasjonspreget enn norske motparter.

To

Om Grimsruds forfatterskap ikke blir meterlangt, vil det på et eller annet tidspunkt ta til igjen – skrivearbeidet. Frambringelsen av en roman. Konsentrasjonen om det kreative som visse – om ikke alle – mennesker er i stand til.

– Jeg tenker at det å være forfatter vil si å være større en seg selv. Og det at du finner disse bøkene inni deg selv, ikke hadde skjedd om du ikke hadde satt deg ned og lett etter dem. Konsentrert deg. Det er så rart! Skape, lytte, lete.

– Det høres nesten litt metafysisk ut, som om boken finner deg i like stor grad som du finner den?

– Heh, ja, kanskje litt, men jeg mener ikke at det er noe overnaturlig ved det. Du må jobbe hardt for at det skal kunne skje. Det er en både fysisk og psykisk anstrengelse å skrive en roman.

– Så du er utslitt nå, da?

– Nææ, ikke så veldig. Men jeg skal ta meg en pause. Jeg er glad i pauser.

Hardt arbeid

Les anmeldelse av Beate Grimsruds nye roman «Søvnens lekkasje» i lørdagens Bokmagasin.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.39
Onsdag 8. april 2020
At besøkstallet ved Nordnorsk kunstmuseum falt i fjor, henger sammen med at tallene hadde økt kraftig i foregående år, hevder den sparkede direktøren Jérémie McGowan.
Tirsdag 7. april 2020
På grunn av korona­krisa har Forsvaret stengt museene sine. Det har også ført til at flere medarbeidere er blitt sagt opp på dagen.
Mandag 6. april 2020
Aleksander Melli har brukt under en uke på å oversette «I smittens tid» fra italiensk til norsk. Flere forlag er i gang med koronabøker.
Lørdag 4. april 2020
Styreleder Grete Ellingsen ved Nordnorsk kunstmuseum tar bladet fra munnen om hvorfor direktøren fikk sparken. Men et tidligere styremedlem bestrider framstillingen hennes.
Fredag 3. april 2020
I koronaens tid blir stadig flere tekster, foredrag og forfattersamtaler lagt gratis ut på nettet. Forfatterorganisasjon advarer medlemmene sine mot å dele for mye.
Torsdag 2. april 2020
Videotjenesten Zoom er i hardt vær for sin behandling av personvern og sikkerhet. Forbrukerrådet håper nå at flere tjenester rydder opp.
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.