Tirsdag 6. mars 2007
Sørgelig og strålende
Svenske Sara Stridsberg får Nordisk Råds litteraturpris for en poetisk roman om intellektuelle, feministiske, prostituerte Valerie Solanas.

I går ble det klart: Den svenske forfatteren Sara Stridsberg får Nordisk Råds litteraturpris 2007 for romanen «Drömfakulteten – tillägg til sexualteorin», og danket med det ut sine norske konkurrenter Tomas Espedal og Jan Jakob Tønseth, som var nominerte med henholdsvis romanen «Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetiskt liv» og novellesamlingen «Von Aschenbachs fristelse».

– Fantastisk at hun vant, jubler redaktør for tidsskriftet Utflukt, Kjersti Instefjord, som, i samarbeid med Camilla Hauge, nylig viet storparten av et nummer til Sara Stridsberg og den britiske avdøde dramatikeren Sarah Kane.

– Er valget overraskende?

– Nei, dette er noe av det beste jeg har lest av nordisk litteratur de siste åra.

Kjent navn

Stridsberg har vært på banen lenge. På den andre siden av grensen er hun kjent både som skribent, oversetter og feminist. Som forfatter debuterte hun imidlertid først i 2004 med den kritikerroste romanen «Happy Sally». Allerede da utmerket Stridsberg seg gjennom å kombinere dokumentarisme med fiksjon i et lyrisk og sterkt språk: Sally Bauer, den første skandinaven som svømte over den engelske kanal, er romanens hovedperson.

Den prisvinnende «Drömfakulteten» tar utgangspunkt i den amerikanske ekstremfeministen Valerie Solanas, som kom til å bli berømt for drapsforsøket på Andy Warhol. Solanas liv innebar incest, dop, prostitusjon og sykehusinnleggelser, men også toppresultater på universitetet og diverse feministiske og kunstneriske prosjekter. Deriblant SCUM Manifest (society for cutting up men), som Stridsberg også har oversatt til svensk.

– Hun tar utgangspunkt i faktiske personer og det igangsetter noe litterært og poetisk. Stridsberg skaper et produktivt litterært univers for det som er sant og ikke sant, sier Instefjord.

Sampler

Et særtrekk ved Stridsbergs stil, er at hun sampler andres tekster inn i sin egen.

– Hun er veldig fri med hensyn til annen litteratur. En passasje fra «Drömfakulteten» er for eksempel hentet fra Sarah Kanes drama «Crave». Det finnes også bilder som går igjen, blant annet fra T.S. Eliots «The Waste Land». Både «Crave» og «Drömfakulteten» er inspirert av den, forteller Instefjord.

Stridsberg har selv framhevet sitt slektskap til den britiske dramatikeren, som hun selv har oversatt til svensk.

– Sarah Kane ga meg et språk, har hun uttalt i Klassekampen.

Instefjord understreker det sterke språket navnesøstrene deler:

– Jeg mener styrken ligger i språket – i evnen til å skape nye bilder og driv.

Det er den svenske poeten, og tidligere redaktør for tidsskriftet Lyrikvännen, Jenny Tunedal enig med henne i. Hun omtaler språket som «romanens motor».

– Det er språket, heller enn handlingen, som driver fortellingen framover. Det har likhetstrekk med poesi, sier hun.

Tunedal omtaler Stridsberg som en modig forfatter.

– Hun kvier seg ikke for å skrive ut og bruke språkets kraft – det kan være tungt, skimrende og duftende. Og slikt er ikke alltid blitt premiert. Hun våger dessuten å gå dypt inn i mørket og utsette leseren for det mørket, sier hun.

«Sørgelig og strålende» sier Tunedal om Stridsbergs roman.

Feminin drøm

Klassekampen intervjuet Stridsberg om «Drömfakulteten» for et drøyt år siden. Da fortalte hun blant annet om forholdet mellom den historiske Valerie og romanens Valerie.

– Min Valerie har ingenting med den historiske Valerie å gjøre, selv om hun er helt sentral som utgangspunkt. Jeg var opptatt av henne som den amerikanske outsideren. I romanen er hun hele tiden den intellektuelle horen. Jeg rykker til når jeg ser foto av henne, hun er ikke den jeg kjenner. Valerie Solanas var androgyn og hard i sitt ytre, mens jeg har skrevet fram en feminin drøm. Hun snakker sikkert også om andre saker enn den historiske Valerie. Den historiske Valerie er blitt borte fra meg.

Etter at romanen var skrevet, hadde Stridsberg flere spørsmål enn svar:

– Jeg ville i utgangspunktet ha svar på alle spørsmål. Hvorfor i helvetet skjøt du Warhol? Hvorfor sluttet du å skrive? Hvorfor forlot du universitetet? Samtidig finnes det en lengsel etter å ta til takke med ikke-svar. Verden bare hender. Det er skjønt å befinne seg i plassen utenfor. Og så dukker det opp spørsmål til meg selv: Hvorfor befinner du deg innenfor? Jeg befinner meg innenfor det som hun befinner seg utenfor. Jeg har gått på universitetet. Jeg har ikke drept noen. Det finnes en grense der. Hvorfor velger noen å springe utenfor?

«Drömfakulteten» er også omarbeidet til drama og ble oppsatt på Dramaten i Stockholm i fjor høst.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.39
Onsdag 8. april 2020
At besøkstallet ved Nordnorsk kunstmuseum falt i fjor, henger sammen med at tallene hadde økt kraftig i foregående år, hevder den sparkede direktøren Jérémie McGowan.
Tirsdag 7. april 2020
På grunn av korona­krisa har Forsvaret stengt museene sine. Det har også ført til at flere medarbeidere er blitt sagt opp på dagen.
Mandag 6. april 2020
Aleksander Melli har brukt under en uke på å oversette «I smittens tid» fra italiensk til norsk. Flere forlag er i gang med koronabøker.
Lørdag 4. april 2020
Styreleder Grete Ellingsen ved Nordnorsk kunstmuseum tar bladet fra munnen om hvorfor direktøren fikk sparken. Men et tidligere styremedlem bestrider framstillingen hennes.
Fredag 3. april 2020
I koronaens tid blir stadig flere tekster, foredrag og forfattersamtaler lagt gratis ut på nettet. Forfatterorganisasjon advarer medlemmene sine mot å dele for mye.
Torsdag 2. april 2020
Videotjenesten Zoom er i hardt vær for sin behandling av personvern og sikkerhet. Forbrukerrådet håper nå at flere tjenester rydder opp.
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.