Onsdag 28. februar 2007
– Vårt mål er debatt
Verken Samlaget eller Gyldendal ville utgi Hallgrim Bergs islamkritiske bok «Amerikabrevet». Men det ville lille Koloritt. – Vi driver ikke med meningssensur, sier forlagets Ragnar Aamodt.

«Ytringsfrihet for alle. Vi tør. Sterk kost. Kontroversielle synspunkter.» Det er noen av stikkordene Koloritt Forlag bruker for å promotere seg på eget nettsted. Siste utgivelse er den islamkritiske debattboka «Amerikabrevet. Europa i fare» av tidligere høyrepolitiker Hallgrim Berg.

Han argumenterer for at Vestens framtid er truet av det økende antall muslimer og den økte islamiseringen, og for at Europa må alliere seg sterkere med frihetens eneste forkjemper, USA.

Boka er blitt sterkt kritisert: «Hvordan et forlag kan utgi dette mølet, er meg en gåte. Med myriader av trykkfeil og total mangel på seriøs henvisning til kilder, mangler boka troverdighet», skrev Klassekampens anmelder Tom Egil Hverven lørdag. Midtøsten-ekspert Lars Gule kalte i samme avis boka for «kunnskapsløs, fordomsfull og reaksjonær».

Samlaget, som har utgitt flere humorbøker av Berg, avviste manuset.

– Vi vurderte manuset som så uferdig når det gjaldt form og argumentasjon, at vi takket nei, bekrefter forlagssjef Nina Refseth.

Tommelen ned

– Men ofte hjelper jo forlaget til nettopp med å videreforedle uferdige manus?

– Ja, men vi kan ikke bygge opp argumentasjonen for en forfatter. Dette er klassiske forlagsvurderinger, sier hun.

Refseth avviser at det var den kontroversielle tematikken som førte til avgjørelsen.

– Vi har debattbøker av andre forfattere, men stiller klare faglige krav, sier hun.

Også Gyldendal har hatt Bergs manus inne til vurdering og vendt tommelen ned.

Klassekampen tar en telefon til Spartacus forlag og Per Noranger.

– Har Bergs bok vært til vurdering hos dere?

– Da hadde den forsvunnet fort ut igjen, det kan jeg love deg.

– Hvorfor det?

– Først og fremst fordi jeg, på bakgrunn av det jeg har sett av boka, oppfatter den som tendensiøs og lite reflektert. Berg står på mange måter for alt Spartacus ikke står for, så den hadde hatt et kort liv her. Om man skal diskutere de tingene han tar opp, og det kan være legitimt, må man bruke andre grep. Dette er kolportering av gammelt slagg, mener Noranger.

De små

Ane Farsethås pekte i sin anmeldelse i Dagens Næringsliv på at Bergs bok bekrefter en tendens i forlagsverden: Debattboka som kanskje ikke er tung nok for et helt verk på storforlagene, finner sitt hjem i de små. Og i Koloritt Forlag sitter Bergs forlagsredaktør Ragnar Aamodt. På spørsmål om det utgis for lite kontroversiell litteratur, er svaret klart.

– Ja.

– Hvorfor satse spesielt på «sterk kost»? – Det er ikke morsomt å bruke ytringsfriheten på snille ting, det må lukte svidd av det. – Kan du utdype det?

– Det er først når man får alle meninger på bordet at ytringsfriheten blir av interesse.

– Ikke politisk

Aamodt kjente ikke til at «Amerikabrevet» hadde vært innom flere forlag enn Samlaget på veien til Koloritt, men svarer slik på hvorfor hans eget forlag valgte å utgi den:

– Vi driver ikke sensur av meninger, vårt mål er debatten i seg selv.

– Hvordan vil du svare på Tom Egil Hvervens kritikk? Han skriver blant annet at det ser ut som om forlaget har overlatt Berg til seg selv, med fatalt resultat.

– Jeg bryr meg ikke om det, Berg er ikke overlatt til seg selv. At resultatet er fatalt, oppfatter jeg mer som en politisk ytring enn noe annet. Koloritt har ikke politisk forankring, og vi er glade for at Klassekampen har skrevet så mye om boka. Vi har lest det med stor interesse, sier Aamodt og gjentar at det nettopp er debatt forlaget ønsker.

Koloritt har tidligere utgitt omdiskuterte bøker som for eksempel «Makten bak makten» av Per-Aslak Ertresvåg og «Human Visas» av Hege Storhaug & Human Rights Service.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.39
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.
Fredag 8. februar 2019
Omsetningen av norsk sakprosa har gått jevnt nedover etter 2015. Nå er det Vigmostad & Bjørkes tur til å nedbemanne.