Onsdag 28. februar 2007
– Vårt mål er debatt
Verken Samlaget eller Gyldendal ville utgi Hallgrim Bergs islamkritiske bok «Amerikabrevet». Men det ville lille Koloritt. – Vi driver ikke med meningssensur, sier forlagets Ragnar Aamodt.

«Ytringsfrihet for alle. Vi tør. Sterk kost. Kontroversielle synspunkter.» Det er noen av stikkordene Koloritt Forlag bruker for å promotere seg på eget nettsted. Siste utgivelse er den islamkritiske debattboka «Amerikabrevet. Europa i fare» av tidligere høyrepolitiker Hallgrim Berg.

Han argumenterer for at Vestens framtid er truet av det økende antall muslimer og den økte islamiseringen, og for at Europa må alliere seg sterkere med frihetens eneste forkjemper, USA.

Boka er blitt sterkt kritisert: «Hvordan et forlag kan utgi dette mølet, er meg en gåte. Med myriader av trykkfeil og total mangel på seriøs henvisning til kilder, mangler boka troverdighet», skrev Klassekampens anmelder Tom Egil Hverven lørdag. Midtøsten-ekspert Lars Gule kalte i samme avis boka for «kunnskapsløs, fordomsfull og reaksjonær».

Samlaget, som har utgitt flere humorbøker av Berg, avviste manuset.

– Vi vurderte manuset som så uferdig når det gjaldt form og argumentasjon, at vi takket nei, bekrefter forlagssjef Nina Refseth.

Tommelen ned

– Men ofte hjelper jo forlaget til nettopp med å videreforedle uferdige manus?

– Ja, men vi kan ikke bygge opp argumentasjonen for en forfatter. Dette er klassiske forlagsvurderinger, sier hun.

Refseth avviser at det var den kontroversielle tematikken som førte til avgjørelsen.

– Vi har debattbøker av andre forfattere, men stiller klare faglige krav, sier hun.

Også Gyldendal har hatt Bergs manus inne til vurdering og vendt tommelen ned.

Klassekampen tar en telefon til Spartacus forlag og Per Noranger.

– Har Bergs bok vært til vurdering hos dere?

– Da hadde den forsvunnet fort ut igjen, det kan jeg love deg.

– Hvorfor det?

– Først og fremst fordi jeg, på bakgrunn av det jeg har sett av boka, oppfatter den som tendensiøs og lite reflektert. Berg står på mange måter for alt Spartacus ikke står for, så den hadde hatt et kort liv her. Om man skal diskutere de tingene han tar opp, og det kan være legitimt, må man bruke andre grep. Dette er kolportering av gammelt slagg, mener Noranger.

De små

Ane Farsethås pekte i sin anmeldelse i Dagens Næringsliv på at Bergs bok bekrefter en tendens i forlagsverden: Debattboka som kanskje ikke er tung nok for et helt verk på storforlagene, finner sitt hjem i de små. Og i Koloritt Forlag sitter Bergs forlagsredaktør Ragnar Aamodt. På spørsmål om det utgis for lite kontroversiell litteratur, er svaret klart.

– Ja.

– Hvorfor satse spesielt på «sterk kost»? – Det er ikke morsomt å bruke ytringsfriheten på snille ting, det må lukte svidd av det. – Kan du utdype det?

– Det er først når man får alle meninger på bordet at ytringsfriheten blir av interesse.

– Ikke politisk

Aamodt kjente ikke til at «Amerikabrevet» hadde vært innom flere forlag enn Samlaget på veien til Koloritt, men svarer slik på hvorfor hans eget forlag valgte å utgi den:

– Vi driver ikke sensur av meninger, vårt mål er debatten i seg selv.

– Hvordan vil du svare på Tom Egil Hvervens kritikk? Han skriver blant annet at det ser ut som om forlaget har overlatt Berg til seg selv, med fatalt resultat.

– Jeg bryr meg ikke om det, Berg er ikke overlatt til seg selv. At resultatet er fatalt, oppfatter jeg mer som en politisk ytring enn noe annet. Koloritt har ikke politisk forankring, og vi er glade for at Klassekampen har skrevet så mye om boka. Vi har lest det med stor interesse, sier Aamodt og gjentar at det nettopp er debatt forlaget ønsker.

Koloritt har tidligere utgitt omdiskuterte bøker som for eksempel «Makten bak makten» av Per-Aslak Ertresvåg og «Human Visas» av Hege Storhaug & Human Rights Service.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.39
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.
Fredag 9. august 2019
Etter skyteepisodene i USA har en debatt om medienes terrordekning blusset opp. Forsker mener pressen bør bli restriktive med å navngi terrorister, men Redaktørforeningen frykter til mystifisering.
Torsdag 8. august 2019
Historien om gameren Mats ble lest av 1,1 millioner nordmenn, og i sommer har NRK trappet opp satsingen på dybdeartikler. Kommersielle medie­hus anklager NRK for å gå dem i næringen.