Tirsdag 16. januar 2007
Den nye unike amerikaneren
– Walt Whitman ville skrive en poesi som var like stor som livet, sier Whitman-kjenner Marius Wulfsberg, som gleder seg over at Whitmans legendariske «Leaves of grass» nå er gjendiktet til norsk.

Det er det lille kvalitetsforlaget Bokvennen som i disse dager lanserer «Gresstrå 1», første bind av en norsk oversettelse av Walt Whitmans «Leaves of grass». Boka ble første gang gitt ut i 1855, og er en diktsamling som forandret amerikansk litteratur og staket ut kursen for det vi kan kalle den moderne amerikanske poesien. En skjellsettende bok, altså, hadde det ikke vært for det, smiler redaktør Marius Wulfsberg, at det er ikke en bok.

– «Leaves of Grass» er utvilsomt Walt Whitmans viktigste bok, bare at det ikke er en bok. Det er et såkalt «work in progress». Et manus som han skrev om på utallige ganger, og også ga ut i flere ulike versjoner.

Det kom seks forskjellige varianter ut i Whitmans levetid alene.

Skjellsettende

– Whitman skrev veldig mye annet. Han var journalist og redaktør og skrev reportasjer fra gatelivet i New York. Men «Leaves of grass» er det vi kan kalle livsverket hans, sier Wulfsberg.

– Hva kjennetegner samlingen?

– Det som kjennetegner og gjør boka skjellsettende er for det første at den tar opp i seg det amerikanske samfunn og kultur som ingen andre bøker før den. Hele det kulturelle og språklige mangfoldet som fantes i innvandrernasjonen USA på 1800-tallet. Det andre som kjennetegner den er det livsbejaende, verdensbekreftende perspektivet hans. Han priser og besynger livet, naturen, kulturen, mennesket, individet, sitt eget jeg og sitt eget selv. Der hans samtidige europeer Baudelaire innstifter en reflekterende og negerende lyrikk, skaper Whitman en bekreftende.

Innvandring

– Ble det mottatt som noe nytt også den gangen?

– Det ble det. Walt Whitman ble oppfattet som den nye unike amerikanske poeten, og ble ganske raskt kanonisert. Det tilsynelatende likefremme direkte, umiddelbare uttrykket hans, i frie vers, brøt med den mer formelle og metrisk bundne poesien.

– Hvor skrev han fra?

– Han var bosatt i New York, og det var viktig, fordi New York den gangen var stedet hvor de nye amerikanerne kom inn. Det var støpeskjeen, så å si, for den amerikanske kulturen, og her gikk journalisten Whitman rundt. Han besøkte kafeer og puber. Han skrev reportasjer. Han opplevde de nye livet rett inn fra havna og ble derfor den som poetisk og litterært sett best beskrev dannelsen av en amerikansk kultur.

– «Gresstrå» er kanskje en bok for innvandrings-fiendtlige politikere?

– Så absolutt! Men det er også viktig å merke seg at «Leaves of grass» ikke er skrevet for eller mot noe. Den sier alltid ja, men den sier ikke ja fordi den er politisk motivert, men fordi verden er. Boka sier ja før spørsmålet om verden er blitt redusert til økonomi eller politikk. Whitman vil at selve verden skal tre fram for oss i diktene sine, det er nivået han skriver på.

Livet

– Hva er det viktigste i det vi kan kalle bokas innholdsmessige karakter?

– Det må være at Whitman her begynner å utforske det moderne selvet. Han setter seg selv i sentrum og beskriver sin opplevelse av verden og hvordan verden forandres, hvordan han selv forandres og hvordan det foranderlige selvet og den omskiftelige verden helt konkret flyter over i hverandre. Den forståelsen av det moderne selvet som vi tar som en selvfølge kommer fra Whitman. Men «Leaves of grass» er ingen tematisk enhetlig samling. Whitman skriver om alle de store temaene, som kjærligheten, borgerkrigen, samfunnet, politikken, barnet, den voksne, den gamle. Men egentlig er alle temaer for små for ham. For små for poesien. Walt Whitman ville at poesien skulle være like stort som livet, og det er nok på mange måter derfor han ble så viktig som han ble – og er så viktig som han er.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.38
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.
Lørdag 7. september 2019
Flere forlag satser på hjemmesnekret journalistikk om sine egne utgivelser. Uten tydelig merking kan dette være et brudd på markedsførings­loven, advarer advokat.
Fredag 6. september 2019
NRK benekter at valgeksperimentet på Lillestrøm ble gjort for underholdningens skyld. Men som forskning er prosjektet helt verdiløst, mener samfunns­vitere.
Torsdag 5. september 2019
En ex.phil.-bok har en kvinneandel på åtte prosent. – Dette er bare en videre­føring av rådende konsensus i filosofifaget, sier en av forfatterne.