Onsdag 13. desember 2006
– Tar ikke religion på alvor
Kulturradikalismens kritikk av kristendommen er intolerant og useriøs, sier forfatter Espen Stueland. Han mener venstresida må gi slipp på svart/hvitt-tenkingen om religion.

I 1953 fikk norske radiolyttere følgende kraftsalve av en preken servert: «Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet de er uomvendt. Du vet at om du stupte død ned på golvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete.»

Ordene tilhørte predikanten Ole Hallesby, og hans kringkastede «Helvetestale» førte med seg en stor debatt om hva kirka skulle tillate seg av skremsler om helvete: Var det for eksempel greit for en radiopredikant å henvende seg i lytterne i du-form med spørsmål som: «Hvordan kan du som er uomvendt legge deg rolig til å sove om kvelden. Du som ikke vet om du våkner i din seng om morgenen eller i helvete?»

Nå har forfatter Espen Stueland foretatt en nylesning av radiotalen, i et essay i sin nye bok «Brått revet bort».

– Hallebys radiotale er sagnomsust, jeg hørte om den som mørk, dyster og skremmende når jeg vokste opp. Jeg hadde lyst til å lese den på andre premisser og se hva som virkelig står i den, sier Stueland.

Hans konklusjon er at religionskritikken den kulturradikale venstresida kom med mot Ole Hallesby tale har gått ut på dato.

Ufruktbart

Mot Hallesby sto blant andre forfatteren Arnulf Øverland. I 1933 holdt han foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage», som ble anmeldt for blasfemi. I foredraget tar kulturradikaleren Øverland et oppgjør med Hallesby og hans like – men det er ikke helten Øverland som kommer heldig ut av det når Stueland har gått til kildene på nytt: I dag er det pinlig å lese Øverland, uttalte Stueland nylig til avisa Vårt Land. Han fikk støtte av forfatter Edvard Hoem i samme avis, for sin nylesning av Hallesby.

Da Stueland hørte Hallesbys foredrag, fant han lite svovel i radiotalen. Likevel mener Stueland at Hallesby en «stokk reaksjonær tradisjonalist» – men at Arnulf Øverlands tordentale mot kristendommen ikke er riktig medisin.

– Hvis man skal finne god religionskritikk, hvor skal man lete etter noe som er fruktbart å gå videre på? Jeg finner ikke noe hos Øverland. Da jeg leste Øverland på nytt, ble jeg slått av hvor intolerant og upresis han var, sier Stueland.

Et arsenal

Øverland skriver blant annet at kirka i dag for det meste består av «forskrudde raringer og sinker».

– Han bruker hele arsenalet av skjellsord og vil ikke ta noe seriøst: han driter ut egypterne for å lage mumier, og påstår at de 1900 årene siden Jesu fødsel har vært en evig mørkeperiode. Det er en grunn påstand.

– Hallesby knuger da likevel mennesket ned: lytterne får beskjed om å gå til Jesus med all sin synd og skam, og han framkaller dødsangst hos folk. Hvorfor er det så feil å svare på den slags kost med sterk retorikk?

– Det er ingen tvil om at vi fortsatt må kritisere den religiøse retorikken. Jeg har selv ikke et fnugg av religiøsitet i meg, så det preller av på meg. Jeg har fått mange tilbakemeldinger av folk som setter pris på at jeg går inn i dette fordi jeg ikke har noe egeninteresse i noen av sidene i saken, for diskusjoner om dette har tendens til å bli låst veldig fort.

Den kalde latteren

Stueland har også funnet fram til andre kulturradikale tekster som han mener er langt mer fruktbare enn Øverlands. Men også Sigurd Hoel som sto nær Øverland blir kritisert.

– Jeg kan glatt stå inne for innholdet i kulturradikalismen, det er formen jeg reagerer på. De red i stor grad på hipphetsbølger, etter andre verdenskrig ga de slipp på Freud da de skjønte han ikke var så hipp lenger, og det er tydelig at Øverland forsøker å fri til et ungt publikum. Kulturradikalismen fungerer ikke i dag, hvor vi må leve med at karikaturtegninger vekker sterke følelser. Det kan man ikke bare latterliggjøre, man må holde ut at man lever i et så komplekst samfunn, og finne en plattform for toleranse.

– Men Øverlands retorikk framprovoserte en anmeldelse basert på en blasfemiparagraf som har vært sovende siden. Var det ikke nødvendig å ta hardt i?

– Jo, og harde virkemidler kan forsvares. Satire er fantastisk – jeg elsker Monthy Python – men det nedslående med Øverland er at han ikke orker å ta noe på alvor. I etterkant av debatten om kristendommen som den tiende landeplage fikk han tilsendt en bok av en fyr som har gitt ut sine religiøse åpenbaringer på eget forlag. Han begynner et essay om denne mannen med å si at han åpenbart er schizofren. Det er å slå nedover, å sitere en stakkars uskyldig fyr som har sendt Øverland en bok. Trygve Bull, som har skrevet om Mot Dag, forteller at den «mot dagistiske kalde latter» var et beryktet, fryktet våpen. Det er forstemmende å lese Øverland og se at han frir til den kalde latteren: den nedrige harselasen. Han er retorisk slagferdig, men en standup-komiker.

Effektivt diplomati

Stueland informerer leseren i løpet av essayet om hans ståsted, men leseren kan likevel lure:

– Kan det ikke hende at du føler den kulturradikale kritikken er utdatert fordi du vanker i kretser der kulturradikalismens innsikter er en selvfølge? Det finnes jo fremdeles familier som rolig konstaterer overfor uomvendte familiemedlemmer at de kommer til å havne i helvete?

– Jeg ser det poenget, men jeg tror ingen vil gå rett fra et slikt mørke og over til Øverlands posisjon, det må noe annet til.

– Diplomati?

– Ja, rett og slett. Det høres kjedelig ut med toleranse, men det er mer fruktbart.

– Etter kulturradikalismen, famler vi bare rundt etter en ny måte å kritisere religion på nå?

– I avisene kommer man raskt til det punktet at ytringsfriheten trekkes fram som en beskyttelse, og dermed ligger debatten steindød, for alle elsker ytringsfriheten. Det forhindrer en god filosofering rundt dette.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.38
Onsdag 8. april 2020
At besøkstallet ved Nordnorsk kunstmuseum falt i fjor, henger sammen med at tallene hadde økt kraftig i foregående år, hevder den sparkede direktøren Jérémie McGowan.
Tirsdag 7. april 2020
På grunn av korona­krisa har Forsvaret stengt museene sine. Det har også ført til at flere medarbeidere er blitt sagt opp på dagen.
Mandag 6. april 2020
Aleksander Melli har brukt under en uke på å oversette «I smittens tid» fra italiensk til norsk. Flere forlag er i gang med koronabøker.
Lørdag 4. april 2020
Styreleder Grete Ellingsen ved Nordnorsk kunstmuseum tar bladet fra munnen om hvorfor direktøren fikk sparken. Men et tidligere styremedlem bestrider framstillingen hennes.
Fredag 3. april 2020
I koronaens tid blir stadig flere tekster, foredrag og forfattersamtaler lagt gratis ut på nettet. Forfatterorganisasjon advarer medlemmene sine mot å dele for mye.
Torsdag 2. april 2020
Videotjenesten Zoom er i hardt vær for sin behandling av personvern og sikkerhet. Forbrukerrådet håper nå at flere tjenester rydder opp.
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.