Mandag 4. desember 2006
– Vinje sprer myter
Finn-Erik Vinje underslår at målrørsla aldri lot seg nazifisere, hevder Ragnhild Bjørge, som har skrevet masteroppgave om NS og nynorsken.

«Deler av målrørsla levde i en tankeverden som også var nazistenes,» hevdet Finn-Erik Vinje i lørdagens utgave av Klassekampen. Språkprofessoren er aktuell med pamfletten «NS, høgnorsken og riksmålet» – et noe forsinket tilsvar til Kjartan Fløgstads «Brennbart» fra 2004.

I forordet presenterer Lars Roar Langslet den vesle boka som «et bidrag til avklaring av historiske fakta, ikke som et innspill for nye runder av polemikk». Men i hvilken grad er det snakk om objektive «fakta»? Ragnhild Bjørge har nettopp levert inn en masteroppgave ved Høgskulen i Volda om samme emne, og er svært kritisk til Vinjes framstilling.

– Finn-Erik Vinje reproduserer myter som ble skapt etter krigen. I den grad han forholder seg til historiske kilder, løfter han faktaopplysningene ut av sin sammenheng. Utgangspunktet later til å være et generelt nynorsk-hat; en idé om at «nynorsken skal vekk», uttaler Bjørge til Klassekampen.

– Faktum er at NS aldri fikk noe grep om målrørsla. Da Noregs Ungdomslag og Norges Mållag ble tvangsnazifisert vinteren 1942, la de ned alt arbeid. Det eneste nazistene fikk til under sitt regime, var å samle inn penger til gjenreisingen av en stavkirke på Filefjell.

Symbolmarked

Ragnhild Bjørge legger ikke skjul på at hun selv har et nært forhold til målrørsla – som tidligere lokallagsmedlem, tillitsvalgt og ansatt. Det bøter hun på ved i hovedsak å forholde seg til skriftlige kilder. Blant annet har hun gått gjennom nynorskorganisasjonenes interne korrespondanse, og artikler i målavisene Noreg og Norsk Tidend.

– Disse avisene har en tydelig antinazistisk brodd på 1930-tallet. De advarer mot nazismens frammarsj på kontinentet, og minner sine lesere om at dette også gjelder oss, selv om vi lever i et snilt, nøytralt land langt nord i verden, sier Bjørge.

– Under krigen var redaktøren i Norsk Tidend, Arne Falk, en sentral aktør i Hjemmefronten. Avisas redaksjonslokaler ble etter hvert et viktig møtested og en nyhetssentral for den illegale pressen. Samtidig innførte Falk pseudonymet «Mannen som veit alt», som brakte satirisk-kritiske rapporter om stoda ved fronten.

Nazistene hadde mange grunner til å søke innflytelse over målrørsla. I 1940 hadde Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag om lag 70.000 medlemmer til sammen, og nynorsken gikk fram i krets etter krets. Slik Bjørge ser det, var målrørsla var dominerende på det
symbolmarkedet NS gjerne ville dominere.

Bonderomantikk

– Men NS fikk ikke til noe som helst. Samme kveld som ledelsen i Norges Ungdomslag ble avsatt, gikk det ut brev hvor ledelsen oppfordret lokallagene til ikke å samarbeide med nazistene. NS mistet organisasjonen før det hele kom ordentlig i gang, og fikk den aldri på beina igjen, uttaler Bjørge.

Kjartan Fløgstad hevder i sin pamflett «Brennbart» at målsak, legmannskristendom og avhold fungerte som en vaksine mot NS-engasjement. Bjørge nyanserer dette bildet, uten å rokke ved Fløgstads konklusjon:

– Det er nødvendig å skille mellom
bondepartinasjonalismen og
venstrenasjonalismen. Den første retningen mente at det som var godt for bonden, var godt for Norge – for så vidt i tråd med fascistiske ideer. Den andre satte demokrati, lokalt selvstyre og nasjonal selvstendighet opp som overordnede verdier. Ifølge historiker May-Brith Ohman Nielsen er det i den siste tradisjonen vi finner hovedtyngden av de motkulturelle bevegelsene, sier Bjørge.

– Dette kan forklare hvorfor såpass få bønder ble aktive motstandsfolk. Ohman Nielsen viser at når medlemmer av et spelemannslag i Setesdalen lot seg verve til NS, skyldes det ikke at de var opptatt av norsk kultur, men rett og slett at de var bønder.

Uten fotfeste

Bjørge understreker at hennes granskning av de to nynorskorganisasjonene umulig kan fortelle
hele historien om forholdet mellom målrørsla og nazismen. Men tendensen er likevel klar: Bevegelsen lot seg aldri tvangsnazifisere, men kom tvert imot til å bli en sentral kraft i organiseringen av motstandsarbeidet.

– Det er i det hele tatt veldig vanskelig å diskutere med aktører som Finn-Erik Vinje og Hans Fredrik Dahl. De klipper sitater fra enkeltpersoner og holder dem som representative for en hel bevegelse, sier Bjørge.

– Min konklusjon er dette såkalte «naziuniverset» omfattet svært få målfolk. Jeg hevder ikke at bevegelsen var immun mot nazismen, men den sto i en politisk-kulturell tradisjon som gjorde at NS aldri fikk fotfeste blant medlemmene.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.38
Tirsdag 22. januar 2019
Dagbladet vil søke om pressestøtte. Dersom avisa innlemmes i ordningen, kan den ende opp med å motta en rekordhøy sum på over 50 millioner kroner.
Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.