God på helvete

Dante var best i helvete, det er Kristin Ribe også. Bare at hennes helvete ikke er religiøst allegorisk.

Kristin Ribe sier «sånn»: hun møter meg på Godt Brød i Trondheim sentrum, men i og med at stedet stenger akkurat idet hun kommer inn, beslutter hun at vi skal forflytte oss til kaffebaren Dromedar i Nordre gate; jeg skynder meg med maten min, pakker sammen sakene (den nye romanen til Ribe, Emo's journalistblokk, to penner), kommer meg inn i frakken og opp å stå; i det samme sier Kristin Ribe «sånn», ikke undertegnede, hun har åpenbart levd seg inn i ritualet mitt (tålmodig, utålmodig, vanskelig å si) i så stor grad at et «sånn» føles naturlig.