Lørdag 27. mai 2006
Folkelighet gir suksess
– Arbeiderklassetilhørighet gir kulturell kapital. Det er en medalje en forfatter kan smykke seg med, samtidig som det gir forfatteren sympati som underdog, hevder forfatter Bror Hagemann.

Arbeiderlitteratur har vært et tema til debatt i Klassekampen den siste uka. Anledningen er svenske Tony Samuelssons bok «Arbetarlitteraturens bästa partytricks» – der forfatteren hevder at den gode arbeiderlitteraturen ikke er den som er sosial realistisk eller agitatorisk, men en som gir arbeiderklassen stemme og identitet.

Forfatter Per Petterson hevdet i tirsdagens Klassekampen at store deler av befolkningen ikke er dekker i litteraturen. «Det er uestetisk å tenke på dem fordi de er harry og liker Grandiosa. Arbeiderklassen er utdefinert, og det skyldes en P2-aktig måte å tenke på.»

Også forfatterne Heidi Marie Kriznik, Frode Grytten og Karin Sveen har støttet opp om et syn på at arbeiderlitteratur er noe som skrives innenfra og nedenfra – med et klasseperspektiv. Og at denne litteraturen må kjempe for å bli anerkjent blant middelklassens smaksdommere.

Det provoserte Bror Hagemann, selv forfatter med middelklassebakgrunn, til å skrive et innlegg i dagens avis (se side 28). Til Klassekampen sier han:

– Hele kulturlivet lever i en illusjonsverden som har lite med virkeligheten å gjøre. I kulturlivet er arbeiderklassetilhørighet noe man smykker seg med, en slags medalje man har fått av foreldrene sine. Det er en effektiv suksessformel: Man påberoper seg en klassetilhørighet som i virkeligheten gir kulturell kapital, samtidig som forfatteren får sympati som underdog, sier han.

Lite relevant

Hagemann er ikke enig i at arbeiderklassen er utdefinert på grunn av en P2-aktig måte å tenke på.

– Snarere tvert om. Er det noe P2, Klassekampen og de fleste andre medier vil ha, så er det forfattere som skriver fra eller om arbeiderklassen. Mange av de kommersielt mest vellykkede forfatterne i Norge, som Per Petterson, Levi Henriksen og Karin Fossum, skriver fra et utkant- eller arbeiderklasseperspektiv. Så lenge formen er tradisjonell, er dette en suksessformel. Stort sett treffer imidlertid den viktige litteraturen de som trenger den minst: De som allerede er bevisste. Dette er et problem i all kulturformidling i dag.

– Mener du at forfattere med arbeiderklassebakgrunn koketter med bakrunnen sin?

– Nei, det vil jeg ikke påstå. Men jeg synes klassereisedebatten som gikk i fjor var lite relevant. Den tilslører det faktum at i et elitefiendtlig land som Norge, så er det å kunne vise til en folkelig og «riktig» klassetilhørighet en sikker karrierevei.

De som leser skjønnlitteratur i Norge er kvinner i middelklassen, ikke oljearbeidere i Nordsjøen, påpeker Hagemann.

– Småpikant, snill litteratur i tradisjonell form sementerer motsetninger i stedet for å oppheve dem: De blir et uttrykk for god smak og dannelse og markerer avstand til all den vulgærkulturen som konsumeres av andre, sier han.

Hagemann mener det foregår en slags omvendt klasseundertrykkelse.

– Kommer du fra et godt hjem med en far som jobbet på kontor, har du ingenting å skryte av. Selv om du kanskje lever på sultegrensa som forfatter.

Dystre utsikter

Men hvorfor er det så «attraktivt» med arbeiderklassebakgrunn? Gir det en mer autentisk posisjon? Har det å gjøre med den påståtte venstresidedominansen i kulturlivet?

– Kanskje. Selv tilhører jeg venstresida. Og det er ikke noe jeg heller vil enn at gode bøker skal føre til sosial og politisk forandring. Men det er ingen klar sammenheng her. Per Petterson, som er står i en tradisjonell realistisk tradisjon, uttrykker den gode middelklassesmak, slik den dyrkes i bokklubbsegmentet. Problemet med denne litteraturen er at den bekrefter tingenes orden snarere enn å utfordre den. Alt er som det skal, sier denne litteraturen. Formelen er funnet en gang for alle. Den viktige kunsten er alltid i forkant av den gode smaken. Den skaper en uro som ikke var der fra før.

– Hvordan da?

– Jeg mener at den realistiske tradisjonen, som mye arbeiderlitteratur inngår i, er helt utpløyd mark. Det er en konserverende form som bekrefter sin egen fortreffelighet. Å skape gjenkjennelse og identifikasjon gjennom et arbeiderklasse-vi, slik mange har holdt fram som et ideal i denne debatten, er det samme som å bekrefte eget verdensbilde. Det er ikke særlig radikalt.

Viktig

– Å argumentere mot folk som bestreber seg på å skape arbeiderlitteratur med kunstnerisk verdi, fordi arbeiderklassen er opptatt av helt andre ting, lukter det vel Frp-retorikk av?

– Jeg mener den nyskapende kunsten er viktigere enn noen gang. Bare den kan røske i fastlåste tankemønstre. Utfordringen er å lage noe som bringer nye perspektiver samtidig som den treffer bredt. Det er et ideal vi aldri må gi slipp på.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.37
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.
Onsdag 27. november 2019
Reklameekspert mener Equinor er den store vinneren i annonsesamarbeidet med Aftenposten. – Kan hende vi trenger et nytt etisk regelverk, sier Maria Egeland.
Tirsdag 26. november 2019
LO etablerer en litteraturpris på 100.000 kroner for å løfte fram fortellinger «fra vanlige folks liv».