Lørdag 26. august 2006
Intellektuelle antisemitter
Ifølge professor Yehuda Bauer viser dagens debatt om antisemittisme at forestillingen om jødene som ensartet gruppe har gjenoppstått.

Yehuda Bauer er kommet fra Jerusalem til Oslo for å delta i den internasjonale konferansen som arrangeres i forbindelse med åpningen av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Professoren, som er en autoritet innen studier av Holocaust, folkemord og antisemittisme, mener verden nå er inne i en femte bølge av antisemittisme, regnet etter 1945. Bølgen kom med den andre intifadaen i 2000 og er nå på topp, hevder han.

Bauer sorterer dagens antisemittisme i tre typer: Den høyreekstreme nynazistiske, den radikal-islamistiske og den som preger de såkalt «pratende klasser». Mens han omtaler den høyreekstreme antisemittismen som marginal, ser han den radikal-islamisitiske som svært truende.

– Radikal islam er en mutasjon av islam på samme måte som ultraortodoks jødedom er en mutasjon av jødedom og så videre. Men den kan likevel komme til å vinne terreng. Ideologien går ut på å vinne verdensherredømme, så på den måten har den likhetstrekk med nazi-ideologien. Et annet mål er tilintetgjørelsen av Israel. Det er en ideologi basert på folkemord.

Den nye jøden

Bauer mener oppslutningen om radikal islam kan komme til å øke i Europa i det muslimene blir flere og integreringen svikter. – Dette gjør at en økende minoritet samler seg i radikale islamske grupper. Et stort problem er at europeiske land gjerne reagerer med islamofobi. Det man må gjøre er å alliere seg med de ikke-radikale muslimene mot de radikale.

Han siterer den britiske statsministeren Tony Blair: Det er en kamp om ideologi.

– Dette er intelligente folk som må møtes på sitt eget nivå. De radikale islamistene som bombet London i fjor, var alle middeklassegutter med jobber. Det finnes anti-radikale muslimer som er villige til å bekjempe dette, sier han.

– Hvordan reagerer du på sammenlikningen: «Muslimen som den nye jøden»?

– Det er en sannhet i den, for jødene kom til Europa som en minoritet som hadde problemer med å integere seg, som alle grupper har det. En forskjell er at de nye innvandrerne kommer fra ulike kulturer, men samles gjennom religion. Jeg ser for meg at de europeiske kulturene må endres på en slik måte at de muslimske gruppene kan tilpasse seg det nye samfunnet og samtidig beholde sin egen sivilisasjon. Jødene er et eksempel på at det er mulig.

Eksempelet Gaarder

Antisemittismen han mener å finne i de «pratende klasser»– intellektuelle og andre som tar ordet i offentligheten, betegner han som ikke-dominerende, men tilstedeværende. Med debatten rundt Jostein Gaarders kronikk i Aftenposten friskt i minne, går hans synspunkter rett inn i den hjemlige debatten.

– Gaarder er en radikal antisemitt, det er helt klart. Selv om han kanskje har trukket noe av det han skrev tilbake i ettertid.

Bauers definerer antisemittisme slik: Ideen om at staten Israel ikke har rett til å eksistere. Det er nettopp dette punktet han mener Gaarder forbryter seg mot i de etterhvert hyppig siterte ordene: «Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel».

– Gaarders budskap var vel at staten Israel, slik den fremsto i 1948, var legitim, mens okkupasjonen fra og med 1967 ikke er det?

– Det er nonsens. Israel var bra i 1948, men ikke i dag? Myndighetene må man gjerne kritisere, men ikke staten. Dessuten er det ikke mulig å gå tilbake til 1948 når vi lever i 2006. Kanskje intenderte han det ikke, men han bygger opp under folkemord, sier han.

Flere norske intellektuelle, som Hilde Henriksen Waage, Thomas Hylland Eriksen og Morten Levin, har tidligere uttalt at bruken av begrepet antisemittisme hindrer fri meningsutveksling og kritikk av israelsk politikk. Bauer ser ikke dette som noen fare.

– De burde bare ignorere det. Det er fullstendig legitimt å kritisere israelske myndigheter – selv støtter jeg dem ikke. Dette er veldig enkelt: Man støtter ikke bosettingene på vestbredden. Fint, ikke noe problem. Det kan man argumentere for politisk, så kan andre argumentere til støtte for bosettingene.

– Hvordan kommer antisemittismen du observerer blant intellektuelle til uttrykk utenfor den norske konteksten?

– Ikke direkte, men gjennom at forestillingen om den kollektive jøden gjenoppstår. Overraskende nok er dette sterkest til stede i et demokratisk samfunn som det britiske. For eksempel var det et tilfelle der akademikere ville bryte all kontakt med to universiteter i Israel. Begrunnelsen var at disse var finansiert av samme stat som finansierer jødiske bosettinger. Det viste seg at arabere var sterkt representert på universitetene, så det er en komisk side ved det, men man kan også spørre: Skal man kutte kontakten med universitetene i Sovjet på grunn av Tsjetsjenia-konflikten, Kina på grunn av Tibet, Sri Lanka på grunn av tamilene, USA på grunn av Irak? Dette er klar antisemittisme. De plukker ut oss – ikke for hva vi gjør, men for hva vi er.

Holocaust nå

Nå er professoren mest opptatt av at nye folkemord må bekjempes, og i det arbeidet mener han Norge må ta ansvar. I 2009 tar Norge ledelsen i Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance, and Research der Bauer er akademisk rådgiver. Organisasjonen har 24 stater på medlemslisten i tillegg til en rekke statlige og ikke-statlige organisasjoner.

– Task Force utdanner om Holocaust og på dette nivået blir mye gjort. Holocaust er det mest ekstreme eksempelet på folkemord som vi kjenner, derfor er det også nært knyttet til hendelsene i Darfur. Vi er nødt til å se Holocaust i globalt perspektiv. Holocaust er ikke fortid. Det er tilstede her og nå, avslutter han.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.36
Tirsdag 18. desember 2018
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.
Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.