Lørdag 26. august 2006
Intellektuelle antisemitter
Ifølge professor Yehuda Bauer viser dagens debatt om antisemittisme at forestillingen om jødene som ensartet gruppe har gjenoppstått.

Yehuda Bauer er kommet fra Jerusalem til Oslo for å delta i den internasjonale konferansen som arrangeres i forbindelse med åpningen av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Professoren, som er en autoritet innen studier av Holocaust, folkemord og antisemittisme, mener verden nå er inne i en femte bølge av antisemittisme, regnet etter 1945. Bølgen kom med den andre intifadaen i 2000 og er nå på topp, hevder han.

Bauer sorterer dagens antisemittisme i tre typer: Den høyreekstreme nynazistiske, den radikal-islamistiske og den som preger de såkalt «pratende klasser». Mens han omtaler den høyreekstreme antisemittismen som marginal, ser han den radikal-islamisitiske som svært truende.

– Radikal islam er en mutasjon av islam på samme måte som ultraortodoks jødedom er en mutasjon av jødedom og så videre. Men den kan likevel komme til å vinne terreng. Ideologien går ut på å vinne verdensherredømme, så på den måten har den likhetstrekk med nazi-ideologien. Et annet mål er tilintetgjørelsen av Israel. Det er en ideologi basert på folkemord.

Den nye jøden

Bauer mener oppslutningen om radikal islam kan komme til å øke i Europa i det muslimene blir flere og integreringen svikter. – Dette gjør at en økende minoritet samler seg i radikale islamske grupper. Et stort problem er at europeiske land gjerne reagerer med islamofobi. Det man må gjøre er å alliere seg med de ikke-radikale muslimene mot de radikale.

Han siterer den britiske statsministeren Tony Blair: Det er en kamp om ideologi.

– Dette er intelligente folk som må møtes på sitt eget nivå. De radikale islamistene som bombet London i fjor, var alle middeklassegutter med jobber. Det finnes anti-radikale muslimer som er villige til å bekjempe dette, sier han.

– Hvordan reagerer du på sammenlikningen: «Muslimen som den nye jøden»?

– Det er en sannhet i den, for jødene kom til Europa som en minoritet som hadde problemer med å integere seg, som alle grupper har det. En forskjell er at de nye innvandrerne kommer fra ulike kulturer, men samles gjennom religion. Jeg ser for meg at de europeiske kulturene må endres på en slik måte at de muslimske gruppene kan tilpasse seg det nye samfunnet og samtidig beholde sin egen sivilisasjon. Jødene er et eksempel på at det er mulig.

Eksempelet Gaarder

Antisemittismen han mener å finne i de «pratende klasser»– intellektuelle og andre som tar ordet i offentligheten, betegner han som ikke-dominerende, men tilstedeværende. Med debatten rundt Jostein Gaarders kronikk i Aftenposten friskt i minne, går hans synspunkter rett inn i den hjemlige debatten.

– Gaarder er en radikal antisemitt, det er helt klart. Selv om han kanskje har trukket noe av det han skrev tilbake i ettertid.

Bauers definerer antisemittisme slik: Ideen om at staten Israel ikke har rett til å eksistere. Det er nettopp dette punktet han mener Gaarder forbryter seg mot i de etterhvert hyppig siterte ordene: «Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel».

– Gaarders budskap var vel at staten Israel, slik den fremsto i 1948, var legitim, mens okkupasjonen fra og med 1967 ikke er det?

– Det er nonsens. Israel var bra i 1948, men ikke i dag? Myndighetene må man gjerne kritisere, men ikke staten. Dessuten er det ikke mulig å gå tilbake til 1948 når vi lever i 2006. Kanskje intenderte han det ikke, men han bygger opp under folkemord, sier han.

Flere norske intellektuelle, som Hilde Henriksen Waage, Thomas Hylland Eriksen og Morten Levin, har tidligere uttalt at bruken av begrepet antisemittisme hindrer fri meningsutveksling og kritikk av israelsk politikk. Bauer ser ikke dette som noen fare.

– De burde bare ignorere det. Det er fullstendig legitimt å kritisere israelske myndigheter – selv støtter jeg dem ikke. Dette er veldig enkelt: Man støtter ikke bosettingene på vestbredden. Fint, ikke noe problem. Det kan man argumentere for politisk, så kan andre argumentere til støtte for bosettingene.

– Hvordan kommer antisemittismen du observerer blant intellektuelle til uttrykk utenfor den norske konteksten?

– Ikke direkte, men gjennom at forestillingen om den kollektive jøden gjenoppstår. Overraskende nok er dette sterkest til stede i et demokratisk samfunn som det britiske. For eksempel var det et tilfelle der akademikere ville bryte all kontakt med to universiteter i Israel. Begrunnelsen var at disse var finansiert av samme stat som finansierer jødiske bosettinger. Det viste seg at arabere var sterkt representert på universitetene, så det er en komisk side ved det, men man kan også spørre: Skal man kutte kontakten med universitetene i Sovjet på grunn av Tsjetsjenia-konflikten, Kina på grunn av Tibet, Sri Lanka på grunn av tamilene, USA på grunn av Irak? Dette er klar antisemittisme. De plukker ut oss – ikke for hva vi gjør, men for hva vi er.

Holocaust nå

Nå er professoren mest opptatt av at nye folkemord må bekjempes, og i det arbeidet mener han Norge må ta ansvar. I 2009 tar Norge ledelsen i Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance, and Research der Bauer er akademisk rådgiver. Organisasjonen har 24 stater på medlemslisten i tillegg til en rekke statlige og ikke-statlige organisasjoner.

– Task Force utdanner om Holocaust og på dette nivået blir mye gjort. Holocaust er det mest ekstreme eksempelet på folkemord som vi kjenner, derfor er det også nært knyttet til hendelsene i Darfur. Vi er nødt til å se Holocaust i globalt perspektiv. Holocaust er ikke fortid. Det er tilstede her og nå, avslutter han.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.36
Onsdag 21. november 2018
Bærum Kulturhus trekker invitasjonen til den metoo-anklagede koreo­grafen Jan Fabre. Aktører i dansefeltet er kritiske til begrunnelsen.
Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.