Mandag 14. august 2006
Günter Grass som SS-soldat
Oppgjøret med nazi-fortida synes aldri å ta slutt i Tyskland. Nå er det ingen ringere enn Günter Grass, nobelprisvinner i litteratur, som letter hjertet sitt.

Tysklands største forfatter, Günter Grass, bryter tausheten og innrømmer at han som ung mann var medlem av Waffen-SS-panserdivisjonen «Frundsberg».

Denne oppsiktsvekkende avsløringen kom i et lengre intervju med forfatteren i avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ), lørdag. Nå spør tyskerne seg hvilken betydning dette vil få for vurderingen av et forfatterskap som siden debuten i 1959 med romanen «Blikktrommen» har hatt oppgjøret med den tyske historien som sitt altoverskyggende hovedtema. Hvordan kunne Grass som selv så ofte har forlangt åpenhet og skyldbekjennelser av sine landsmenn, tie om sin egen fortid i 62 år? Kommentarene har ikke latt vente på seg.

Den velrenommerte litteraturkritikeren Hellmuth Karasek antyder et moment av beregning, fordi han mener Grass ikke ville fått Nobelprisen hvis han hadde fortalt dette tidligere.

- Ingen tysk forfatter har fortjent Nobelprisen mer enn Grass, men nå kommer alt i nytt lys, sier Karasek til radiostasjonen NDR.

Mens flere, deriblant Grass-biografen Michael Jürgs, mener dette er slutten på en moralsk instans, konkluderer forfatter og fascismeekspert Klaus Theweleit i Der Tagesspiegel:

- Dette er et reklamestunt fra en pr-kåt forfatter som har skrevet en ny bok.

Skreller løken

Denne høsten utgir nemlig Grass en erindringsbok med tittelen «Beim Häuten der Zwiebel» (Ved skrelling av løken). I intervjuet med FAZ utlegger Grass den ibsenske metaforen på følgende måte:

- Det er en banal sannhet at våre erindringer og selvbilder ofte kan være falske. Vi pynter, dramatiserer og koker opplevelsene sammen til små anekdoter. Når man skreller en løk – det vil si når man skriver – kommer det noe nytt frem, lag for lag, setning for setning. Noe blir tydelig i teksten, det som har forsvunnet, blir levende.

Det er tausheten i alle disse årene som har vært drivkraften for å skrive denne boken, forteller Grass. Ingen andre enn Grass' kone har visst om hans fortid. Det har åpenbart lenge vært en plage for ham.

- Dette måtte bare ut til slutt, sier Grass i samtalen med sjefredaktøren Frank Schirrmacher og FAZ-journalisten Hubert Spiegel.

Åpen form

Det er første gang Grass skriver selvbiografisk, og det har ifølge ham selv krevd en del selvovervinnelse.

- Jeg har en rekke grunnleggende innvendinger mot selvbiografien. Mange selvbiografier forsøker å overbevise leseren om at slik var det, og slik var det ikke. Men jeg ville skrive mer åpent. Derfor var formen viktig for meg. Jeg ville fortelle om min fortid. For det er det jeg kan: fortelle, sier Grass.

Grass er født i 1927, og i de offisielle biografier heter det at han i 1944 ble innkalt til tjeneste i luftartilleriet, og senere tjenestegjorde som soldat. Det siste krigsåret regnet det bomber over Tyskland, og barn helt ned i 13-14-års alderen ble påtvunget luftartilleri-tjeneste. For eksempel ble både den nåværende paven Joseph Ratzinger og den kjente intellektuelle Hans Magnus Enzensberger tvunget i uniform av nazistene.

Det Grass nå forteller i selvbiografien, er likevel en noe annen historie. Han var allerede som 15-årig et begeistret Hitler Jugend-medlem som selv frivillig meldte seg til tjeneste i ubåt. To år senere ble han innkalt. I 1944 hadde tyske ubåter imidlertid ikke bruk for flere unge menn, og Grass ble i stedet sendt til eliteenheten Waffen-SS i Dresden. Etter det mislykkede attentatforsøket på Hitler 20. juli 1944 tok Waffen-SS imot alt hva de kunne få av rekrutter, uavhengig av egnethet. Tiden var knapp, og derfor fikk Günter Grass heller ikke den SS-tatovering som inntil da hadde vært truppens kjennemerke. Men han bar den karakteristiske SS-uniformen.

Trodde det ikke

På spørsmålet fra FAZ om han ikke var klar over hvilken angst SS-uniformen ble forbundet med, svarer Grass at han ganske visst var klar over at Waffen-SS var en slags eliteenhet med høye tapstall, men at han først ble bevisst SS-merkets symbolske betydning, da en overordnet i krigens siste dager befalte ham å skifte uniform.

- Jeg var ikke klar over at jeg var i livsfare. Derfor kunne jeg heller ikke tro mine egne øyne, da jeg så bildene fra konsentrasjonsleirene. Den slags kunne tyskere aldri har gjort, umulig, tenkte jeg!

Det var et sjokk for ham i 1946, da den tidligere lederen av Hitler-Jugend, Baldur von Schirach, under Nürnberg-prosessen innrømmet at forbrytelsene hadde funnet sted. Først da ble Grass overbevist.

Grass forteller i intervjuet åpenhjertig om sin ungdommelige begeistring for Hitler-Jugend.

- Man glemmer lett hvor utspekulert og moderne Hitler-Jugend var, sier Grass.

- Hitlers grunnsetning om at de unge må ledes av litt eldre unge viste seg å være uhyre effektiv. Min fanefører var en herlig type. Vi anså oss selv for å være bedre enn andre.

Fascinasjonen for nazismen, som Grass blant annet har beskrevet så mesterlig i romanen «Blikktrommen», kan med andre ord vise seg å være mer selvbiografisk enn hittil antatt.

Ingen objektiv skyld

I den lange samtalen med FAZ reflekterer forfatteren forbausende lite over de kommende reaksjoner på denne avsløringen.

Men det er all grunn til å forvente det verste. Samtalen vil helt sikkert bli lest med meget kritiske blikk i diverse tyske redaksjoner. Grass' forhold til pressen og den toneangivende litteraturkritikk i Tyskland har i mange år vært direkte anstrengt. Kjenner man den tyske sans for skadefryd riktig, er det sikkert mange som gleder seg over at Grass nå sparker seg selv ned fra den moralske pidestall han så møysommelig har plassert seg på.

Som det påpekes av FAZ-redaktøren Schirrmacher i en lederkommentar i samme avis, kunne vel ingen romanforfatter ha uttenkt et slik ironisk poeng. Den store tyske etterkrigsfortellingen som har handlet om skyld og skam, om medløpere, gjerningsmenn og ofre, den avsluttes nå med at selveste Günter Grass kommer med bekjennelsen: Også jeg har tiet for lenge.

Det handler selvsagt ikke om Grass' objektive skyld eller forbrytelse. Forfatteren var tross alt bare 17 år gammel ved krigens slutt, og han har aldri forsøkt å fremstå som en motstandsmann eller antinazist. Men djevelen skjuler seg i detaljene, som tyskerne sier. Vantro vil hans mange lesere spørre seg hvorfor den ellers så modige Grass måtte tie så lenge.

Salgsmessig er det vanskelig å forestille seg en mer effektiv måte å lansere en bok på, men det spørs nok om ikke denne avsløringen vil komme til å etterlate et stygg flekk på Grass' omdømme, et merke like fælt som den SS-tatoveringen han aldri fikk.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.36
Tirsdag 23. oktober 2018
Å motta saklig kritikk inngår i jobben min som journalist. Men det som skjedde våren 2018, var noe helt annet. Å utsettes for en mobb er ufyselig. Å utsettes for hat er forferdelig. Å mobbes av ukjente mennesker som...
Tirsdag 23. oktober 2018
Svenske medier har ikke vært selvkritiske nok etter sine «ekstreme» metoo-saker, sier SVT-sjef.
Mandag 22. oktober 2018
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.