Lørdag 8. juli 2006
Palestinsk helsetjeneste nær sammenbrudd, mener norsk lege:
– Et folk tvunget i kne
Først forsvant pengene. Så kom veisperringene tilbake. Flere og flere pasienter døde i mangel på elementær helsehjelp. Og så – så kom de israelske bombene.

Siden angrepet mot Gazastripa startet forrige uke, er 40 «militante» palestinere drept i kamper med Israel, opplyste den israelske generalløytnanten Dab Halutz til israelsk radio i går, ifølge NTB.

Men allerede før krigstilstandene som nå hersker på Gazastripa, var palestinerne i området hardt rammet av den økonomiske blokaden vestlige land har satt i gang mot palestinske selvstyremyndigheter.

Lege Mads Gilbert fra Tromsø og sykepleier Anna Mørseth fra Trondheim kom i går til Gaza by. Helseteamet fra Palestinakomiteen har ventet i fem døgn på å få slippe inn på den hardt prøvede Gazastripa.

– Det at vi må vente i fem døgn for å komme inn, sier noe om den israelske politikken med å hindre humanitær hjelp, og hvordan okkupasjonsmakten skalter og valter med halvannen million mennesker, sier Gilbert.

Mens de ventet, besøkte de to helsearbeiderne Makassed-sykehuset i Øst-Jerusalem og møtte ledelsen i Palestinske Røde Halvmåne i Ramallah på Vestbredden.

De hadde få gode nyheter å komme med.

Må få penger

– Direktøren på Makassed fortalte at han ikke hadde kunnet betale lønninger til sine ansatte på tre måneder, slik at folk i praksis jobber gratis. Personalet har også kjempeproblemer med å komme seg på jobb, på grunn av israelske veisperringer, sier legen.

Dermed er helsetilstanden til den kronisk syke delen av befolkningen kraftig forverret både i Gaza og på Vestbredden, på grunn av boikotten:

– Mange dør på grunn av manglene i helsevesenet, for eksempel nyrepasienter. Her har norske myndigheter et tungt ansvar, siden de har støttet opp om boikotten av selvstyremyndighetene.

Gilbert mener det beste som kan gjøres er å sørge for at selvstyremyndighetene får penger.

– Det er en skam for det internasjonale samfunnet at et lovlig valgt folkestyre utsettes for dette. Et helt folk er tvunget i kne som følge av den økonomisk blokaden. Og folk her ble veldig overrasket og skuffet over at Norge ble med på dette, og etter deres mening bidro til å legitimere boikotten.

Bryter Genévekonvensjonen

Gilbert markerer et trist 25-årsjubileum med denne reisen til Palestina. I juli 1981 deltok han på Palestinakomiteens første helseteam til palestinerne, til Beirut.

– Forholdene er verre enn noen gang. Palestinerne er blide og gjestfrie, som alltid, men det hviler et dypt alvor over Gaza. Vi ser spor av fattigdom på ett helt nytt nivå. Allerede før Israels innmarsj levde 78 prosent under fattigdomsgrensen. Nå har det gått fra ille til håpløst, sier legen:

Han peker på at Israel har rasert vannverk, det viktigste kraftverket, flere broer. De mest påtrengende behovene nå er å sikre vann, brennstoff og elektrisitet, og å få kloakksystemenet til å fungere igjen.

– De allerede marginale ressursene i helsesektoren må ta vare på de mange sårede det siste døgnet. Jeg er dypt imponert over moralen og innsatsviljen til våre palestinske kolleger, som i Røde Halvmåne, sier Gilbert.

Han mener det som skjer, er klare brudd på første, andre og tredje artikkel i Genévekonvensjonen.

– Israel bryter reglene for beskyttelse av sivilbefolkningen, beskyttelse av humanitær innsats, og kravet om proporsjonalitet i spørsmålet om gjengjeldelse. Palestinerne sier bittert at «Nå vet vi det, én israeler er verdt 1,4 millioner palestinerne».

– Norge har medansvar

Gilbert får støtte i sin sterke oppfordring fra Palestinakomiteens leder Øyvind Sagedal. Komiteen har sendt et åpent brev til den norske regjering og bedt dem om å gå sammen med andre internasjonale aktører for å legge press på Israel for å få dem til å avslutte aksjonene i Gaza.

– Den norske regjeringen må også umiddelbart sørge for å overføre bevilgede penger til palestinerne. Boikotten av den palestinske regjeringen er uhørt, sier Sagedal.

Han understreker at slik situasjonen er nå, er det umiddelbar humanitær krisehjelp palestinerne trenger mest.

– Men det de først og fremst trenger er internasjonal støtte og anerkjennelse av sine lovlig valgte representanter, og av kampen for en rettferdig og demokratisk løsning på Palestina-konflikten, sier Sagedal, som mener kravet om å anerkjenne Israel er et krav om å bøye nakken.

– Når Norge støtter boikotten av palestinernes lovlig valgte representanter, er Norge med på å undergrave legitimiteten til regjeringen, og gjør det lettere for Israel å drive sin likvidasjonspolitikk. Norge har dermed et medansvar i det som skjer, sier Sagedal.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.36
Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Torsdag 19. september 2019
HJELP: Høyreekstreme Avigdor Liebermann sitter med de beste kortene i den fastlåste regjeringskabalen i Israel.
Onsdag 18. september 2019
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?
Tirsdag 17. september 2019
OLJE-STRID: Hvem angrep oljeanlegget i Saudi-Arabia? Eskaleringen mellom USA og Iran «kan ende i direkte konflikt», sier Iran-analytiker.
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.
Tirsdag 10. september 2019
FORSMAK: Hvor skal klimaflyktninger dra hen? På Bahamas sliter tusenvis av overlevende med å flykte fra katastrofen.