Fredag 16. juni 2006
Lager porno med kvinneblikk
Anna Span og Erica Lust lager porno for kvinner. Men hvis porno tvinges til å være politisk korrekt blir det usexy, mener de.

Må erotiske fantasier som spiller på maktforhold mellom kvinner og menn, avvises i likestillingens navn? Nei, mener Erica Lust og Anna Span, to unge, kvinnelige pornoregissører. De vil lage porno fra kvinners perspektiv, men mener det er umulig å tvinge sex inn i politisk korrekte rammer – da blir den usexy.

Lust og Span er i Oslo i forbindelse med Heteroseksualitetskonferansen ved Universitetet i Oslo. En av initiativtakerne er litteraturviter og pornoforsker Anne Sæbø. Hun stiller spørsmålet om det er språket vi har for å snakke om seksualitet, som er befengt av en patriarkalsk arv, og mener jenters kåthet vekker harme i det norske samfunnet.

I denne situasjonen kan feministisk pornografi være frigjørende for kvinners seksualitet, mener Sæbø, som har både Anna Span og Erica Lust på plakaten når hun i kveld viser klipp fra feministisk porno.

For Erica Lust hører makt og sex tett sammen, men at hvem som har makten i en seksuell relasjon varierer – også i porno.

Indie-porno

– Jeg kaller filmen min indie-porno, sier Lust til Klassekampen.

29-åringen er opprinnelig fra Sverige, men holder til i Barcelona. Hun er fersk i bransjen, med kortfilmen «Good Girl» som eneste produksjon. Der har hun skrevet manus, filmet, regissert, klippet og finansiert selv. Denne uavhengigheten mener hun har skapt en ny porno-sjanger.

– Porno er en filmsjanger. Den inneholder alltid eksplisitt sex, og meningen er at man skal bli opphisset. Men innenfor de rammene finnes det alle mulige sjangere, forklarer hun.

Selv var hun lei av porno som hun ikke følte at hun kunne identifisere seg med: Det er så mange barbiedukker og feite, skallete menn i den tradisjonelle pornoen, sier hun.

I tillegg irriterte hun seg over dårlig filming og lyssetting, og ensartede skuespillere.

– Vi er en ny generasjon kvinner med en mer åpen seksualitet, men pornoindustrien reflekterer ikke det. Jeg er en helt vanlig jente, og jeg ville ha den virkeligheten inn slik at unge jenter kan forholde seg til filmene mine, sier Lust.

I «Good Girl» inviterer ei blyg jente pizzabudet inn, og bryter sammen med ham ut av tilværelsen som snill jente.

Erfaren

Anna Span har med sine 34 år rukket å bli en ringrev i bransjen; siden 1998 har hun laget nærmere 40 filmer, og solgte 55.000 kopier i fjor – bare i England. Span lager to typer filmer: fantasibaserte, for eksempel om leger og pasienter på sykehus; og filmer som hun sier handler om «trendy mennesker som har sex i trendy leiligheter».

Da Span begynte å lage porno, var hun opptatt av å få fram at filmene var for kvinner. Men selv om det fremdeles er flest kvinner som kjøper filmene hennes, slår hun an også hos menn.

– Det er ikke porno for kvinner, men fra en kvinnes perspektiv, sier hun.

Sjalu, ikke sint

Både Lust og Span er høyt utdannede: Lust har en master i stasvitenskap fra Universitetet i Lund, hvor hun spesialiserte seg innen feministisk teori og seksualitets- og kjønnsforskning.

Anna Spans masteroppgave fra designskolen St. Martins i London hadde tittelen «Mot en ny pornografi», og i oppgaven prøver hun å finne ut hvilken effekt et kvinnelig blikk ville hatt. Konklusjonen er at pornografien er underutviklet og underutforsket som filmsjanger.

Span forteller at hun selv var aktiv pornomotstander fram til midten av 1980-tallet. Fram til det hadde kvinnebevegelsen ikke problematisert pornomotstanden, men nå delte spørsmålet bevegelsen i to.

– Jeg gikk nedover i Londons red light district, og var forbanna på det jeg så rundt meg. Men så skjønte jeg at jeg egentlig ikke var sint – jeg var sjalu. Enten kunne jeg lukke øynene og fortsatt være sint, ellers kunne jeg gjøre noe for at kvinner også skulle få et tilbud, sier hun.

Dermed ble Span Storbritannias første kvinnelige pornoregissør. I sine filmer er Span opptatt av kameravinkler: I tradisjonell porno laget av og for menn, dominerer det mannlige blikket – kvinnens synsvinkel får sjelden rom.

– Tradisjonelt er ingen kameraer rettet mot mannen, forklarer hun.

I tillegg er Span opptatt av at modellene i filmen skal passe med historien; handler det om en 40 år gammel kvinne, skal ikke modellen være 18.

Endrer bransjen

Lust og Span legger stor vekt på historien og relasjonen mellom skuespillerne i sine filmer. Det er rom for humor og tabber, og lyssettingen er ikke klinisk som i mange tradisjonelle filmer.

De to er på det rene med at kvinnesaken ikke står særlig sterkt i pornoens verden. Maktforholdet mellom kvinner og menn er skjevt innen bransjen, som i resten av samfunnet, men Lust mener ikke dette er et argument for ikke å lage porno.

– Pornoindustrien trenger unge, kreative mennesker. Og ikke minst unge menn som tør tenke annerledes, sier Lust, som mener tradisjonell porno bommer på menn med et mer nyansert syn på kvinner og seksualitet.

– Mennene i pornoindustrien er ikke alltid de skarpeste, kommenterer Span, og Lust legger til at de fleste er «pimps»: de er i bransjen for å få se og ha sex. Flertallet av kvinnene som regisserer porno, er tidligere pornostjerner, og med noen få unntak bidrar de ikke med noe mer til produksjonen enn navnet sitt – som en hjelp i markedsføringen av filmen. De endrer ikke på perspektivene eller karakterene i filmen.

Jentene skiller også skarpt mellom pornoindustrien og ulovlige former for handel med sex og kvinnekropper.

– Det er ikke sånn at jeg synes det er OK med trafficking fordi jeg er i pornoindustrien. Det er skarpt adskilt og har ingenting med hverandre å gjøre, understreker Anna Span.

– Ofte blir vi satt i en bås med alt som er negativt: Sex, dop, vold og menneskehandel - det omtales som om det var én ting. Men sex er en ting, overgrep er noe annet, sier Erica Lust.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Mandag 16. desember 2019
Norske forfattere tjener stadig mer penger på andre oppdrag enn skriving. – Jeg har hatt over 100 foredrag om min siste bok, sier forfatter Demian Vitanza.
Lørdag 14. desember 2019
Aps tidligere kulturminister Trond Giske mener politikere har en naturlig plass i styrene til kulturinstitusjoner. Teater­forening frykter rollekonflikt.
Fredag 13. desember 2019
Teatersjef Kristian Seltun mener det er viktigere at kulturens styreledere kan økonomi enn kultur. Han vil heller kaste politikere ut av styrerommet.
Torsdag 12. desember 2019
Bare tre av styre­lederne for 37 av de største kultur­institusjonene våre er hentet fra kultur­livet. – Problematisk tendens, mener regissør og utvalgsleder.
Onsdag 11. desember 2019
Gloria forlag sliter med å tjene penger etter skilsmissen fra Petter Stordalens forlagsfamilie. – Vi har vært uheldige, sier forlagssjef Anne Gaathaug.
Mandag 9. desember 2019
I dag blir det klart om Cissi Wallin hadde lov til å navngi sin påståtte overgriper til 30.000 følgere. Advokat Jon Wessel-Aas råder kvinner til å begrense hvor mange de betror seg til.
Lørdag 7. desember 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.