Fredag 5. mai 2006
– Virker som en rein glipp
Norsk Kulturråd foreslår å halvere innkjøpet av lyrikk, basert på utlånstall fra bibliotekene. – Helt feil grunnlag for kulturpolitikk, mener konsulent Knut Oterholm ved Deichmanske bibliotek.

I går ble det kjent at Norsk Kulturråd har sendt en e-post til norske forlag, der de ifølge NRKs Kulturnytt vil «forhøre seg om mulighetene for» å halvere den eksisterende innkjøpsordningen for norsk lyrikk.

En av årsakene til kuttforslaget er den nokså labre utlånsstatistikken sjangeren kan vise til på store norske biblioteker. Tallene viser at for eksempel Deichmanske bibliotek i Oslo, som er det biblioteket med høyest andel utlånte diktsamlinger, på en gitt dag seint i 2005, ikke hadde mer enn 15 prosent av lyrikktitlene for året utlånt. Altså var 96 av 640 titler utlånt, mens 544 fortsatt samlet støv på hylla.

Men Knut Oterholm, litteraturkonsulent på Deichmanske bibliotek i Oslo, avviser at utlånstall sier noe om behovet for å kjøpe inn norsk lyrikk til for eksempel biblioteker.

Fanger ikke opp

– Jeg syns det blir feil å legge utlånstall grunn for kulturpolitikk. Særlig utlånstall for lyrikk, da disse ikke fanger opp bruken av lyrikken på biblioteket. Dikt blir også lest på lesesalen, ved bordene, og satt tilbake på hylla. Og hvorfor gå ensidig løs på lyrikken? Det finnes en god del kortprosa og smale romaner som ikke akkurat har skyhøye utlånstall. Det virker ikke som om Kulturrådet har tenkt særlig prinsipielt her, sier Oterholm til Klassekampen.

– Det er dessuten spesielt å bruke statistikk fra én tilfeldig dag på fjoråret som grunnlag for et såpass radikalt forslag. Det virker egentlig mer som en glipp enn noe annet. Tall og statistikker fanger klarer ikke å fange opp bibliotekets vesen som møteplass for mennesker, der noe formidles.

Kommersialisme

Det er videre ikke vanskelig, mener Oterholm, å lese Kulturrådets forslag inn i en større samfunnsmessig sammenheng, med et stadig økende kommersielt press på kulturformidlere:

– Fra et biblioteksperspektiv handler dette om to ting: formidling og distribusjon. Men med dette forslaget vil jo Kulturrådet halvere tilgjengeligheten av lyrikk, som gjør formidling av bredde mulig!

Det er helt parallelt til trenden i norske bokhandlere mot større ensretting av utvalget på bekostning av såkalt smal litteratur som for eksempel lyrikk.

– Sist jeg var innom min lokale Ark-butikk og spurte etter lyrikk fra 2006, hadde de ikke tatt inn noe. Og om Kulturrådet tenker at bibliotekene skal gå samme vei, er det forholdsvis dårlig kulturpolitikk. Hvis bibliotekene skal bli like bokhandlerne, er det ikke lenger noe mening med bibliotekene.

Sentralisering?

I Kulturrådets åpne brev til forlagene spør rådet blant annet: «Betyr det noe for holdningen til forslaget om færre, men større bibliotek kan gjøre mer for den enkelte tittel?».

Oterholm reagerer på det han mener er Kulturrådets underliggende premiss om sentralisering av utlånstilbudet.

– At bare hoved- og fylkesbibliotek, men ikke de små lokale, skal ha lyrikk i hyllene, vil forsterke markedstendensen ellers.

– Jobber bibliotekene godt nok med distribusjon av lyrikken?

– Det er det vanskelig for meg å si noe generelt om, men biblioteket må alltid ha fokus på formidling, og tenke formidling i nye former. Dette er et viktig kulturelt arbeid nasjonalt hvor biblioteket bør og skal være en bidragsyter.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.
Torsdag 10. januar 2019
Nationaltheatret kan få overta Munch­museets lokaler på Tøyen, forutsatt at nær­miljøet blir inkludert. – Føringene tas imot med åpne armer, sier teater­sjef Hanne Tømta.
Onsdag 9. januar 2019
I fjor sommer ble en ansatt ved Teaterhøgskolen i Oslo «frikjent» for påstander om seksuell trakassering. 18. desember ble mannen likevel oppsagt på grunnlag av nye varsler.
Tirsdag 8. januar 2019
Forlaget Capitana boikotter Dagens Næringsliv etter varselet om at avisa vil legge ned kulturanmelderiet.
Mandag 7. januar 2019
NS-dommarane i Høgsterett er stempla som politiske lakeiar, men ei ny bok finn at dei var meir bundne til rettstradisjonen.
Lørdag 5. januar 2019
De sender ikke reklame og knapt musikk. De satser heller på den gode samtalen. Men hva med faktasjekken? Radio24syv er Danmarks nye medie­darling.