Onsdag 3. mai 2006
Papir-aksjon for døve ører
Norske oversettere aksjonerer nå mot norske forlag ved å levere sine manus på papir. Men Forleggerforeningen vil ikke øke oversetternes honorar i takt med lønnsveksten ellers i samfunnet.

Han brukte neppe skrivemaskin, oversetter Arne-Carsten Carlsen, da han nylig oversatte Anthony Beevors «Kampen om Spania» til norsk. Men i går var han en av flere oversettere som gjennom Oversetteraksjonen 2006 demonstrerte i duskregnet på Sehesteds plass – mellom forlagene Gyldendal og Aschehougs lokaler – ved å klapre på medbrakt skrivemaskin.

For så gammeldags er avtalen mellom dem selv og norske forlag, mener oversetterne, at de har sakket akterut i lønnskampen: Derfor må oversetterhonorarene justeres i takt med lønnsveksten til andre yrkesgrupper. Ellers frykter oversetterne at få unge vil våge å satse på yrket, og at kvaliteten på oversettelsene skal ofres for å øke effektiviteten.

– Foreldet avtale

Siden 1972 har ordlyden i kontrakten vært at oversetterne skal levere «trykkferdig og lett leselig manuskript i maskinskrevet stand». Fra og med i går leverer derfor oversetterne manuskriptene sine på gamlemåten: som en bunke maskinskrevet papir.

Leder for oversetteraksjonen Oddrun Remvik overrakte et manus i pent pakket gråpapir til leder i Den norske Forleggerforening Geir Berdahl.

– Vi vil ha et seriøst tilbud som gjør at norske oversettere kan leve av å oversette bøker. Så skal forleggerne få verdens beste bøker på verdens beste norsk, sa Remvik.

Brudd

Forhandlingene om en normalkontrakt mellom oversetterne og Den norske Forleggerforening brøt sammen 1. april. Siden den forrige kontrakten ble sagt opp i 2000, har forhandlingene ifølge oversetterne gått sakte.

Aksjonsleder Remvik mener argumentet til forleggerne om at det ikke er penger å tjene på oversatt litteratur er for svakt:

– Det selges flere titler, og salgstallene øker. Kom ikke å si at det ikke er penger å tjene på dette.

Kravet fra oversetterne er å bli behandlet som profesjonelle utøvere av et fag, og ikke som det de kaller en «salderingspost på forlagsbudsjettene».

Etter den gamle normalavtalen justeres honorarene etter konsumprisindeksen, noe som oversetterne mener gjør at de blir hengende etter velstandsutviklingen i resten av befolkningen. Klassekampen skrev forrige uke at honoraret for det oversetterne selv mener er et forsvarlig årsverk ligger rett over 200.000 kroner.

Justeringen av honoraret etter konsumprisindeksen førte til et løft i 1991, og et i 2000. Men det holder ikke, mener Oversetteraksjonen.

– Noe av problemet er at vi får slike løft en gang iblant, for så å bli hengende etter andre yrkesgrupper. Hvis forlagene hadde akseptert å justere honorarene i tråd med lønnsveksten i andre yrker ville vi sluppet oversetteraksjoner hvert 15. år, understreker Oddrun Remvik.

Som ofre

– Oversetterne framstiller seg som ofre. Men de tar ikke med de andre inntektene de faktisk har, sier leder i Den norske Forleggerforening, Geir Berdahl.

Han trekker fram at oversetteren av en bok som kommer i bokklubb, får 50 prosent av oversetterhonoraret som tillegg, og at oversetterne tjener ekstra på de oversatte bøkene som kommer inn under Kulturrådets innkjøpsordning. I tillegg finnes det stipender.

– Vi var enige om at honorarene skulle justeres i takt med konsumprisindeksen. Det er oversetterne som har ombestemt seg, sier han.

Berdahl var i går knapp i sitt svar til oversetterne, men sa det viktigste nå var å finne fram til konstruktive løsninger. Han lar seg ikke vippe av pinnen av oversetternes stunt.

– Dette betyr bare at vi må sette bøkene selv. Det er flere forfattere, for eksempel Dag Solstad, som leverer på papir. Dette klarer vi, sier han.

Det skal være styremøte i Forleggerforeningen i slutten av måneden, og Berdahl har ikke ambisjoner om å kalle inn til noe ekstraordinært møte for å finne en løsning på situasjonen. Han understreker at Norge er et lite språksamfunn, noe som kan bidra til å gjøre oversettelser mindre lønnsomme for norske forlag.

Remvik i Oversetteraksjonen sier Berdahl har rett i at enkelte oversettere har inntekter fra bokklubb og stipender.

– Men stipendene er gjennomsnittlig på 7-10.000 kroner, og er ment til faglig oppdatering og reiser. Og det er så få som kommer i bokklubb, at det ikke kan regnes som en ekstra inntekt for flertallet av oversetterne, sier hun.

Argumenter om at norske forlag presses fra flere hold som Berdahl kom med i Klassekampen i forrige uke mener hun heller ikke holder vann.

– Det er klart det er penger i norsk forlagsøkonomi i dag, det ser da alle, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».