I kveld går en dansk mann på scenen i Stavanger for å synge om kapitalisme og kjærlighetssorg. Han skal også lese fra biografien om Claus Beck-Nielsen; en mann som levde sammen med kone og barn helt til det politiske og eksistensielle tok fullstendig overhånd – og han forsvant.

Forfatteren Claus Beck-Nielsen gikk ut på gata og lot som om han hadde hukommelsestap og manglet personnummer. Slik gikk han rundt, på leting etter et nytt nummer, men møtte et sosialt byråkrati som ga han beskjeden: Du eksisterer ikke. Det tok han bokstavelig.

Claus Beck-Nielsen er nå erklært død, og mannen som går på scenen, foretrekker å kalles «forvalteren» av Das Beckwærks produksjoner. Den består blant annet av en nyinnspilt CD med melankolske sanger, foruten boka «Claus Beck-Nielsen (1963–2001) – en biografi».

Boka har Oktober forlag nå sendt ut på gata i norsk oversettelse av Hanne Ørstavik, og norske medier står og tripper i kø for å snakke med han som nå forvalter Beck-Nielsens livshistorie. I går kveld var han på TV-skjermene på NRKs Store Studio, og i løpet av uka er det turné i Stavanger, Bergen og Oslo.

– TV er et hastig medium, man må passe seg. Men i verket er det en vilje til å gå ut i verden, sier dansken om det å stille opp på TV for å fortelle om et spesielt litterært prosjekt.

Gjennomslag

Men hva skjer når du går ut på gata uten forsvarsverk og uten formalia? For Claus Beck-Nielsen endte det tragisk, han gikk gjennom en skilsmisse, og erklærte seg også for død. Det gjorde han i boka «Selvudslettelser», og biografien forteller historien om en forfatter og et menneske det gikk galt for. Men noe øvelse i grenseoverskridelse er det ikke:

– Overskridelse er ikke lenger avantgardens kjennetegn, men markedets. Samfunnet vårt respekterer ikke lenger noen grenser. Derfor er Claus Beck-Nielsens tragedie en tidstypisk tragedie.

Den innsikten har Das Beckwærk sendt ut i pop-format, på albumet «The European Dream Scream». Der synges det trist over en kassegitar, slik det antagelig vil bli gjort på scenen i Stavanger i kveld: «Jeg finder ikke noget sted uden for Imperiet / Det er ikke længere noget sted uden for Imperiet».

Allmennmenneskelig

Oppmerksomheten ved den norske utgivelsen mener han ligger i verket, siden den har en allmennmenneskelig historie i seg:

– Man kan jo se det som at boka har bred appell, bare at den større offentligheten oppdager det først nå.

Boka er ikke adskilt fra noen bred offentlighet, heller ikke samfunnet, understrekes det:

– I en liten sirkel er individet, og kroppen, og familien. I en annen sirkel er samfunnet, både de hjemløse og de etablerte. Og i en annen sirkel er verdenssamfunnet. Det går ikke å skille de tingene.

Historien om Claus Beck-Nielsens liv har fått gjennomslag også i hjemlandet. Men hva slags?

– Akademikere kan gå noe kynisk til verks. Men man må ta med den personlige historien som ligger i boka. Det er en sørgelig historie, boka forteller om noe som går i stykker mellom to mennesker.