Tirsdag 25. april 2006
Pakistans slaver
På den pakistanske landsbygda jobber fortsatt hele familier for godseiere under slaverilignende forhold.

Mellom en halv og en million pakistanere lever i et slaverilignende forhold til sin arbeidsgiver. De er ikke ansatt, og får ikke normal lønn. De mottar en sum penger for et avtalt arbeid. De fleste av dem kommer i et gjeldsforhold til arbeidsgiver, og blir dermed bundet til godseieren med hele sin familie.

Betegnelsen på slike slaverilignende arbeidsforhold er «bonded labour». Rundt 9,5 millioner mennesker er ofre for dette. De fleste bor i India, men man regner med at mellom en halv og en million ofre bor i Pakistan.

Offisielt avskaffet landet «bonded labour» i 1992, men slaveriet økte i ly av loven, som knapt noen landsens politimann kjenner til.

Kulturelt «æresdrap»

Ghulam Fatima fra organisasjonen APBMU (All Pakistan Bhatta Mazdoor Union/Pakistans union for regelfestet arbeid) arbeider mot «bonded labour». Hun trekker fram noen eksempler på saker organisasjonen jobber med:

* Ajomal Ghulam, en ungdom i attenårsalderen, ble regelrett kidnappet og sperret inne av arbeidsgiveren i Kasure, nær Lahore. Familien hadde gjeld til ham. Ingen bønner hjalp, og moren Shahnaz ble så desperat at hun tilbød seg å selge en nyre for å få gutten ut.

* Fire unge menn i Chiniot: Riaz, Riazat, Jamil og Waqir, ble kidnappet av sin godseier etter en uoverenstemmelse, og sperret inne på ukjent sted. De ble slått, mishandlet og alt hår på hodet og i ansiktet ble skåret bort – en form for kulturelt «æresdrap»

* I Gujrat er 27 personer blitt sperret inne av godseier og den lokale nazim (ordfører) Fateh Mohammed. Han har suverent oversett et påbud fra Lahores høyeste domstol om å sette dem fri. Politiet er på hans side, og forsøk fra domstolen på å få de 27 løs, førte til væpnet motstand.

I de to første tilfellene ble de kidnappede sluppet fri, mye takket være aktiv inngripen fra Ghulam Fatima og hennes organisasjon. Men politiet aksepterer ingen anmeldelse. I det siste tilfellet kom saken opp i retten igjen mandag 27. mars.

– Visste ikke jeg hadde lov

Mursteinsproduksjon i Pakistan er den bransjen hvor det er mest «bonded labour». Bare 10 prosent av de 5-6000 mursteinsprodusentene i landet er registrert hos myndighetene. Resten driver uregistrert. I mange tilfeller bor hele familien til mursteinsarbeideren i en jordhytte ved produksjonsstedet fordi de ikke har råd til transport, og tvinges til ulønnet arbeid for eieren. Samlet lønn for en dags arbeid kan være helt ned i 78 rupees – 8,50 per familie.

Mange pakistanske organisasjoner og fagforeninger har tatt opp kampen mot «bonded labour». Tidligere kjøpte veldedige organisasjoner fri de gjeldsbundne slavene. Men nå har de fleste som jobber med disse sakene gått over til å bruke loven, overtalelse eller de hjelper personene til å flykte.

I. A. Rehman, nestleder i Pakistan Human Rights Commission (PHRC), forteller om en eldre mann på nesten 70 år som en januardag i år bestemte seg for å flykte. Han forlot sin arbeidsgiver og slavedriver og sin gjeld – som han hadde arvet fra sin far.

«Men hvorfor gikk du ikke før,» spurte Rehman. «Jeg visste ikke at jeg hadde lov,» svarte 70-åringen. «Hadde jeg visst det, hadde jeg gått for mange år siden.»

ILO-rapport

Under store deler av seminaret på Verdens Sosiale Forum sto de fire ungdommene bak scenen, dystre med sine skamklipte hoder, og holdt et banner med slagord mot «bonded labour». Både deres sak og andre tilfeller begynner å få spalteplass i pakistanske aviser.

Det mest problematiske med «bonded labour» er nemlig at også den vanlige mann og kvinne på landsbygda tror det skal være sånn. De vet ikke at det er forbudt, og melder følgelig ikke fra. Mange familier er gjennom generasjoner kjent som patheras (mursteins-slaver). På den klassedelte pakistanske landsbygda har det vært sikrest å holde kjeft og passe på sitt. Gjennom målrettet informasjonsarbeid håper man nå på en mentalitetsendring.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Tirsdag 22. januar 2019
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.