Tirsdag 25. april 2006
Pakistans slaver
På den pakistanske landsbygda jobber fortsatt hele familier for godseiere under slaverilignende forhold.

Mellom en halv og en million pakistanere lever i et slaverilignende forhold til sin arbeidsgiver. De er ikke ansatt, og får ikke normal lønn. De mottar en sum penger for et avtalt arbeid. De fleste av dem kommer i et gjeldsforhold til arbeidsgiver, og blir dermed bundet til godseieren med hele sin familie.

Betegnelsen på slike slaverilignende arbeidsforhold er «bonded labour». Rundt 9,5 millioner mennesker er ofre for dette. De fleste bor i India, men man regner med at mellom en halv og en million ofre bor i Pakistan.

Offisielt avskaffet landet «bonded labour» i 1992, men slaveriet økte i ly av loven, som knapt noen landsens politimann kjenner til.

Kulturelt «æresdrap»

Ghulam Fatima fra organisasjonen APBMU (All Pakistan Bhatta Mazdoor Union/Pakistans union for regelfestet arbeid) arbeider mot «bonded labour». Hun trekker fram noen eksempler på saker organisasjonen jobber med:

* Ajomal Ghulam, en ungdom i attenårsalderen, ble regelrett kidnappet og sperret inne av arbeidsgiveren i Kasure, nær Lahore. Familien hadde gjeld til ham. Ingen bønner hjalp, og moren Shahnaz ble så desperat at hun tilbød seg å selge en nyre for å få gutten ut.

* Fire unge menn i Chiniot: Riaz, Riazat, Jamil og Waqir, ble kidnappet av sin godseier etter en uoverenstemmelse, og sperret inne på ukjent sted. De ble slått, mishandlet og alt hår på hodet og i ansiktet ble skåret bort – en form for kulturelt «æresdrap»

* I Gujrat er 27 personer blitt sperret inne av godseier og den lokale nazim (ordfører) Fateh Mohammed. Han har suverent oversett et påbud fra Lahores høyeste domstol om å sette dem fri. Politiet er på hans side, og forsøk fra domstolen på å få de 27 løs, førte til væpnet motstand.

I de to første tilfellene ble de kidnappede sluppet fri, mye takket være aktiv inngripen fra Ghulam Fatima og hennes organisasjon. Men politiet aksepterer ingen anmeldelse. I det siste tilfellet kom saken opp i retten igjen mandag 27. mars.

– Visste ikke jeg hadde lov

Mursteinsproduksjon i Pakistan er den bransjen hvor det er mest «bonded labour». Bare 10 prosent av de 5-6000 mursteinsprodusentene i landet er registrert hos myndighetene. Resten driver uregistrert. I mange tilfeller bor hele familien til mursteinsarbeideren i en jordhytte ved produksjonsstedet fordi de ikke har råd til transport, og tvinges til ulønnet arbeid for eieren. Samlet lønn for en dags arbeid kan være helt ned i 78 rupees – 8,50 per familie.

Mange pakistanske organisasjoner og fagforeninger har tatt opp kampen mot «bonded labour». Tidligere kjøpte veldedige organisasjoner fri de gjeldsbundne slavene. Men nå har de fleste som jobber med disse sakene gått over til å bruke loven, overtalelse eller de hjelper personene til å flykte.

I. A. Rehman, nestleder i Pakistan Human Rights Commission (PHRC), forteller om en eldre mann på nesten 70 år som en januardag i år bestemte seg for å flykte. Han forlot sin arbeidsgiver og slavedriver og sin gjeld – som han hadde arvet fra sin far.

«Men hvorfor gikk du ikke før,» spurte Rehman. «Jeg visste ikke at jeg hadde lov,» svarte 70-åringen. «Hadde jeg visst det, hadde jeg gått for mange år siden.»

ILO-rapport

Under store deler av seminaret på Verdens Sosiale Forum sto de fire ungdommene bak scenen, dystre med sine skamklipte hoder, og holdt et banner med slagord mot «bonded labour». Både deres sak og andre tilfeller begynner å få spalteplass i pakistanske aviser.

Det mest problematiske med «bonded labour» er nemlig at også den vanlige mann og kvinne på landsbygda tror det skal være sånn. De vet ikke at det er forbudt, og melder følgelig ikke fra. Mange familier er gjennom generasjoner kjent som patheras (mursteins-slaver). På den klassedelte pakistanske landsbygda har det vært sikrest å holde kjeft og passe på sitt. Gjennom målrettet informasjonsarbeid håper man nå på en mentalitetsendring.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.
Fredag 10. mai 2019
VALG: Bedre enn fryktet, men verre enn forventet for ANC, viser de første resultatene fra valget i Sør-Afrika onsdag.
Torsdag 9. mai 2019
TVEEGGET SVERD: To nye innvandringsfiendtlige partier skaper kaos på borgerlig side. Det kan være godt nytt for dansk venstreside, men det kan også føre til trøbbel, ifølge valgforsker.
Onsdag 8. mai 2019
VIL HJEM: Regimeskifte eller ikke, Jannyra González drømmer om å en dag samle familien i Venezuela igjen. – For oss handler ikke dette om politikk, men om å overleve, sier hun.