Mandag 24. april 2006
Føler seg oversett
Oversetterne har brutt forhandlingene med Forleggerforeningen. – Skal du betale ned studielån og komme deg inn på boligmarkedet, holder det ikke med 200.000 i året, sier oversetter og litteraturforsker Jon Rognlien.

Norske oversettere er misfornøyde med betalingen de får fra norske forlag. Nå er det brudd i forhandlingene om en ny avtale mellom Den Norske Forleggerforening og de to oversetterforeningene Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Oversetterne skriver i en pressemelding at de i dag må oversette 294 sider mer per år enn for ti år siden, for å oppnå samme årslønn. Lønna for det oversetterne selv mener er et forsvarlig årsverk, ligger like over 200.000 kroner i året.

Siden bruddet i forhandlingene med Forleggerforeningen har det stått stille, og forleggerne mener det nå er oversetterne som må komme på banen med et nytt forslag.

Ga opp

Jon Rognlien er oversetter og litteraturforsker tilknyttet Kader-prosjektet. For et par år siden sluttet han med skjønnlitterær oversettelse, og oversetter nå bare kinofilmer: Betalingen for de skjønnlitterære prosjektene ble for dårlig. Han mener honorarene er for lave, og at dette går ut over kvaliteten på oversetterarbeidet.

– Det er en gjenganger i anmeldelser av oversatt litteratur at «her har det gått for fort», fordi det påpekes feil og mangler. Det er merkelig at forlagene ikke tar dette innover seg, sier Rognlien.

Han mener oversetting er en type jobb der kvantitet og kvalitet er knyttet tett sammen; man kan ikke sette opp produksjonshastigheten uten at det går utover kvaliteten på produktet. Og med dagens satser føler mange oversettere at det er nødvendig å sette opp tempoet for å få det til å gå rundt.

Henger etter

Oversetternes honorar har blitt justert i forhold til konsumprisindeksen, men i forhold til lønnsveksten hos andre yrkesgrupper henger de etter.

– Skal du betale ned studielån og komme deg inn på boligmarkedet holder det ikke med 200.000 kroner i årslønn, sier Rognlien.

Han mener det er uholdbart at oversetterne subsidierer store, kommersielle forlag gjennom å jobbe billig.

– Forlagsverden klarer ikke bestemme seg. Hvis vi oversettere er kunstnere, skal vi ha opphavsrett og royalty. Hvis ikke, skal vi ha skikkelig betaling, sier han.

Rognlien mener dårlige økonomiske vilkår bidrar til at få unge tør å satse på oversetteryrket.

– I Norsk Oversetterforening er gjennomsnittsalderen 62 år, og svært mange som prøver seg på oversetteryrket, er bare innom i noen få år. Jeg vil ikke jobbe for norske forlag, for forholdene er for dårlige, sier han.

Presses

Geir Berdahl er leder i Den Norske Forleggerforeningen og forlagssjef i Oktober. Han mener det vil være vanskelig å møte oversetternes krav om bedre betaling.

– Gode utenlandske romaner selger som regel bare 2-600 eksemplarer, og kommer vi over 1000 eksemplarer, er vi lykkelige, sier han.

Han forteller at Oktober ga ut en bok av Hunter S. Thompson som de tapte 60.000 kroner på, mens en bok av Noam Chomsky førte til 80.000 kroner i tap. Berdahl understreker at det er viktig for forlagene å ha disse bøkene.

– Også er det en del bøker vi tjener mye på, som er lettere å oversette. Men vi mener at betalingen per side er bra, oversetterne i Norge får best betalt i Europa, sier han.

– Blir presset

Likevel sier Berdahl at forleggerne har forståelse for kravene og situasjonen til en del oversettere, men at forleggerne opplever et press fra alle kanter akkurat nå.

– Vi blir pressa av bokhandlerne, av oversetterne og av forfatterne, og i det siste av agentene som selger rettigheter til internasjonal litteratur. Alt kommer på en gang. Vi unner folk å ha det bra, men med oversetternes krav står vi i fare for at de mest utsatte oversettelsene blir rammet, sier han.

Han understreker at de høye prisene for rettighetene til utenlandske bokmanus også handler om at forfatterne skal ha mer penger, ikke bare agentene.

– Kan få konsekvenser

Jon Rognlien mener det ville vært lettere å forholde seg til forlagenes argumentasjon hvis økonomien i den oversatte litteraturen var offentlig tilgjengelig. Berdahl mener en slik offentliggjøring ville være uheldig for det enkelte forlag.

– Det går på konkurransen mellom forlagene, og vil si for mye om hvordan vi driver, sier han.

– Er det viktig for dere forleggere å ha oversettere som stort sett bare jobber med oversettelse?

– Ja, det må vi ha, sier Berdahl, men mener selv han ikke merker noe til problemer verken med antallet oversettere eller med rekruttering av nye til yrket.

– I de 25 årene jeg har vært i forleggerbransjen, er det mange av oversetterne som har vært med hele tida, sier han.

Foreløpig merker ikke forleggerne noe til bruddet i forhandlingene, fordi mange avtaler som er bindende i tiden framover allerede er skrevet.

– Men på sikt kan protestene fra oversetterne få konsekvenser, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.35
Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».